De høye prisene på strøm og energi svir fortsatt for både enkeltpersoner og bedrifter, men for leverandørene av den dyre energien ble 2021 et rekordår helt uten sammenligning. Statkraft, landets suverent største aktør innenfor denne industrien, mer enn doblet omsetningen fra 38 til 83 milliarder kroner. Resultatet økte enda mer ekstremt – fra 3,5 til 16 milliarder kroner – for et selskap som er til stede med 4.800 ansatte i 18 land. Statkraft betalte like mye i skatt – 16 milliarder kroner.
Den samlede omsetningen for landets 20 største energiselskaper ble nesten doblet og økte fra 105 til 208 milliarder kroner. Blant de aller råeste finner vi børsnoterte Fjordkraft – eller Elmera Grup – og Hafslund E-co, men et par av nykommerne blant Norges 500 største bedrifter er også på listen over vekstvinnerne. Akershus Energi økte omsetningen i 2021 med 240 prosent til to milliarder kroner, mens naboen Østfold Energi økte med 220 prosent til 1,1 milliarder.
Akershus Energi hadde også den suverent største økningen på bunnlinjen. Resultatet etter skatt ble nesten tidoblet – fra 64 millioner kroner i 2020 til 625 millioner i 2021.
Hvem kan glede seg over alle disse millionene? Det går nemlig ikke småpenger tilbake til eierne og det offentlige.
– Vi er 100 prosent eid av Viken fylkeskommune, forteller økonomi- og finansdirektør Astri England Garshol i Akershus Energi.
Åtte ganger dyrere strøm
Salgsleddet for selskaper som Akershus Energi og Østfold Energi er strømbørsen Nordpool. Der blir prisene synlige, og der finner vi også forklaringen på de store økningene i omsetningen for kraftselskapene i fjor.
Nordpool er en børs der det hver time i døgnet settes en pris for strømmen basert på de tallene som produsentene har meldt inn og den etterspørselen som sluttkundeleverandørene melder inn. I løpet av ett døgn settes det dermed 24 priser.
I fjor ble disse tallene løftet til stadig nye rekorder.
– Hvis vi summerer opp og lager et gjennomsnitt for hvert enkelt år, var denne prisen historisk lav i 2020. Den har ikke vært lavere på over 20 år, og endte på 9,68 øre pr. kilowatt-time. Det var spotprisen i 2020, da det var mye kraft tilgjengelig og mye vann i magasinene, forklarer administrerende direktør Oddmund Kroken i Østfold Energi.
Men i 2021 snudde alt.
– Da var det tørt og kaldt. I tillegg kom påvirkningen fra Europa, med høy etterspørsel etter kraft og høye priser på CO2 og gass, som påvirker kraftprisen. I sum førte det til at snittprisen i 2021 økte til hele 75,7 øre pr. kilowatt-time. Fra drøye ni til 75 øre blir åtteganger’n i økning. Det er helt ekstremt. Forskjellen på de veldig lave prisene i 2020 og de voldsomt høye i 2021 forklarer det meste av økningen i omsetningen til mange kraftselskaper, sier Kroken.
– Dere har ikke hatt noen selgere ute for å få best mulig priser?
– Nei, vi har ikke tatt på oss finskjorte. Men som vannkraftprodusenter har vi store vannkraftmagasiner. Vårt mål er å disponere vannet best mulig, både slik at Norge har strøm hele året og slik at vi klarer å få best mulig betalt for den strømmen vi produserer.
– Hva med kostnadene for å produsere? Varierer de like mye?
– Nei, for vannkraftverk er produksjonskostnaden pr. kWh relativt stabil fra år til år. Forskjellen i prisene går rett på omsetningen og på resultatet, svarer Kroken.
Til gjengjeld var det i fjor stor forskjell i prisene geografisk i Norge.
– Norge er delt inn i fem prisområder. Vanligvis har prisen vært relativt lik i alle disse, men spesielt fra andre halvår i fjor ble det større og større forskjeller. I enkelte timer har det faktisk vært over hundre ganger forskjell i prisen mellom sør og nord.
– Det er ikke nok kraftlinjer til å frakte strømmen fra nord til sør, og når det samtidig er mye vann i magasinene i nord og lite i sør, slår det ut på prisene. I tillegg slår effekten av koblingen til Europa og europeiske kraftpriser mye sterkere inn i sør enn i nord, sier Kroken.
Hun forteller at det gikk 915 millioner kroner tilbake til det offentlige i form av blant annet inntektsskatt og grunnrenteskatt. Energiselskapene over hele landet har skattesatser som ligger flere hakk over de for vanlige bedrifter, og i tillegg betaler selskapene også for å utnytte elver og fossefall.
– I tillegg er det satt av et utbytte til Viken på 300 millioner kroner. Det vil bli endelig vedtatt på generalforsamlingen i juni, sier Garshol.
Strøm fra Østlandsområdet
Norske energiselskaper er grovt sett delt i to grupper. De som er synlige for sluttkundene i kraft av å være leverandør av strøm i stikkontakten til forbrukere og bedrifter, og de som bare produserer strøm – uten å vite hvem som til slutt kan utnytte den.
Vi har ni heleide vannkraftverk og tolv som vi eier sammen med andre kraftselskaper.Astri England Garshol, Akershus Energi
Akershus Energi tilhører den siste gruppen.
– Vi har ikke noe nett og ingen sluttkunder på strømsiden, sier Garshol. – Vi har derimot sluttkunder på fjernvarmesystemet vårt, og i hovedsak er det borettslag og større offentlige bygg. I øyeblikket kommer ti prosent av omsetningen fra fjernvarme, og den andelen øker. Vi har en stor økning i befolkningen innenfor vårt område, spesielt i Lillestrøm og Lørenskog.
Et av produksjonsanleggene for fjernvarme ligger like ved Åråsen stadion på Lillestrøm, og strømmen fra Akershus Energi er også kortreist.
– Kraftverkene ligger stort sett i det sentrale Østlandsområdet, de fleste av dem langs Glomma, forteller Garshol. – Vi har ni heleide vannkraftverk og tolv som vi eier sammen med andre kraftselskaper. Noe ligger også i Skiens- og Haldensvassdraget, det er de viktigste områdene.
Men det sentrale Østlandsområdet er et underskuddsområde der forbruket av strøm er langt større enn produksjonen.
– Underskuddet øker år for år, derfor er behovet for å øke produksjonen noe av det vi er mest opptatt av. Vi kan gjøre lite med kraftprisen, men vi kan gjøre noe med produksjonen.
– Vi ønsker ikke et prisnivå som er usunt for samfunnet som helhet, men vi ønsker oss heller ikke tilbake til 2020, da strømmen var nesten gratis.
For å øke tilbudet forteller Garshol at Akershus Energi har som mål å utvide produksjonen med en terawatt-time frem mot 2025.
– Det er et ganske hårete mål, innrømmer hun. – Vi skal ikke eie hele den terawatt-timen selv, men bidra til at den blir realisert.
I dag produserer Akershus Energi 2,5 terawatt-time i året.
– I fjor åpnet vi to nye vannkraftverk i samarbeid med Hafslund E-co. Vi har også sterk vekst i fjernvarmen og bygger ut solenergi sammen med partnere.
På toppen av dette er selskapet selvfølgelig også involvert i vindkraft.
– Vi holder på med å bygge ferdig en vindpark som skal stå ferdig i løpet av dette året i Nord-Odal kommune.
– Ingen har lenket seg fast og stoppet den utbyggingen?
– Nei, det har vært noen få protester, men dette er et av prosjektene som er blitt ganske positivt mottatt, sier Garshol. – Dette er ikke et område som er blant de mest betente.
Sikre fiskebestanden
Akershus Energi produserer og sender strømmen ut på nettet uten å vite hvor den ender. Selskapet slipper å ha selgere.
Og det er også begrensede muligheter til å styre tilbudet. Det sørger naturen for.
– Vi er et av kraftselskapene som nesten utelukkende har det vi kaller elvekraft. Da har vi ikke muligheter til å styre vannet på samme måte som kraftprodusenter med store magasiner. Vi produserer kraft med det vannet vi får, og alt det vi produserer går ut på nettet.
– Men det er dammer også i elver?
– Ja, det er for å styre vannet ned i vannveien til turbinen. Det finnes dammer og luker, ikke minst for å sikre minstevannføringen for å opprettholde fiskebestanden i trapper og lignende, forteller Garshol. – Men vi har ikke de store oppdemmede magasinområdene hvor man kan styre hvor mye vann som slippes ned.
– Det er ikke mulig å lagre den strømmen dere produserer?
– Nei, teoretisk kunne man hatt et batteri, men de finnes ikke store nok. Pr. i dag finnes det ingen lagringsteknologi som fungerer til å putte strøm på et varelager.
Med strøm som kommer fra stabile elver som Glomma har Akershus Energi liten mulighet til å påvirke produksjonen.
– Men vi kan øke produksjonen, og det gjør vi også med de finansielle kreftene vi har, sier Garshol.
Strøm over fjellet
Østfold Energi i nabofylket nøt også godt av de høye strømprisene i 2021. Selskapet har vanligvis ligget på en omsetning på mellom 500 og 700 millioner kroner, men i 2020 stupte inntektene helt ned til 344 millioner på grunn av lave priser.
I fjor kom så det store løftet til 1,1 milliarder. Bunnlinjen klarte en enda bedre økning, fra et overskudd på 84 millioner til 292 millioner kroner.
Et overskudd som kommer godt med for eierne også her.
– Alle kommunene i Østfold og Viken fylkeskommune er eiere, med ulike eierbrøker. Vi har en utbyttepolitikk der 65 prosent av resultatet etter skatt går til eierne, mens selskapet får beholde 35 prosent til vekst og utvikling av mer fornybar energi, forteller administrerende direktør Oddmund Kroken.
– Et selskap som Østfold Energi, med mye vannkraft, betaler også veldig mye i skatter og avgifter. Etter 2021 gikk det i alt 730 millioner kroner tilbake til fellesskapet.
Østfold Energi har heller ikke noe eget nett eller strømkunder.
– I 2003 ble vi et rendyrket produksjonsselskap. Men for østfoldingene er det slett ikke snakk om kortreist strøm. Vår hovedproduksjon foregår på Vestlandet, i Lærdal og Årdal.
I Lærdal må vi blant annet sørge for at det alltid er nok vann i elva til laksen.Oddmund Kroken, Østfold Energi
– Slik fungerer energi-Norge?
– Ja, det er historisk betinget. For å sikre strøm til østfoldingene sikret politikerne seg noen fallrettigheter på Vestlandet. Det ble bygd linjer over fjellet for å bringe strømmen tilbake til fylket. I tillegg eier vi selskaper sammen med andre energiselskaper. Et av disse er Siso Energi, som vi eier sammen med Nord-Trøndelag Energiverk, sier Kroken.
– Selger dere alt dere kan av strøm?
– Det er klare begrensninger. I Lærdal må vi blant annet sørge for at det alltid er nok vann i elva til laksen. Det må vi legge inn i våre beregninger. Hvis det blir veldig lite nedbør på våren og sommeren, må vi holde igjen endel vann i magasinene våre slik at vi er sikre på å ha den vannføringen som vi er pålagt av myndighetene. Så svaret er nei, vi kan aldri tømme lageret.
– I Østfold produserer dere ikke noe strøm?
– Jo, vi har også to mindre kraftverk i Ørje og Brekke, i Haldenvassdraget. Men de utgjør en veldig liten del av produksjonen.
Østfold Energi har også fjernvarme og solkraft – og jobber med utvikling av vindkraft. Sammen med Vardar og Glitre Energi eier østfoldingene vindkraftselskapet Zephyr.
– De siste par årene har det vært lite utbygging av vindkraft i Norge som en følge av motstanden og myndighetenes arbeid med nytt regelverk. Derfor jobber Zephyr nå med vindkraft både på land og til havs i Sverige. Dette er langsiktige prosjekter. Østfold Energi har derfor lavere inntekter fra vindkraft nå enn tidligere år, forteller Kroken.
