Jazzpoptrioen Klossmajor slipper debutplate

Nå nipper hun til en kaffekopp på Kaffistova, der hun sitter sammen med sine to kolleger i Klossmajor, Dorothea Økland og Karoline Karlsen.

– Vi lever litt opp til det klossete navnet innimellom, men på en sjarmerende måte, sier Karoline til allmenn latter. 

– Vi skulle spille inn en video forleden, og da hadde Maja gått på en stolpe på Oslo S et par dager før og stilte med tidenes Donald-kul i panna. Personlig synes jeg det er sjarmerende med mennesker som er litt klossete. Som mamma pleier å si: “Selv Claudia Schiffer har en skjønnhetsfeil.”

Klossmajor har nettopp gitt ut sin første plate med den talende tittelen Ordner seg for snille jenter. Den låter ikke klossete i det hele tatt. Det er en høyst original samling sanger ført i pennen av Karoline og arrangert i fellesskap med hennes to vokalkolleger og musikertrioen de har i ryggen med Håvard Ersland på tangenter, Martin Morland på bass og litt gitar og Olav Andreas Abildgaard på trommer.

Her får lytterne servert melodisk popjazz med lekre harmonier og et sløyt og behagelig komp. Det er musikk uten skarpe kanter, men tekstene til Karoline er noe for seg. “Plata har en ærlig og humoristisk tilnærming om forventninger til voksenlivet, kjærlighet og prestasjon i møte med en gjennomgående frykt om at ting ikke går helt som det skal. Men det ordner seg for snille jenter,” sier Karoline i en pressemelding. 

Nå som alle de tre jentene er 27 år gamle, må det derfor være mulig å spørre hvordan voksenlivet har artet seg så langt?

– Oi, oi, oi, hvor mange timer har du? Man lærer jo at tenårene skal være så vanskelige. Det er da du finner ut hvem du er og hva du skal og alt sånt, det er en løsrivelsesprosess. Jeg var helt rolig i tenårene, det var smooth sailing, men plutselig er du tjue, og da er det “Oh shit, hva skjer?”. Da kom tankene om hvem jeg er og hva jeg skal, og det ble en veldig urolig tid. Det er noen år der før du er helt stø. Det er selvfølgelig forskjellig for alle, men jeg tror mange kjenner seg igjen i den følelsen du får i starten av tjueårene. Mye skal falle på plass, med jobb, bosituasjon, venner, kjærlighet, familie og så videre.

Siden 2015

Alle jentene har musikkutdannelse, fra videregående og folkehøgskole, og det var på jazzlinjen ved Fakultetet for utøvende kunstfag i Stavanger at de havnet i samme klasse, der det var de tre som studerte jazzvokal.

– I stedet for å være fiender ble vi kolleger, sier Dorothea.

Maja er også skuespiller, og både Karoline og Dorothea har flere musikalske prosjekter. De har duoprosjektet Hey Love sammen, og Dorothea spiller dessuten i trioen Nothing Personal og har en gryende solokarriere.

– Jeg tror det er fint for musikken at vi gjør mye forskjellig, at det er ting vi kan ta med inn i Klossmajor, sier Karoline og understreker at dette er deres lengstlevende prosjekt som startet tilbake i 2015.

Hun beskriver seg selv som en svamp, som har sugd til seg det hun har hørt av norske tekster og formet det til noe eget, og hun er ikke redd for å si det.

– Jeg har selvfølgelig hørt på deLillos og Kaja Gunnufsen, og No. 4 følte jeg tok det norskspråklige litt tilbake, at det ble greit å høre på igjen som ung etter at det var noen år hvor det ikke var helt innafor. Og jeg har hørt veldig mye på Ravi, som vi har vært så heldige å få jobbe litt med, sier hun og sikter til en spesiell versjon av “Skjønte ikke du var borte” fra debutplaten som kun er utgitt digitalt.

– Jeg synes det er vanskelig å snakke om musikalsk inspirasjon, fortsetter hun. 

– Jeg hører på så sykt mye forskjellig, og så mye rart. Jeg hørte veldig mye på deLillos, Odd Nordstoga og Marit Larsen i oppveksten. Så var det noen år med veldig mye jazz, med Ella Fitzgerald og Chet Baker og sånn, men også Solveig Slettahjell og de norske der. Så er det selvfølgelig å følge med på de som er rundt oss, vår egen omgangskrets med Fieh og Masåva og alle de som er i vårt “kull”, på en måte. Jeg har hørt veldig mye på Valkyrien Allstars også, og på The Real Thing sammen med Bohuslän Bigband. På en eller annen måte blir det popmusikk av det uten at jeg vet hvordan det skjer, sier hun og ler.

– Mye improvisasjon

Hvis Klossmajor kan sies å ha en signatur, er det de tre stemmene til Karoline, Dorothea og Maja som lever side om side og fletter seg i hverandre når det trengs, trestemt eller unisont. Harmoniene er imponerende og velklingende, og i konsertsammenheng er kjemien av “klyp meg i armen, skal si de kan synge”-slaget.

– Det er mye improvisasjon. I begynnelsen improviserte vi til og med på konsert. Det gikk bra noen ganger og andre ganger ikke, men det er fremdeles en veldig improvisatorisk prosess. Det har nok å gjøre med jazzbakgrunnen vår, sier Karoline.

Klossmajor har også markert seg med en tydelig visuell profil, der de poserer i fargerike klær og blomster på omslaget til Ordner seg for snille jenter, med tre helt forskjellige ansiktsuttrykk, satt i scene av fotografen Guro Sommer.

– Musikkbransjen er blitt veldig visuell, sier Karoline. 

– Dette er det første du ser. I sosiale medier er det mange som kun ser bilder og ikke hører musikken, så det er den første sjansen du har til å få folk til å sjekke det ut.

– Det er jo gøy. Med sosiale medier lever vi alle på en måte i to verdener nå, og da er det gøy å bringe noe kult inn i dette, synes Dorothea.

– Vi er kreative mennesker, bekrefter Karoline. 

– Vi liker å jobbe med det visuelle, og ikke bare musikken.