Trapper opp jakten på børssvindlere

“Finanstilsynet har ved flere anledninger observert handel i verdipapirer med liten likviditet som kan fremstå som et forsøk på å påvirke kursen på instrumentet. På denne bakgrunn har vi funnet grunn til å minne verdipapirforetakene om plikten til å påse at markedets integritet ivaretas på beste måte, herunder pliktene som følger av Markedsmisbruksforordningen som trådte i kraft i Norge 1. mars 2021.” 

Samtidig varsler tilsynet i brevet at de fremover vil ha et forsterket fokus på tilsyn med etterlevelse av forbudet mot markedsmanipulasjon. 

Nå intensiveres altså jakten på investorer som prøver å tukle med børskursene, og det må den. For skulle juksemakerne slippe unna Finanstilsynets radar, kan de negative konsekvensene bli vidtrekkende, da Oslo Børs vil kunne få rykte på seg for å være en markedsplass der lovbrytere lett slipper unna. Utenlandsk risikokapital kan dermed bli holdt tilbake, noe som i verste fall vil hindre norske bedrifter tilgang til viktige kapitalkilder. 

Men selv med støtte av den nye Markedsmisbruksforordningen avdekker enn så lenge ikke Finanstilsynet flere lovbrudd knyttet til aktive forsøk på å manipulere børskurser. 

Er det således fritt frem på Oslo Børs for lovbryterne, all den tid heller ikke meglerhusene innrapporterer flere mistenksomme handler – og det i en børsverden som de siste to årene har eksplodert sett i lys av at langt over 100.000 nordmenn har begynt å handle aksjer for første gang, typisk via online-løsninger der ingen meglere aktivt går inn og korrigerer eventuelle lovstridige ordreinnleggelser? 

Skal man få bukt med forsøk på kursmanipulering, må det domsavsigelser på bordet, og det raskt, er svenske påtalemyndigheters klokkeklare råd.   

Finanstilsynet tror flere saker vil bli sanksjonert 

Selv etter å ha vært virksom i snart ett år har altså ikke den nye forordningen bidratt til flere varsler på bordet til Finanstilsynet. 

– Det er viktig å presisere at markedsmanipulasjon har vært forbudt både før og etter ikrafttredelsen av den nye forordningen. Så vi har ikke merket noen umiddelbar endring fra 1. mars. Som tidligere mottar vi informasjon om potensielle saker fra verdipapirforetak, fra utenlandske tilsynsmyndigheter, fra handelsplasser, gjennom egne initierte undersøkelser og ved henvendelser fra enkeltpersoner eller utstederforetak, sier Thomas Borchgrevink, seksjonssjef i Finanstilsynet ved avdeling for markedstilsyn. 

Landets tilsynsmyndigheter har heller ikke flere saker de nå følger konkret opp, målt mot antall saker før forordningen ble iscenesatt. 

– Heller ikke på dette området har ikrafttredelsen av forordningen bidratt til noe brått skifte. En viktig nyhet med forordningen er at Finanstilsynet har fått anledning til å følge opp disse sakene på en annen måte enn tidligere. Dette skyldes at Finanstilsynet har fått myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet om markedsmanipulasjon begått etter 1. mars 2021. Før dette var Finanstilsynet, ved mistanke om markedsmanipulasjon, henvist til å anmelde saken til Økokrim, hvor det så var opp til Økokrim å ta saken videre i rettsapparatet, sier Borchgrevink. 

Han legger til:

– Adgangen for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr innebærer at tilsynet nå selv vil kunne følge opp saken. Politianmeldelse vil fortsatt være aktuelt i alvorlige tilfeller. Det forholdet at Finanstilsynet har fått anledning til å ilegge overtredelsesgebyr, vil nok over tid føre til at flere saker enn tidligere vil bli sanksjonert.

Borchgrevink forteller at forordningen gjelder også fullt ut for markedsplasser som Euronext Growth, noe som innebærer at omfanget av forordningen er bredere enn tidligere.

– Dette har blant annet betydning for reglene for investeringsanbefalinger, siden forordningen også gjelder for Euronext Growth. Samtidig har disse bestemmelsene vært gjeldende i EU siden midten av 2016, så mange av de profesjonelle aktørene har i stor grad tilpasset seg reglene før Norge gjennomførte forordningen.

Kjeltringenes triks

Hvilke triks er det så kjeltringene benytter seg av når de aktivt ønsker å manipulere aksjekurser i håp om kjappe gevinster? 

Det er to hovedtyper: manipulasjon gjennom handel, og manipulasjon gjennom villedende og falsk informasjonsspredning. Et eksempel på det første kan være at en investor legger inn en stor, men fiktiv, kjøpsordre i ordreboken i en aksje. Men i virkeligheten prøver investoren å få solgt aksjene sine, og håper da at den fiktive kjøpsordren skal friste andre investorer til å løpe etter aksjen, med det resultat at vedkommende får solgt aksjene på attraktive kurser. På meglerspråket omtales denne praksisen gjerne som order book layering eller spoofing, en praksis man i Sverige frykter er større enn antatt. 

– Det er nok relativt vanlig at mer avanserte aksjehandlere holder på med dette, uttalte nylig Jonas Myrdal fra svenske Ekobrottsmyndigheten, tilsvarende vårt eget Økokrim, til Dagens Industri.

Et mer avansert triks går under betegnelsen cross market manipulation. Her utnytter investoren at det handles et derivat på det underliggende børspapiret. Ved å påvirke kursen på det underliggende papiret kan man i sin tur få handlet derivatet til en lavere kurs.

Manipulerer aksjer i sosiale medier

Myrdal mener villedende og falsk informasjonsspredning rundt en aksje er et økende problem i Sverige. For hele tiden skjer det en utvikling opp mot hvordan investorene deler informasjon med tanke på å påvirke en aksjekurs. Twitter og Facebook, men også ulike børsfora, har i lang tid blitt brukt nettopp til dette formålet. Det man nå ser i Sverige, er at flere samtaler føres på Discord, som er en digital distribusjonsplattform som spesialiserer seg på kommunikasjon mellom brukere i en chattekanal. 

– På Discord kan man skape et lukket møterom der man kan se og høre hverandre. Så bestemmer man seg for i fellesskap å kjøpe en aksje på et bestemt tidspunkt. Når kursen har nådd et visst nivå, selger man. Om medlemmene gjør som man har blitt enige om, vanker det en belønning, sier Myrdal videre i intervjuet med den svenske næringslivsavisen.

I Norge følger Finanstilsynet utviklingen tett rundt bruken av digitale diskusjonsplattformer. 

– Det er mange plattformer for informasjonsutvikling investorene kan bruke, også med tanke på manipulasjon, noe vi selvfølgelig er klar over. Dette er en problemstilling vi naturligvis er oppmerksomme på og som vi følger godt med på, sier Borchgrevink.   

Ekobrottsmyndigheten mener ellers at ettersom interessen for aksjer øker i stadig flere kretser av befolkningen, samtidig som antall noterte selskaper på Stockholmsbørsen nå er på rekordnivåer, gjør dette sitt til at de tror kursmanipulasjon er mer utbredt i dag enn tidligere. At det er lettere å handle aksjer teknisk sett bidrar også til at omfanget er voksende, mener Ekobrottsmyndigheten.    

Men for å hindre at bedragerivirksomheten brer om seg må domfellelser på bordet, og det kjapt.  

 – Aksjehandelen har blitt så kompleks at selve lovverket kan man nesten ikke utforme bedre med tanke på å forhindre aksjefusk. Det er derfor det er så viktig med domfellelser, slik at man får klare grensedragninger på dette området, mener Myrdal.           

Tøffere kontroll med meglerhusene

Meglerhusene er pliktige til å følge opp mistenkelige handelsmønstre. Det er også Oslo Børs, for ved den minste mistanke om regelbrudd skal den melde ifra til Finanstilsynet, som vurderer om sakene skal etterforskes videre. Antall varsler fra Oslo Børs til Finanstilsynet, inkludert mistanke om ulovlige innsidehandler, ligger historisk sett på rundt fem–seks saker i kvartalet. 

Nordnet er et av børsens aller største meglerhus, målt etter omsetningsvolum. Flere tiltak er iverksatt for å hindre mulig markedsmanipulasjon, forteller Nordnet-direktør Anders Skar til Kapital. 

– Nordnet har systemer som automatisk overvåker alle våre kunders ordrer og handler. I tilfeller hvor mistenkelig markedsadferd oppdages, går det alarmer fra systemet som følges opp av kontrollfunksjoner og meglerbordet. I tillegg har Oslo Børs en egen markedsovervåkningsavdeling, og vi samarbeider og har dialog med dem i tilfeller hvor vi eller de har oppdaget mistenkelig markedsadferd. 

Tross voldsom økning i handelsvolumer, og tilsig av helt nye, uerfarne kundegrupper kombinert med en rekke nye børsnoteringer, særlig på den mindre likvide handelsplattformen Euronext Growth, opplever ikke Nordnet noen økning i antall saker der investorer prøver å jukse med kursene. 

– Markedsmanipulasjon er strengt forbudt, og kundene vet dette. Det er ikke mange tilfeller av markedsmisbruk, men det skjer selvfølgelig fra tid til annen. I ytterste konsekvens kan det lede til anmeldelse og oppsigelse av kundeforholdet, påpeker Skar.  

Alarmen går daglig 

At privatpersoners interesse for å handle enkeltaksjer har skutt i taket under pandemien, har heller ikke gitt DNB Markets flere bekymringsmeldinger.  

– Nei, vi har ikke noe eksplisitt grunnlag for å si at vi har oppdaget noen trend med hensyn til om flere forsøker å manipulere markedet enn tidligere. Antall rapporteringer fra vår side har ikke økt nevneverdig i antall, sier Thomas Breivik, meglersjef i DNB Markets. 

Likevel, alarmen går daglig hos et av børsens største meglerhus. 

– I den daglige overvåkningen av ordrer og handler gjennom våre systemer støtter vi oss på et elektronisk overvåkningssystem for å avdekke potensiell innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Dette systemet gir oss daglig alarmer som følges opp av vår complianceavdeling. 

Ved undersøkelse av alarmer sjekkes aktuelle ordrer og transaksjoner nærmere.

– Dersom undersøkelser ikke avkrefter mistanke om henholdsvis innsidehandel eller markedsmanipulasjon, rapporterer vi i henhold til gjeldende lovkrav kunden til Finanstilsynet. Vi har meldt mistanke om forsøk på markedsmanipulasjon. Vi har også avsluttet kundeforhold på grunn av dette, understreker DNB Markets-sjefen. 

Meglerhus, store som små, må uansett belage seg på flere tilsyn i tiden som kommer. For ved gjennomføringen av Markedsmisbruksforordningen i verdipapirhandelloven, har Finanstilsynet altså fått myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av en rekke bestemmelser i den nye forordningen, herunder overtredelse av forbudet mot markedsmanipulasjon – men også plikten til å avdekke og rapportere markedsmisbruk.  

– Finanstilsynet vil fremover ha et forsterket fokus på tilsyn med etterlevelse av forbudet mot markedsmanipulasjon. Det innebærer at evnen til å avdekke markedsmisbruk er tilpasset virksomheten, og at det rapporteres umiddelbart ved mistanke om at en ordre eller transaksjon kan innebære innsidehandel, markedsmanipulasjon eller forsøk på slike handlinger, heter det i brevet som ble sendt til meglerhusene.  

Flere markedsaktører øker sjansen for lovbrudd  

I Finanstilsynets brev til verdipapirforetakene understreket altså tilsynet at de ved flere anledninger hadde observert handel i verdipapirer med liten likviditet og som kunne fremstå som forsøk på å påvirke kursen på instrumentet. På få år har antall nye selskaper som er tatt opp til notering, både på Oslo Børs og på markedsplassen Euronext Growth, eksplodert. Samtidig har det på børsen veltet inn en helt ny generasjon privatpersoner som daglig kjøper og selger aksjer, både i store og de litt mindre selskapene. 

At det er flere selskaper å handle i, kombinert med et spekter av nye investorklasser, tror Finanstilsynet kan gi grobunn for nye lovbrudd. 

– Et generelt utviklingstrekk de siste årene har vært en sterk økning i antallet noterte utstedere og investorer. Finanstilsynet antar at økningen i antallet markedsaktører over tid vil kunne medføre en økning i antallet manipulasjonssaker, sier Borchgrevink.