– Jeg må fortelle den ærlige, og litt lengre versjonen, sier Andreas Thorsheim, toppleder og medgründer i plattformen Otovo.
Det er ettermiddag, og han sitter i selskapets folketomme kontor i Torggaten i Oslo. Bare medgründer Andreas Bentzen gjør seg medskyldig i å bryte myndighetenes påbud om hjemmekontor. Det er nok av plass.
De to Andreasene har hatt den samme visjonen siden kontoret ikke var mer enn et kjøkkenbord: Få solceller opp på alle tak i Europa, og levere batterier, varmepumper og elbilladere til husene. Energien skal lages og lagres der den brukes.
Andreas Egge Thorsheim (f. 1980)
2016– Grunnlegger og administrerende direktør i Otovo
2020– Styremedlem, PatientSky
2019– Styremedlem, Equality Check
2016–2020 Styremedlem, Teknologirådet
2017–2020 Styremedlem, Norsk Tipping
2016–2020 Styremedlem, Dagens Næringsliv
2015–2016 Produktdirektør, Opera Software
2012–2014 Adm.dir., Bergens Tidende, konsernledelsen i Schibsted Norge
2010–2012 CFO/COO, Media Norge, senere Schibsted Norge
2008–2010 Prosjektdirektør, Media Norge, senere Schibsted Norge
2010–2012 Styremedlem, Finn.no
2006–2008 Assisterende redaktør, E24
2004–2006 Management Trainee, Schibsted Media Group
1999–2004 Siviløkonom ved Norges Handelshøyskole
2002 Master of Science, The London School of Economics and Political Science
1998–1999 Lagleder, Jegerbataljonen, Forsvaret
Strømkrisen gir dem medvind, og meglerhusene kappes om å oppjustere kursmålet til aksjen, som ble notert på Euronext Growth i februar 2021. I skrivende stund er Otovos markedsverdi på nesten tre milliarder kroner. Men å stable en norsk solcelle-startup på beina har også vært som å pisse i motvind.
– Religiøst møte med Tesla
Historien om det syv år gamle selskapet startet da Andreas Thorsheim var administrerende direktør i Bergens Tidende. Sommeren 2014 var Schibsted-ledelsen i San Francisco og fikk omvisning i Tesla-fabrikken av Peter Carlsson som satt i ledergruppen til Elon Musk, og som nå er gründer av Northvolt.
– Carlsson viste oss rundt i fabrikken – en katedral for ny teknologi. Det var utrolig fett. Jeg fikk følelsen av å overvære at fremtiden ble laget, og ble litt religiøs i møtet med det hele, sier Thorsheim.
Han dro hjem og begynte å lese, som han ofte gjør. Om elbiler, batterier, solceller og alle disse nye teknologiene som gjør det mulig å ha et nullutslippssamfunn.
– Jeg ble gradvis radikalisert, og jo mer informasjon jeg konsumerte, desto mer interessert ble jeg. Da gikk det opp for meg. Ikke med hjertet, men med hjernen, at disse teknologiene kommer til å vinne.
Han forklarer hvordan en elbil bruker 20 prosent av energien som en fossilbil bruker. At det er billigere å lage elektrisitet enn å hente opp olje.
– Det kommer til å knuse alt. Dette er skikkelig kult for de som skal jobbe med det, tenkte han.
Året var 2015. For sin egen del startet han året i ny jobb, som produktdirektør i Opera Software, nettleserselskapet som på den tiden hadde 350 millioner brukere på verdensbasis.
Komfortabelt kraftmarked
Syv år senere, på tampen av 2021, skriver det globale analyseselskapet Wood Mackenzie, som tidligere spesialiserte seg på olje og gass, følgende: “Fra 2025 til 2030 vil solceller, inkludert lagring over hele Europa, ha lik pris, eller være billigere enn å forbruke energi fra olje, kull eller gass.”
Strømmarkedet denne vinteren er helt utenom det vanlige. I 2020 ble det regnet som ekstremt med 80 øre pr. kilowattime. Når dette intervjuet finner sted, er strømprisen åtte kroner i Sør-Norge, mellom klokken 17 og 18 om ettermiddagen – ti ganger ekstremprisen fra i fjor.
– Årsaken er en kombinasjon av at Putin bruker gass som maktmiddel, at Frankrikes atomkraftverk er nede for telling, at tyskerne skrur av kullkraften før de har nok vind og solkraft til å erstatte den. At vinden ikke blåser når vi trenger det, kvoteprisen på karbonutslipp stiger og vannmagasinene er mindre enn vanlig. Det føles ubehagelig for både forbrukere og politikere, sier Thorsheim.
For selskapet hans har det vært komfortabelt. Ordreboken for tredje kvartal var på rekordsterke 152 millioner kroner, noe som tilsvarte en økning på 48 prosent sammenlignet med foregående kvartal.
– Vi forventer å komme enda sterkere ut av fjerde kvartal, sier Thorsheim, som legger frem tallene 20. januar.
Siv Juvik Tveitnes om Thorsheim
Direktør i Schibsteds nyhetsmedier
“Vi jobbet i tospann som prosjektdirektører i Media Norge, som senere ble Schibsted Norge, og fulgte hverandre oppover i systemet. Andras er et unikum – dyktig og fascinerende på alle måter. Han har en enorm kraft, er analytisk og inspirerende. Uansett størrelsen på oppgaven gyver han løs som det var det viktigste i verden.
Det var han som tok Bergens Tidende over til digital brukerbetaling i 2013. Måten han tenkte rundt dette på da, virket som en utopi. Nå har det blitt en realitet for alle medier, og den delen av virksomheten går veldig bra for Schibsted i dag.
Når han skulle få med seg hele organisasjonen på sine visjonære tanker, måtte han alltid gå fem skritt frem, og fire og et halvt skritt tilbake for å hente med seg resten av organisasjonen. Han var utrolig viktig for Schibsted, men det var sjelden vi fikk til ting i det tempoet Andreas ønsket.”
– Da så jeg lyset
Tilbake i 2015 satt han en dag og så på priskurven til solcellepaneler, hvor prisen falt like sikkert og trofast som prosessorprisen har gjort i 50 år.
– Da så jeg lyset. Snart ville paneler være tilnærmet gratis, og da gjenstår bare oppgaven med å få dem billigst mulig opp på flest mulig tak. Dette er en jobb for en digital markedsplass.
Lyspæren blinket. Dette kunne han noe om.
– Det ble som et kall. Det er nesten slik at jeg forstår konspirasjonsteoretikere og religiøse – du ser noe ikke alle andre ser, og du må agere på det. Som gründer har du et konstruktivt utløp for overbevisningen: Du må samle et lag, skaffe penger, bevise at det er mulig, og at du kan tjene penger på det, sier han.
Han forkynte ideen til kona, Marianne Daae, som han møtte da de begge studerte ved Handelshøyskolen i Bergen.
– Nå skal jeg si opp jobben min og bli gründer, fordi jeg har fått et kall, gjenforteller han.
– Da svarte hun bare: “Det er godt mulig du har fått et kall. Men du har ikke noen plan, og vi har boliglån, så du kan bare gå tilbake på jobb.”
– Hun hadde jo rett i det, og jeg gikk litt slukøret tilbake til jobb dagen etter.
Det gikk omtrent et år, nye produkter i Opera Software hadde generert 50 millioner nye brukere, og det ble klart at den norske suksesshistorien skulle selges til kinesiske eiere. Det ble et vendepunkt.
– Da sa jeg til Marianne at jeg heller vil starte et solcelleselskap enn å bli med over i et kinesisk selskap. Hun svarte: “Jeg vet det. Du har ikke snakket om noe annet i et år. Nå gjør vi dette.”
De solgte Teslaen og hytta, og gikk for Otovo. Den første uken var alt rosenrødt.
UD-familie
Andreas Thorsheim er et barn av Det norske utenriksdepartement. Faren var diplomat og jobbet på konsulatet i Cape Town under apartheid, i Genève under Den kalde krigen og i Paris. De bodde tre til fem år på hvert sted.
– De voksne var nok med på jæklig spennende ting, men det skjønte jeg ikke da. Det var bare mamma og pappa som kom hjem fra jobb og laget fiskegrateng til middag.
Han og broren ble jevnt og trutt satt på prøve ved å være ny i klassen, og startet alltid nederst på den sosiale rangstigen. De måtte lære nye språk, og fikk kjeft fordi de løste brøken og skrev ni-tallet på feil måte.
– Som liten gutt kunne jeg bli lei av å ofte være ny i klassen. Jeg har aldri hatt følelsen av å være berettiget en posisjon. Jeg måtte alltid bevise at jeg hørte hjemme og fortjente min plass.
Når han ser tilbake på oppveksten, var den opplevde omveien en snarvei.
– Jeg snakket fransk og engelsk flytende før jeg var ti år. Den franske skolen utfordret meg kanskje på et annet nivå faglig enn den norske ville gjort. Det har også gitt meg en fandenivoldskhet: “Jeg skal søren meg vise dem.”
– Sykt naive
Det kom godt med da den første, deilige uken av Otovo var omme. Den uken han trodde det verste var å selge bilen.
– Det er ikke mye pent å si om de to første årene i Otovo. Vi gjorde så mange feil, og var helt sykt naive, sier han.
Thorsheim var klar over at det ville komme spørsmål fra pressen om hva han skulle videre da han sa opp jobben i Opera Software, og ville kanalisere det inn i interesse for Otovo. En mandag i januar 2016 hadde de lanseringsintervju med Dagens Næringsliv. Bare dager eller uker i forveien hadde teamet på fire vært i full jobb i andre selskaper. Lars Syse Christiansen var daværende CFO i Circle K og gikk inn som styreleder, Andreas Bentzen kom via omveier fra rollen som teknologidirekør i solpanelselskapet REC, og Simen Fure Jørgensen var toppsjef i konsulentselskapet Iterate.
– Vi lagde forsiden av nettsiden samme dag som lanseringen. Vi hadde ikke ofret mange tankene på hvordan vi skulle ta imot kunder.
Det de hadde gjort var å registrere selskapet i Brønnøysund, hatt en debatt om hva de skulle hete, og lagt langsiktige planer.
I løpet av de første tre dagene var det 2.500 mennesker som registrerte seg på nettsidene og sa de ville ha solceller på taket.
– Vi satt rundt kjøkkenbordet til Simen Jørgensen, og Andreas Bentzen gav oss innføring i hvordan vi skulle beregne et optimalt solcelleanlegg for et hustak. Etter en dag hadde vi laget åtte tilbud. Da tenkte vi bare faen, altså. Dette går jo ikke.
Gründerne gikk inn på en nettside og fant studenter fra et universitet i Bangladesh som de lærte opp. Vips, neste morgen hadde studentene produsert 2.500 tilbud.
– Vi sendte dem ut, og etter et døgn begynte det å tikke inn bestillinger. Kundene ville jo ha befaringer, så da var vi oppe på hundrevis av tak, og kikket i sikringsskap fra Jessheim til Drammen.
Lars Syse Christiansen om Thorsheim
“Vi ble kjent da vi begge studerte ved LSE i London. Etter hvert hadde vi begge lyst til å drive noe eget, og snakket mye om det. Skaperkraften var større enn det var mulig å få utløp for i en stor organisasjon.
Andreas har en internasjonal legning, og evnen til å se ting i et større perspektiv. Det gjør ham til en morsom venn å diskutere med, men det er også hele bakgrunnen for Otovo. Han ser en helhet andre ikke klarer å se.
Han tilhører den generasjonen næringslivsledere som vet hva det vil si å være både leder og forelder, med tre barn som han leverer, henter og er hjemme med når de er syke. Han har et vanvittig pågangsmot, og en formidlingsevne som har kommet godt med.
Men det har skjedd at engasjementet hans må tøyles. For et par år siden hadde han et stygt leggbrudd, og begynte å ta beslutninger fra sykesengen i tung morfinrus. Da måtte vi si at en ikke må høre på Andreas.
Han er ikke så god til å sitte rolig. Når vi jobber med fundraising, går han mye rundt i rommet, eller står på et skateboard som ruller. Det er hans måte å stå stille på.”
– Maskinene må gjøre det
Litt mot Thorsheims vilje bygget de raskt programvaren de lever av i dag.
– Jeg var egentlig keen på å gjøre ting manuelt lenger. En bygger teknologi bedre hvis en vet hva kunden trenger. Men Andreas Bentzen, og en av utviklerne, Thomas Fagerbekk, sa at vi kan ikke holde på med dette lenger, vi må få maskinene til å gjøre det.
Som sagt så gjort. Men selv om kundene la inn bestillinger, fikk de ikke solcellepanelene opp på takene til folk.
– Montørbedriftene ville ikke jobbe med oss. Vi var en fremmed fugl, som en Uber der de hadde en helt fin taxinæring. Vi måtte gjøre oss fortjent til dem. Og hvordan gjør vi det? spør han, og svarer engasjert på sitt eget spørsmål:
– Vi måtte selge mer solceller enn de noensinne har gjort, og deretter gå tilbake til montørene og si at “Nå har vi solgt disse. Kan dere være så snill og installere dem?” Men montørene heiste rolig opp langfingeren, og det var dét. Det var den største hodepinen vi hadde i starten, sier han.
De solgte hundre anlegg, og fridde til montørene igjen. Da installerte de, men til en mye høyere pris enn Otovo hadde budsjettert med.
– Da bestemte medgründerne Bentzen og Jørgensen seg for at de ville vite hva hver enkelt skrue som montørene brukte kostet, og bygget hele anbudsmekanikken vi bruker i dag, sier Thorsheim.
Den fjerde gangen de gikk til montørbedriftene med hundre nye anlegg som skulle installeres, krevde de at montørene la inn alle kostnadene sine i programvaren.
Da den kampen var vunnet, forstod gründerne at de satt på gull. Nå visste de prisene på installasjon før de solgte, de forstod hvordan de fikk kunder til å kjøpe solceller på nett, og prisene gikk ned ved at montørene som leverte kvalitet til lavest pris, fikk oppdragene.
– Bare å pløye på
– Da besluttet vi å gå inn i Sverige. Nå var det bare å pløye på før noen andre skjønner hvordan vi gjør det. Strategien var å ta ett land om gangen, lykkes med det, hente mer penger og ta et nytt land, sier Thorsheim.
De begynte med Sverige i 2018, Frankrike og Spania i 2019, Polen i 2020, Italia og Tyskland i 2021. Syv land på syv år.
– Nå har vi røntgensyn på hele bransjen fra øst i Polen til vest i Frankrike. Vi vet hva det vil koste å installere solceller på hvert hus i Europa. Vi har en ekstrem kostnadsforståelse, sier han.
I dag har omtrent 500 montørbedrifter fra Mosjøen til Malaga lagt inn hva de skal ha for å installere solceller for Otovo på tak i sin region.
Ekspansjonsplanene
– Nå er vi ferdig med å ta ett land om gangen. Vi liker det vi ser i Belgia, Portugal, Østerrike, Tsjekkia, Kroatia, Nederland og Storbritannia, sier han om ekspansjonsplanene.
Det internasjonale energibyråets årlige rapport om markedet for fornybar energi fastslår at India, Kina, USA og Europa står for 80 prosent av ekspansjonspotensialet de kommende fem årene.
Men med unntak av å ha leid ut plattformteknologien sin til et brasiliansk selskap, holder Otovo seg i Europa. Hvert år analyseres de 140 mest interessante landene og statene å installere solceller i. Det blir mange europeiske land i toppen.
– Det bor nesten 500 millioner mennesker her, det er høy velstand og flest eneboliger. Utdannelsesnivået er høyt, folk er digitale og handler mest på nett, strømmarkedet er avansert, montørene er dyktige og sertifiserte. Europa er bare helt fantastisk bra, konkluderer han.
Klimapolitikken spiller også på lag. EU skal kutte 55 prosent av CO2-utslippet innen 2030, og 65 prosent av energien som brukes skal være fornybar. For å få til dette har distribuert energi, hvor konsumentene selv kan lage og lagre fornybar energi, blitt løftet frem som avgjørende for å komme i mål. Både Tyskland og Frankrike pålegger alle nye bygg å installere solceller.
Thorsheim har ambisjon om å ta én prosent av markedet i Tyskland i 2022, i markedene de har vært i ett år skal de ta fem til ti prosent, mellom ti og 15 prosent i Sverige og over 50 prosent i Norge.
– Når vi har ti prosent av markedet i de syv landene vi er inne i i dag, er vi størst i Europa. De som er størst i dag er tradisjonelle spillere og vokser lite. Vi har tålt pandemien mye bedre enn solcellebransjen for øvrig. Litt på samme måte som at matleveringsplattformen Foodora tåler nedstenging bedre enn restaurantene.
Den hellige gral
Han leter frem Macen og åpner programvaren som utgjør Otovos suksess.
I samme øyeblikk legger to potensielle kunder i Italia, en i Sverige, Norge, og Frankrike inn adressene sine og får et pristilbud i løpet av et par tiendedels sekunder. Nesten tre millioner europeere har gjort det før dem. Programvaren er matet med informasjon fra offentlige registre.
Han peker og forklarer suksessformelen.
– På taket til denne potensielle kunden i Norge viser værdata at det snør mye, så da vet vi hvor mye snøsikring vi trenger. Taket er 83 kvadratmeter, vendt mot sydøst, med 25 graders vinkel. Da vet vi hvor mye solenergi som treffer taket. Det er 3,8 meter opp til taket, da vet vi hvor mye stillas vi må sette opp.
Det popper opp hvor mange paneler det er fornuftig å montere, hva montørene skal ha for å gjøre jobben, og hva det vil koste kunden, inkludert Otovos marginer.
Fremtiden er leasing
Thorsheim har vært veldig bevisst på hvilke feil de må løse for å komme videre, og hva som kan vente.
– Hvis du begynner å optimalisere den bedriften du er, blir du ikke større. Du løser problem annerledes for fem kunder enn for 500 kunder. Prioritetene våre er klare: flere kunder, mer omsetning pr. kunde, større margin pr. kunde, effektivitet. I den rekkefølgen.
Om fem år planlegger Otovo å tjene pengene sine ved å leie ut solcelleanlegg.
– De som får solceller opp på takene til folk, er de som også kommer til å selge batteri, varmepumper, elbilladere og nye varmtvannstanker til badene deres. Skal dette selskapet bli så stort som vi ønsker, må vi nå ut til dem som ikke kan legge ut hundre tusen kroner i morgen, sier han.
I dag leaser en fjerdedel av Otovos kunder, og der ligger det virkelig store vekstpotensialet. Det er slik de virkelig store i USA har klart det.
– Hvor mye dyrere blir det for kunden?
– En spansk forbruker vil da gå fra å ha en strømregning på hundre euro, til å ha en strømregning på tjue euro og en faktura fra oss på seksti euro. Det går fra å være en investeringsbeslutning til å være en no brainer. Men vi må tjene på å legge ut for de pengene. Så det er klart det blir dyrere for kunden enn å legge ut selv i lengden, men altså fortsatt slik at kunden sparer penger mot en vanlig strømregning, sier han.
Det siste halvåret av 2021 brukte de på batterier, som fremover blir en naturlig del av pakken.
– Batterier kommer til å flytte så mye makt til strømforbrukerne at det vil endre fundamentalt hvordan strømmarkedene fungerer, og hvem som tjener penger. Det er bokstavelig talt power to the people, sier han.
Thorsheim er sikker på at Otovo kan vokse hundre prosent hvert år fremover.
– Jeg er helt sikker på at vi klarer det i 2022, og i tre år til etter det.
Taper penger
– Du har selv skrevet at Amazon kostet to milliarder dollar i investeringer før selskapet hadde positiv kontantstrøm. Hva tenker du når journalister leser regnskapene deres og stiller spørsmålstegn ved at dere fortsatt taper penger?
– Da tenker jeg at de ikke gjør jobben sin, fordi nyheten om at et selskap kommer til å bruke mer enn de tjener er allerede et faktum når man henter venture-penger. Da er det gammelt nytt når regnskapet kommer. Kapitalinnhenting brukes til å bygge selskapet større raskere enn om du ventet på at egen inntjening skulle finansiere veksten. Det journalistene burde spørre om er hvordan gründerne skal utvikle seg ut av denne fasen hvor de er avhengig av andre folks penger, til en posisjon hvor de kan tjene penger på det de driver med, og betale utbytter, sier Thorsheim.
– Utålmodig
Vi er langt over tiden som er satt av til intervjuet, journalisten sitter fortsatt på mange ubesvarte spørsmål, men vi skal begge hjem til middag, ektefelle og tre barn.
– Vi kan snakkes videre når du har lagt barn, kanskje? 19.30?, tilbyr han.
Som enhver moderne leder med barn forsøker han å holde ettermiddagen med familien hellig, før han skrider til arbeidet igjen om kvelden.
Vi tar følge til t-banen. Han skal opp i Holmenkollåsen.
I det vi setter foten på plattformen går han mot t-banen som kommer rullende inn på stasjonen. Det er ikke tid til å orientere seg om hvilken bane det er før vi er ombord.
– Jeg klarer ikke å stå og vente. Nå er vi hvertfall på vei i riktig retning, sier han fornøyd.
– Har du alltid vært så utålmodig?
– Ja. Selv om vi skal på reise i tre uker er det ingen i familien som får pakke mer enn håndbagasje. Det er uaktuelt å bruke tid på å sjekke inn bagasje. Shopping er helt unødvendig, vi har det vi trenger. Vi skal ikke sjekke inn noe på vei hjem, heller, sier han.
– Ekstrem omveltning
Da ledergruppa i Otovo la frem klimastrategien fikk de beskjed om å prøve på nytt. Det var ikke snakk om å fly til Stockholm for å gjennomføre en opplæring som skulle ta seks timer, da ville de ansatte ta tog.
– Jeg måtte hjem og omprogrammere hodet. Det har vært en ekstrem omveltning. I Schibsted hadde jeg gullkort i SAS og fløy daglig, kjørte BMW SUV og ferierte i Dubai. Men jeg har lært. Det er vanskelig å lese om klimateknologi uten å ta inn over seg utfordringen vi står overfor. Jeg har gått fra å være engstelig, til å komme i kampmodus, til å bli desillusjonert. En må gjennom en reise på hvordan en skal agere på en så stor utfordring. Nå tar jeg t-bane og spiser vegetar. Men mitt viktigste bidrag er den fossile energien vi erstatter med fornybar, sier han.
Ledertalent
– Trond Riiber Knudsen (en av Otovos første investorer, journ.anm.) sier du ble omtalt som kommende konsernsjef i Schibsted?
Thorsheim leer ikke på et øyebryn. Det er ikke første gangen han hører dette.
– Riiber Knudsen sa også at du er spesielt dyktig til å få med deg de beste folka. Hvordan gjør du det?
– Det viktigste en leder bruker tid på er folka, og rekruttering er den største utfordringen vår nå, sier han.
I 2021 satt Thorsheim over tre hundre timer i jobbintervju. Otovo vokser tretti prosent i kvartalet, og har et enormt behov for folk som har gått løypa før. I starten av pandemien ansatte han landsjefen i Polen, Paulina, via Google Hangout, fordi hun har vært sjef for sparkesykkelselskapet Lime og ledet operations for transportnettverket Uber, i Polen. Han møtte henne for første gang nå, ett år senere.
– Det er klart det er utfordrende å rekruttere og gå inn i nye land når det er pandemi. Men Paulina kan plattformspråket. Det er som å rekruttere noen som har vært soldat tidligere. Vi må ha folk som er standhaftige, og som liker å ete drit. Det er mye i livet som handler om det. Vi har ikke plass til turister, sier han.
For å få stjerne i margen i Thorsheims intervjunotater må du være lidenskapelig og ha evnen til å brenne for noe. Nysgjerrig i bredest mulig forstand, og gøyal å jobbe med.
– Har du dyktige folk som jobber hos deg er det lettere å rekruttere toppkandidater. Litt suksess gjør at du får litt bedre folk, litt bedre folk gjør at du får litt mer suksess. Slik går det oppover i en positiv spiral. Nå er vi i en slik spiral, og det er bra, sier han.
Peter Mellbye om Thorsheim
Styreleder i Otovo, nestleder i styret i Statkraft og tidligere konserndirektør i Statoil
"Andreas skiller seg ut med et ekstremt høyt energinivå og et veldig klart fokus. Han er spesielt dyktig til å sortere det vesentlige fra det uvesentlige, som kommer godt med nå som han har forferdelig mye å gjøre.
Andreas er sjelden på den måten at han er en emosjonell, men samtidig analytisk person. De som er veldig engasjerte, slik som Andreas er, kan noen ganger miste det analytiske perspektivet.
Han har et gjennomgående godt humør, og en åpen form og tone. Hvis det er noe som går innpå ham, sier han klart fra om det."
– Hvilke sider ved deg selv jobber du med å utvikle?
Han bryter ut i latter.
– Jeg hadde en medarbeidersamtale i dag. Da sa en av mine nærmeste kollegaer: “Andreas, du har så mange feil. Det er bra du er så positiv.” Så i dag vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Jeg har mye å jobbe med.
Thorsheim var mye mer sikker på at han var en god leder da han var 35, enn han er nå, og får stadig mer respekt for hvor vanskelig ledelse er.
– Jeg har vært superopptatt av å trene på å være leder, fordi jeg tror det hjelper. Jeg har oppsøkt læring, lest, tatt kurs, som Solstrandkurset. Jeg har laget et eget ledelsesprogram, Network nine, og jeg har hatt kjempegode mentorer i Schibsted-miljøet som har hatt troen på meg og gitt meg tips.
Han stopper opp.
– Men nå er jeg litt der, at nå er jeg gründer. Nå kjører vi med den Andreas vi har. Det er ikke trening. Dette er mesterskapet.
