Økt risikoappetitt og innhenting i finansmarkedene har preget det siste året, og en av de store vinnerne har vært kryptovalutaer og spesielt bitcoin. Fra en kurs på under 5.000 dollar da markedsuroen var på sitt sterkeste i mars 2020, nådde bitcoinkursen en topp på rundt 63.000 dollar i 2021.
Foruten en sterk risikoappetitt har bitcoin tjent på økende bekymring for at sentralbankenes enestående pengetrykking vil tære på verdien av tradisjonelle valutaer. At flere forskjellige høyprofilerte investorer og virksomheter har kunngjort at de har begynt å investere i kryptovaluta, har også bidratt.
I dag er det også mange finansielle instrumenter for bitcoin, for eksempel et fungerende futuresmarked samt fond og andre investeringsprodukter. Fremtiden for kryptovalutaer ser lys ut, men de må overvinne mange hindringer før de kan spille en større rolle og bli et naturlig element i fremtidens finansielle system.
Skeptiske sentralbanker
Blant deres største motstandere er sentralbanker, som ser på kryptovaluta som en voksende trussel mot sine egne valutamonopoler. Spesielt såkalte stablecoins (en undergruppe av kryptovaluta som er designet for å følge verdien av en annen aktivaklasse, for eksempel en nasjonal valuta som amerikanske dollar) utgjør en trussel, ettersom de kan utkonkurrere vanlige valutaer som betalingsmiddel. Det mest fremtredende eksemplet er Facebooks diem (tidligere libra). Spesielt USA har sterke grunner til å gjøre alt de kan for å bevare statusen til dollaren. Som verdens desidert største valuta, brukt i dag i nesten ni av ti globale transaksjoner, gir den USA enorm makt og innflytelse.
Reguleringssystemer
Det viktigste våpenet et land har for å bevare sitt monopol er reguleringssystemer. Ved å begrense bruken eller lovligheten kan land forhindre at kryptovaluta blir en reell trussel. Imidlertid er regulering ikke bare et onde, men av mange sett på som absolutt nødvendig for at kryptovaluta skal kunne fortsette å bli mer akseptert og seriøst integrert i finanssystemet. Regulering og bedre overvåkning er viktig for å hindre at kryptovaluta blir brukt i ulike typer ulovlige aktiviteter. Samtidig vil regulering styrke forbrukerbeskyttelsen og øke forutsigbarheten for selskapene som opererer i kryptovalutaindustrien.
Energikritikk
En annen tilbakevendende kritikk av spesielt bitcoin er det store energiforbruket som kreves i den virtuelle “gruvedriften” som er nødvendig for å utvinne nye bitcoin. Dette er ikke særlig ESG-vennlig. I fjor brukte bitcoinnettverket 77 TWh strøm, tilsvarende mer enn halvparten av Sveriges årlige strømforbruk. Imidlertid bør ikke kryptovaluta-relaterte teknologiske innovasjoner undervurderes. Menneskene bak noen av valutaene har kunngjort en overgang til mer energieffektive metoder som opprettholder sikkerheten i blockchain uten å være basert på virtuell gruvedrift.
Så – hva bringer fremtiden?
I dag brukes bitcoin i ganske liten grad til betalinger. Nettverket har rett og slett ikke den nødvendige kapasiteten til å håndtere alle transaksjonene som kreves for at bitcoin skal fungere som et globalt betalingsmiddel. I stedet kan bitcoin være et verktøy for investorer som er ute etter diversifisering av porteføljer. I sin rolle som aktivaklasse utgjør ikke bitcoin noen større trussel mot tradisjonelle valutaer enn det fysisk gull gjør i dag. Selv om bitcoin bare har eksistert i litt over et tiår, er verdien av alle bitcoin i dag mer enn 1 billion dollar. Dette tilsvarer elleve prosent av verdien av alt fysisk gull i verden.
Bitcoin har sannsynligvis liten sjanse til å bli et etablert betalingsmiddel i land med stabil inflasjon og valutakurser og tillit til nasjonale institusjoner. Regjeringer og sentralbanker rundt om i verden kan derfor senke skuldrene. Den ultimate drømmen til alle bitcoinentusiaster om at bitcoin en dag vil oppnå verdensherredømme i det globale valutamarkedet, vil høyst sannsynlig forbli en drøm.
