Ser de nevnte forskerne enda lenger tilbake i historien, har faktisk ikke Spac-selskapene i snitt noe år siden 2010 klart å slå delindeksen for de litt mindre selskapene i USA, målt ved Russell 2000-indeksen på Wall Street. Men kanskje enda verre: Forskerne bruker ord som spissfindig og ugjennomsiktig når de skal beskrive Spac-selskapenes kostnadsstruktur, med andre ord beskrivelser helt på kollisjonskurs opp mot hovedintensjonene ved etableringen av finansregulativet MiFID II, som kom i kjølvannet av finanskrisen. Der er som kjent hovedformålet å beskytte investorene ved i første rekke å sikre at investeringsprodukter er transparente og lett forståelige.
ECGI-forskerne finner at kostnadene ved både etableringen og noteringen av en Spac er klart høyere enn de kostnader som påløper ved tradisjonelle ny-noteringer. Kostnadstrykket rundt et Spac-selskap skyldes jo i stor grad at honorarene er mye høyere enn hva andre tilretteleggere tar når de sender et selskap på børs på tradisjonell IPO-form. De faktiske kostnadene er såpass høye, mener forskerne, at et Spac-selskap i realiteten ikke har like stor investeringskraft som investorene blir forespeilt når de tegner seg inn i en Spac.
Skal, skal ikke?: Finanstilsynet, med direktør Morten Baltzersen i spissen, vil snart bestemme seg for om Spac-selskaper skal få klarsignal til å etablere seg i Norge. Meglerhusene er allerede mer enn klare for å ta del i Spac-boomen. Foto: NTB
Vekker myndighetenes interesse
De klare produktadvarslene til tross, internasjonalt tar Spac-bølgen helt av. Kapital har tidligere i år referert til at det siden årsskiftet har blitt satt opp rundt 250–300 nye Spac-selskaper, de fleste notert på Wall Street, med en samlet investeringskapasitet på rundt 75 milliarder dollar, tilsvarende vel 650 milliarder kroner. Bank of America beregner at det globalt er notert godt over 400 Spac-selskaper, med samlede investeringsrammer på nær 125 milliarder dollar, med andre ord over en billion kroner. Altså tusen milliarder kroner myntet på det globale unotertmarkedet.
Men Spac-fenomenet møter nå myndighetenes interesse. Kapital har tidligere i år omtalt at amerikanske tilsynsmyndigheter intensiverer kontrollen med Spac-selskapene og deres hovedinitiativtagere, omtalt i meglerkretser som sponsorene. Og investorene ser kanskje potensielle Spac-bobler?
Kapital har tidligere i år vist til at shortsummene i det som i all hovedsak er amerikanske Spac-selskaper, var kommet opp i rundt tre milliarder dollar, en økning på rundt 250 prosent bare siden årsskiftet. I USA kan man handle børsfondet SPCX, som følger utviklingen til de noterte Spac-selskapene på Wall Street. Delindeksen har siden midten av mars falt kraftig – og har siden i vår beveget seg sidelengs. Utviklingen kan være en god illustrasjon på at short-investorene ikke har noen hast med å dekke inn sine posisjoner, og forventer dermed ytterligere nedgang for det brede lag av amerikanske Spac-selskaper.
Norge: Venter på Finanstilsynet
På Stockholmsbørsen har flere Spac-selskaper sett dagens lys. Blant annet gikk PE-fondet Bure i vinter på børs med ACQ Bure, som har en samlet investeringsramme på rundt tre og en halv milliard kroner. Bure, som hovedsponsor, gikk selv inn med 700 millioner kroner – men fikk samtidig med seg andre institusjoner, som den svenske pensjonskjempen AMF og flere SEB-fond, blant annet. Man jobber fremdeles med å finne et selskap å investere i, opplyser Bure i en nylig sluppet børsmelding. I mellomtiden handles fondet til klart lavere nivåer enn nivåene umiddelbart etter noteringen.
Enn så lenge er ikke Spac-fenomenet å se på Oslo Børs – men dette er nok kun et spørsmål om ti: Vekstfondet Viking Venture har sikret seg 600 millioner kroner i forbindelse med sin Spac-etablering, der man har 500 nordiske IT-selskaper i kikkerten. Initiativtagerne jobber med en notering på markedsplassen Euronext Growth, men må inntil videre avvente Finanstilsynets konklusjoner knyttet til regulatoriske og juridiske forhold rundt deres Spac-struktur. Det mest omtalte Spac-prosjektet til nå er knyttet til batteriselskapet Freyr, der Bjørn Rune Gjelsten er profilert aksjonær, og som ble børsnotert i USA via Spac-selskapet Alussa Energy.
Om Finanstilsynet gir grønt lys, står åpenbart en norsk Spac-flom for tur. Nye børsbobler venter, muligens?
