– Representerer en ny retning innen kunsten

Det anerkjente galleriet – hvor både investor Christen Sveaas og forlegger Erling Kagge blant andre er faste kunder, og som selger kunst av flere kjente og store utenlandske kunstnere –plukket opp Knutsons kunst for noen år siden. Da var det ikke bare det galleriet som ville ha “kloa” i den 30 år gamle sørlendingen. Nå skal Gerhardsen Gerner ha den andre utstillingen med Knutson. 

Torsdag 26. august er det vernissage. Der skal det selges rundt 50 kunstverk i ulike størrelser. Prisene ligger på mellom 7.000 kroner og 85.000 kroner, noe som gir en totalsum på i overkant av 1,5 millioner kroner. 

– På Sigves siste utstilling ble nesten alt solgt. Vi regner med at det går bra denne gang også, sier Gerhardsen. – Det er både yngre og mer etablerte samlere som har kjøpt. Rolf A. Hoff er en av dem. Siden Knutson har flere gallerier i utlandet, går noe også den veien. Prisene er litt opp fra 2019, som en naturlig utvikling, sier galleristen.

Én skulptur hver dag

I vår ble Knutsons kunstnerskap trukket frem her i Kapital som et av flere unge og lovende med investeringspotensial. “It”-kulturnettstedet Subjekt trakk også frem kunstneren i en tilsvarende artikkel. 

Nå er Kapital invitert til leiligheten Knutson leier i Billedhoggerforeningen. De holder til i en gammel villa på høyden i det som er en oase rett ovenfor trafikkerte Carl Berners plass i Oslo. Her har store kunstnere vanket i en årrekke. Nå har Knutson fått bo med gunstig leie i to år.

– Jeg er medlem i Billedhoggerforeningen, søkte og fikk ja. Nå bor jeg her og har atelieret mitt rett i nærheten, forteller Knutson.

Til tross for generøs takhøyde ruver sørlendingen i rommet med sine nesten to meter. Han er nøttebrun etter sommeren i Lillesand.

– Det har vært så fine dager. Jeg har stått opp tidlig, tatt morgenkaffen ute og hugget ut små skulpturer av klebersten. Det var materialer jeg fikk kjøpe av datteren til Erik Kjær etter at han døde. I tolvtiden har jeg gitt meg med jobbingen, tatt et bad og hengt med venner resten av dagen. Dermed ble det 21 skulpturer som nå skal selges hos Gerhardsen Gerner, forteller han om de små figurene som har fått prislapp på 7.000 kroner.

Blodbøk på fire tonn

Rundt om i leiligheten har han samlet mange av verkene som skal selges hos Gerhardsen Gerner. De fleste er laget i furu, men han bruker like gjerne andre tresorter og har en forkjærlighet for det formgrodde.

– Til denne utstillingen kjøpte jeg et par store stokker. De veide vel et par tonn. De har jeg kappet til og laget til krakkene vi sitter på nå.

– Da merket du kanskje de økte prisene på tre?

– Nei, det er timene mine som utgjør det meste av innsatsfaktorene i verkene. Dessuten får jeg ofte materialene billig. Jeg har for eksempel fire tonn blodbøk på Sørlandet som jeg må få gjort noe med. Ellers har jeg fått treverk fra Botanisk hage og fra noe som heter Trær i parken, det er trær som er hugget ned i parker i Oslo, sier han.

Skulpturene er laget i verkstedet hans rett i nærheten, der også noen av bildene er tatt.

Opptatt av verktøy

Fra Knutson var liten har han tegnet og laget ting, mye på grunn av moren som var lærer i kunst og håndverk på videregående. En stund tenkte han på å bli kokk, gjøre noe med musikk, men så ble det designstudier i Oslo og siden i Nederland, litt ved en tilfeldighet, bedyrer han selv.

Nå høvler og hugger han ut gjenstander i skjæringspunktet design og kunstverk av trestokker og steiner, støper gjenstander i forskjellige materialer selv eller ved hjelp av andre.

– Jeg gir alltid verkene mine et navn med et hint om hva det kan være, som “shelf” eller “stool”, men det er ikke alltid de har en funksjon, sier Knutson.

Den forrige utstillingen het “Shape Grown”. Denne er kalt “Knot Remover”.

– Knot Remover er et verktøy som fjerner kvister i treverk. Det er et bor og blyantspisser i ett og er yndlingsverktøyet mitt. Jeg har alltid vært opptatt av verktøy, sier han.

Alt av tekst og titler må være litt subtilt, ellers blir det hult, mener kunstneren.

– Jeg styrer etter at familien min skal skjønne hva jeg formidler, sier han med referanse til foreldrene og lillesøsteren, som jobber med sportsdesign i Helly Hansen, og som han håper å få gjort et prosjekt med en gang.

Kun levd av kunsten

Det er de samme, gjenkjennelige formene som går igjen i alle kunstverkene. Formene er organiske og gir undertegnede assosiasjoner til store kaktusformer eller mennesker av noe slag. Det er et visuelt slektskap mellom gjenstandene.

– Kanskje det er det primitive urmennesket? undrer kunstneren.

– Jeg leter etter noen arketyper iboende i meg eller i mitt kreative sinn. Det er en slags motivasjon. Jeg liker å jobbe og setter meg mål hele tiden som jeg alltid oppnår. Jeg har klart å leve av kunsten siden jeg var ferdig med studiene for fem år siden. Det har bare rullet, sier han.

– Timingen var god også med at det var da Instagram tok av. Nå fremover skal jeg til Stockholm, ha en utstilling i Athen og avduke en stor skulptur på Prinsdal skole. Det var et mål å lage en stor skulptur og få plassert den i det offentlige rom, sier han.

Nå er Knutson også i dialog med Museum of Arts and Design (MAD) i New York om kjøp av et verk.

Royalties fra flaskeåpner

Ved siden av Mac’en på bordet ligger en pen håndskrevet gjøremålsliste: Ringe Fredrik R, skrive utstillingstekst, pusse stein, hyller til stein og bilder til utstilling.

– I leiligheten får jeg unna mindre arbeider og kontorarbeid. Jobb og fritid går over i hverandre, sier han.

Knutson jobber også med andre materialer, leire, aluminium, tekstil og bronsestøp. Han samarbeider med Nedre Foss og designkollektivet Anderssen & Voll om en flaskeåpner i bronse. De selges hos Norway Designs og i museumsbutikken på Henie Onstad Kunstsenter Høvikodden.

– Hvor mange flaskeåpnere er solgt?

– Det vet jeg ikke. Men det tikker inn litt royalties hver måned. Jeg vil jo ikke være en bestselger heller. Sånn er min generasjon. Jeg vil at tingene skal vare. Men det er langt mer lønnsomt å være kunstner, sier han uten å ville gå inn på tall.

– Jeg har fått støpt en peppermorter også, men den fungerer ikke så godt.

– Er du involvert i prisingen av kunsten din?

– Ja, absolutt. Jeg har et forhold til mange samlere også, blant annet takket være Atle og Nico hos Gerhardsen Gerner. Det har vært gull for meg å få dem som galleri, sier han.

New York og Beirut

For at et kunstnerskap skal ha investeringspotensial er det viktig at prisene ikke er for høye og at man får solgt kunsten sin, helst også utenfor Norges grenser. Idet Knutson gikk ut av Design Academy Eindhoven i 2016, ble han plukket opp av Carwan Gallery, som er et ledende, internasjonalt samtidsdesigngalleri. De var da basert i Beirut, men har flyttet til Athen.

– I Norge er det kanskje familie og venner som kommer på avgangsutstillinger. I utlandet er det en helt annen skala. Det var 40.000 innom og så på det vi laget ved Design Academy Eindhoven, samlere, gallerister og kuratorer. Det ble et kjempeløft for meg. Først med utstilling i New York og så rett til Beirut, sier han.

I ettertid har Knutsons kunst også blitt vist på Milan Design Week som Norges representant, hos Patrick Parrish Gallery i New York samt designmessen Nomad i St. Moritz og på Chart Design i København – for å nevne noe.

SKMU og Tangen

Noe annet viktig å se etter hvis investering er målet med et kunstkjøp, er standing i museumsverden. Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) har kjøpt to kunstverk av Knutson, begge fra 2019. Det første var “Wood Clay Side Table no. 2” som ble kjøpt nettopp av Gerhardsen Gerner. Det andre var et verk vist på Akershus Kunstsenter.

– “Signs and Marks Rug” ble kjøpt etter det. Det var stilt ut i utstillingen Kunstnermøte våren 2020, hvor regionale kunstnere gikk i dialog med selvvalgt verk fra Tangen-samlingen, forteller Justine Eikås, museumspedagog ved SKMU. Hun viser da til kunstsamlingen til oljefondsjef Nicolai Tangen. Knutson valgte ut åtte skulpturer fra Tangen-samlingen som ble vist sammen med dette teppet.

– Knutsons arbeider beveger seg i et spennende skjæringspunkt mellom design, arkitektur og kunst, avslutter Eikås.

Begynt å samle selv

Tegnesakene står alltid fremme i leiligheten til Knutson.

– Jeg har kanskje 500 tegninger i en boks. Det skal selges i grupper. Drømmen er at de skal gis ut i bokform, sier han.

– Da jeg studerte, skjønte jeg at jeg ikke måtte lage ting med altfor mange detaljer. Da er det så mye som kan galt underveis. Jeg ville jo ha et fint liv også, sier han.

Kokkekunstene har han ikke glemt. Det hender han lager pasta med pastamaskinen han kjøpte på ferie med familien i Danmark. Den står i originalesken i leiligheten.

I samme hylle ligger et støpt smykke en medstudent i Nederland har laget. Kaffekoppene har en annen kunstnerkollega laget.

– Jeg har begynt å samle litt selv også. Det er gøy å prøve seg som samler, sier han.

To store malerier ruver på den ene veggen. De er signert Espen Kvålsvoll og Øyvind Sørfjordmo, to av fire hovedkunstnere Kapital for øvrig trakk frem tidligere i år i artikkelen Norges mest lovende kunsttalenter.

– Er det en tilfeldig sammenheng at du også har kjøpt disse to?

– Jeg har vært veldig fascinert av begge kunstnerskapene lenge, sier han. 

På badet har han tre små, forseggjorte Julian Opie-kunstpostkort.

– Det er det eneste jeg hadde råd til av ham, sier Knutson, som skal stille ut side om side med Opie i Stockholm om kort tid.

– Leiligheter har blitt så dyrt i Oslo. Kanskje jeg bare skal kjøpe masse kunst og leie et sted å bo? Det optimale hadde vært gjøre det kombinert med et stort verksted i Lillesand, hvor jeg kunne jobbet det meste av tiden. Men man må være endel i Oslo. Det er her det skjer.