Slik starter Eika Gruppens sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, sin gjestekommentar på Kapital.no, før han skyter videre fra hofta:
– Jaja, disse jentungene, tenkte man nok i de eksklusive logene som holder til bak Oslo Børs. – Disse jentungene drømmer om gutter, jordbær – berre jordbær – og milliarder på milliarder av kroner.
– Men hun traff en ubehagelig spiker på hodet. Dette er ingen uskyldsren jentunge i sommerkjole, men heller en Pistol Packing Momma, skriver Andreassen, som i gjestekommentaren videre omtaler at den amerikanske demokraten Alexandria Ocasio-Cortez også er “en ung, søt politiker som forsøker å velte pokerbordene og storme maktbastionene”.
Les kommentaren her: Pistol Packing Mommas
Med tidligere nasjonale debatter om Gullvagina og kvinnelige forbrukerøkonomer friskt i mente, der bl.a. Dagbladet-kommentator Martine Aurdal beskyldte Kapitals ansvarlige redaktør for å være “utrolig arrogant”, “ekstremt nedlatende” og “en gretten, gammel gubbe” fordi Trygve Hegnar på lederplass omtalte at noen kvinnelige forbrukerøkonomer gav banale økonomiske råd, begynte umiddelbart varsellampene å blinke i den delen av redaksjonsledelsen som ikke hadde lest kommentaren før den ble publisert.
For er det noe tidligere debatter har lært oss, så er det at vi i Norge har ekstremt mange forhåndsømme tær, spesielt på venstresiden i norsk politikk. Og kan man, ved å legge vrangviljen til og gjerne vri på det som er sagt, tolke et utsagn som “mannsjåvinistisk”, så er man som ung kvinne nærmest garantert spalteplass i landets tabloider, likes på Facebook-tråden DN Kvinner og taletid i debattprogram. Slik sett kunne nok Sofie Marhaug lett ha fått en gratisopptreden i Dagsnytt 18, om hun hadde ønsket.
Kritikken har da heller ikke latt vente på seg: Hva slags måte er dette å skrive om en politiker på? skriver en på Facebook. “Hersketeknikk og utrolig mannsjåvinistisk”, skriver en annen.
I et slikt debattklima er det lett å holde tilbake humoristiske eller ironiske innlegg med politisk ukorrekte omtaler av unge kvinner som “søte”. Eller, som NRK nylig gjorde – avpubliserte Nicolay Ramms humorserie der han fremstilte seg selv som en japansk gameshow-vert i “Japanese Ramm Show”, fordi noen følte seg støtt av det.
Vi har respekt for at NRK må foreta ulike avveininger, og at flere har følt seg krenket av innholdet. Men det er problematisk at en allmennkringkaster sensurerer bort humorinnslag. Hvor lenge kan vi da holde på med svenske- og danskevitser? Og hva med Turboneger, er det fortsatt greit å spille musikken til et band med dette navnet på radio?
Krenkelseshysteriet er i ferd med å nå nye høyder, ytringsfriheten er under stadig press, og komikere og skribenter med humor og ironi får stadig mindre rom til å utfolde seg.
I Kapital har vi en 50-årig historie med stor takhøyde for ulike ytringer, en tradisjon vi alltid vil holde ved like. Selv om vi ikke alltid er enige i det våre gjesteskribenter eller intervjuobjekter mener, enten det er Andreassen eller Marhaug, vil vi alltid forsvare deres rett til å fremme sine synspunkter. For som pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, uttrykkelig poengterer: “Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.”
Selv tar Sofie Marhaug hyllesten fra Jan Ludvig Andreassen som en ekte Pistol Packin’ Momma.
– Hadde aldri sett for meg å bli omtalt i Kapital. For en grenseløs hyllest! skriver hun selv på Facebook.
Antagelig vil denne "søte", unge kvinnen ha mye mer krutt å fyre av for sitt parti i tiden fremover, og hun kan bli riktig farlig for sine politiske motstandere.
Oh, lay that pistol down, babe!
Vibeke Holth
Redaktør, Kapital
