I slutten av mai kunngjorde Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdannelse, at den såkalte gradsforskriften blir endret etter et vedtak i Stortinget. I praksis betyr det at det blir mindre monopol på noen av de mest ettertraktede utdannelsene.
Det muliggjorde at BI-rektor Inge Jan Henjesand i juni fikk klarsignal fra sitt styre om å utvikle en treårig bachelor og en toårig master for rettsvitenskap ved BI i Oslo.
– Nå tar vi sommerferie og kommer tilbake for å planlegge hvordan den nylig vedtatte bacheloren kan se ut, sier rektoren.
Nå tar vi sommerferie og kommer tilbake for å planlegge hvordan den nylig vedtatte bacheloren kan se ut.Inge Jan Henjesand, rektor, BI
Administrasjonen ved handelshøyskolen arbeider allerede med søknaden til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) for å få godkjent en mastergrad som er spisset inn mot forretningsjus. BI vil dermed søke å tilby et 3+2-løp, kanskje allerede høsten 2022.
Fire nye i Sør-Norge
Hittil er det bare utvalgte institusjoner som har fått tilby profesjonsstudier som jus, medisin, psykologi og veterinærmedisin. For å ta en master i rettsvitenskap har alternativene vært universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Nå kan i prinsippet ti utdannelsesinstitusjoner planlegge masterprogram. Både Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Høgskolen i Innlandet og BI ønsker å tilby master fra høsten 2022.
Etterlengtet
Ved BI har det lenge vært arbeidet med å få endret gradsforskriften. Handelshøyskolen etablerte en mastergrad i jus og økonomi for tre år siden, fordi de den gang ikke fikk lov å lage et profesjonsstudium. Det første kullet ble ferdig i år, og har ifølge rektoren vært svært attraktive på arbeidsmarkedet.
– Vi har opparbeidet et sterkt fagmiljø innen forretningsjus siden 90-tallet. Nå skal dette fagmiljøet få bidra til at BI tilbyr graden som gjør at kandidatene skal kunne kalle seg advokat, sier Henjesand.
Følger samfunnsutviklingen
Rektoren mener vi må ta på alvor at norsk arbeidsliv er gjennomsyret av juridiske problemstillinger.
– Juridiske problemstillinger tar stadig større plass i næringslivet, både internasjonalt og nasjonalt. Det betyr at juridisk kompetanse må stå på dagsorden i våre studier, sier han.
Juridiske problemstillinger tar stadig større plass i næringslivet, både internasjonalt og nasjonalt. Det betyr at juridisk kompetanse må stå på dagsorden i våre studier.Inge Jan Henjesand, rektor, BI
Henjesand er opptatt av å ha en kontinuerlig diskusjon om hvilke fagkombinasjoner som gir en god handelshøyskole.
– Ser vi på samfunnsutviklingen er jus, sammen med data science, viktig kompetanse for næringslivet fremover. Vi har derfor også etablert et nytt institutt for Data Science. Sammen med de andre fagene på BI gir dette oss et godt grunnlag for å kunne tilby utdannelser som er relevante, både for næringslivet og for offentlig sektor, sier han.
Forretningsjurister
Morten Kinander er leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, og drivkraft for skolens planer om å kunne utdanne fullverdige jurister. Han sier til Khrono, nettavisen for høyere utdanning og forskning, at forretningsadvokaten må forstå ting som man i dag ikke lærer mye om på studiet, men som er helt avgjørende for å gjøre en god jobb.
– Derfor vil vi etablere et studium som ikke ser på den praktiske jusen som noe mindreverdig. Det tar lang tid å lære seg det praktiske, og å bli en sofistikert juridisk rådgiver. For å bli en god forretningsjurist kreves det ikke bare en forståelse av hvordan økonomien fungerer, men også inngående kunnskap om komplekse nasjonale og EU-rettslige kapital- og markedsreguleringer, sier han til Khrono.
– Mer kommersiell vinkling
Ifølge Kinander skal jurister fra BI også kunne bli dommere eller innta andre juridiske stillinger.
– Vi kommer til å velge en mer kommersiell, formuerettslig og forretningsjuridisk vinkling. Når vi skal undervise i materiell strafferett, kommer vi til å undervise i økonomisk kriminalitet og markedsmisbruk. Når vi skal undervise i pant og garantier, kommer vi til å undervise i kommersielle låneavtaler, sier Kinander til Khrono.
Master i rettsvitenskap ved BI vil antagelig få et sted mellom 30 og 50 plasser, og det vil sannsynligvis kreve minimum B i karaktersnitt fra bachelor for å komme inn.
Møter skepsis
Denne våren har det pågått diskusjoner i fag-og utdannelsesrettede publikasjoner som Khrono, Studvest, Advokatbladet og Juristen om hvorvidt andre enn de tre eldste universitetene i Norge skal kunne opprette profesjonsutdannelser i rettsvitenskap.
Mange jusstudenter og akademikere mener nye juriststudier vil svekke både utdannelsens og fagets kvalitet. Studvest skriver at de juridiske fakultetene i Oslo, Tromsø og Bergen var uenige i forslaget om å endre gradsforskriften slik at flere utdannelsesinstitusjoner kunne opprette profesjonsstudium i rettsvitenskap.
– For små miljø
Dekan ved juridisk fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig, sa til Studvest at de er bekymret for både fagmiljøet og den allerede dårlige finansieringen av selve utdannelsen. Han legger til at de ser motargumentene som økt konkurranse, og trekker frem at Oslo i sin tid også var skeptiske til et juridisk fakultet i Bergen.
– Vi er mest bekymret for at dette vil gå utover kvaliteten i utdannelsen. Det vil dannes mange små miljøer fremfor færre og større, sier Søvig til Studvest.
Vi er mest bekymret for at dette vil gå utover kvaliteten i utdannelsen. Det vil dannes mange små miljøer fremfor færre og større.Karl Harald Søvig, dekan ved Juridisk fakultet i Bergen
Protestkampanje
Daniel Fenstad, studentrepresentant i fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet ved UiB, er en av mange studenter som er imot det nye endringsforslaget. Han uttaler til studentavisen at en endring vil føre til svekkelse av fagmiljøer og sluttkompetansen man står igjen med etter endt utdannelse. Jusstudenten Jennifer Brunkow var også kritisk av tilsvarende årsaker, og startet en underskriftskampanje som fikk over 1.700 underskrifter.
Næringslivet lobbet for
Fra næringslivet, derimot, har spesielt BI fått mye støtte. Flere aktører skrev i forkant av avgjørelsen brev til Kunnskapsdepartementet for å vise sin støtte til opprettelsen av et forretningsjuridisk masterstudium, deriblant NHO, Wiersholm, Thommessen og Advokatforeningen.
“(...) vi ser at forretningsjuridiske emner har blitt nedprioritert de siste årene på de fakultetene som i dag tilbyr masterprogram i rettsvitenskap. Advokatforeningen tror en forretningsjuridisk profil både er ønsket og nyttig for bransjens utvikling”, står det i brevet adressert til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H).
Til samme adressat skrev Jan Fougner, partner i advokatfirmaet Wiersholm: “De tyngste fagmiljøene på dette feltet er i for stor grad i de store forretningsjuridiske advokatfirmaene og ikke i universitets- og høyskolesektoren. (...) Handelshøyskolen BIs tette kontakt med næringslivet gir spesielt gode forutsetninger for å etablere et slikt studium.”
– Vil bidra faglig
Midt mellom Wiersholm på Aker Brygge og Thommessen i Vika finner vi Wikborg Rein. De støtter etableringen av profesjonsutdannelsen ved BI, og ønsker å bidra til et faglig bra nivå ved nye juristutdannelser som blir opprettet i Norge. I Universum-undersøkelsen ble nylig Wikborg Rein for åttende år på rad kåret til Norges mest attraktive advokatfirma å arbeide i for jusstudenter.
– Vi bruker allerede svært mye tid på utdannelsesinstitusjonene til forelesninger, retting av prøver og manuduksjoner (det vil si å veilede studenter frem mot eksamen, journ.anm.). Det vil vi også være åpne for på nyetablerte læresteder for juridisk utdannelse, sier partner og styreleder Geir Sviggum til Kapital.
Managing partner i Wikborg Rein, Finn Bjørnstad, synes det ville vært uheldig om de nye studiene blir B-lag.
– Vi skal gjøre vårt for at det faglige nivået skal bli så bra som mulig, sier Bjørnstad.
– Leit med ekstreme karakterkrav
Om det skulle bli slik at de nye profesjonsstudiene har lavere opptakskrav, tror han ikke det trenger å være noe negativt.
– Mange av oss som er partnere nå begynte å studere jus da studiene var åpne. Nå er det ekstreme krav. Det er brutalt, og nesten litt leit, sier managing partner.
Mange av oss som er partnere nå begynte å studere jus da studiene var åpne. Nå er det ekstreme krav. Det er brutalt, og nesten litt leit.Finn Bjørnstad, managing partner, Wikborg Rein
Hos Wikborg Rein er karakterer svært viktige når de rekrutterer, men ikke like avgjørende som det har vært tidligere.
– Det er ikke gitt at vi velger deg selv om du har best karakterer. Vi har blitt bedre til å se på helheten, og velger gjerne de som har gått en lengre vei, tatt initiativ og utviklet seg også utenom studiet. Vi ser etter mer sammensatte mennesker, bra folk som er opptatt av fellesskapet foran egne fortreffeligheter, sier Bjørnstad.
Vil rekruttere fra nye skoler
Styreleder Sviggum tror behovet for godt utdannede mennesker med kompetanse innenfor jus som disiplin bare vil fortsette å øke i et stadig mer spesialisert samfunn.
– Det rettslige rammeverket blir mer komplekst og internasjonalt hvert år. I tillegg til at den private advokatbransjen er stor og voksende, jobber det allerede et stort antall svært dyktige jurister internt i norske selskaper, i stat og kommune, sier Sviggum.
Han tror de nye juristutdannelsene vil kunne bidra til å fylle det økende behovet for relevant kompetanse.
– I noen land er det avgjørende hvilken skole du har gått på, slik at svakere studenter fra velrenommerte skoler kan stille sterkere i arbeidsmarkedet enn de beste studentene fra mindre kjente skoler. Slik er det ikke hos oss. Vi vil til enhver tid ha døren åpen for de vi tror kan bli Norges fremste forretningsadvokater, og vi kommer ikke til å avgrense mot noen jusutdannelse så lenge den tilfredsstiller de relevante offentlige kravene, sier Sviggum.
Vi vil til enhver tid ha døren åpen for de vi tror kan bli Norges fremste forretningsadvokater.Geir Sviggum, styreleder og partner, Wikborg Rein
