<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Vinmekka: I Toscana er det tett mellom vinmarkene, og man kan både smake på de edle dråpene og overnatte på en rekke vingårder.  Foto: Svein Lindin

Ny pasta rundt neste sving i Toscana

Toscana lokker med sine Sangiovese-druer, historiske murer, hesteløp og slaktere. 

Vi starter kjøreturen langs elven Arno i Firenze, og etter dager fulle av kunst, kultur og håndverk bestemmer vi oss for å oppdage Lucca og Pisa før vi gir oss i kast med de mindre byene, landsbyene, vingårdene, hotellene og slakteriene.

Lucca, en av Nord-Italias rikeste og best bevarte byer, er et svært populært stoppested. Vi holder oss utenfor muren, og velger de autentiske opplevelsene og restaurantene, fremfor pizzastedene som dominerer på innsiden. 

Det blir også et kort stopp innom Pisa, hvor tårnet er obligatorisk. Man må selv avgjøre hvor mye av byens øvrige arkitektoniske perler man vil ha med seg før bilen setter kursen retning sørover langs kysten. Også de som bor i Pisa, velger blant perleraden av restauranter og vingårder som pryder veien ned mot Livorno.

Grevens vingård

Underveis får vi følge av veier fulle av sypresser, og vi velger å svinge innover i landet når vi når byen Grosetto. 

Det herlige med byene i Toscana er at lynnet er litt annerledes fra sted til sted. De lager pasta overalt, men den er gjerne litt ulik på de forskjellige plassene.

På vei nordover mot Siena svinger vi av hovedveien for å besøke Col d’Orcia Brunello di Montalcino. Vingården til greven har både butikk og overnatting, og et berømt tre som det har tatt 70 år å rette opp.

Siena er enda et av de obligatoriske kulturelle og kulinariske stoppene, som har langt mer enn bare hesteløp. Og det blir like tett mellom stoppene på veien i retning Firenze. Den kan gjøres unna på en drøy time, men man kan trygt bruke flere dager.

Besøk verdens beste slakter

Et obligatorisk besøk: På veien gjennom Toscana kjører man alltid innom slakteren Dario Cecchini. I Panzano serverer han godbiter både fra kjøttdisken og i restauranten. Foto: Svein Lindin

En liten omvei leder til Castello di Brolio, et slott i privat eie der det tar 12 minutter å gå hele runden langs muren. 

Fattoria Nittardi er også et av de mange vinparadisene i Chianti-land, det som en gang var Michelangelos egen vingård mens han hang oppunder taket i Roma, og som i dag er eid av en Sangiovese-dyrkende tysker. 

Nittardi representerer det typiske med Toscana. Vingården har en håndfull rom til overnatting, og ligger noen kilometer utenfor nærmeste by. Vi må kanskje få hjelp av eieren til å kjøre oss til og fra byen, fordi ingen drosjer trafikkerer de små byene, og vi skal jo smake på områdets edle dråper. Men man kan kanskje være heldige å få tak i en Uber.

Før vi når den velkjente byen Firenze må vi også innom butikkslakteren over alle butikkslaktere i Toscana – kanskje i hele verden – Dario Cecchini i Panzano. Bilen parkeres utenfor et lite butikklokale der eieren lager show hver eneste dag. Dario har sin egen YouTube-kanal, men han er fortsatt den lokale slakteren. I restauranten får man ni retter på et langbord, og det er bare kjøtt, med unntak av en bakt potet og en flaske vin med bastskjørt.

Reise