Lever livet i analysemodus

– Hva betyr tid for deg?

– Tid er noe jeg har for lite av. Jeg er alltid på etterskudd med alt.

– Har du et bevisst forhold til tid?

– De fleste vil si at jeg ikke har et bevisst forhold til tid. Jeg har derimot et veldig kalkulert forhold til tid. Hvis jeg skal ut og fly, kalkulerer slik at jeg ankommer idet gaten stenger. Alle andre er jo der en evighet før. Det gidder ikke jeg. Da vil jeg heller spare den timen til å gjøre noe annet.

– Er du en tidsoptimist?

– Ja. Jeg blir heller ikke stresset av tid. Da jeg skulle ha eksamen som ung, kunne jeg være latterlig sent ute, og ikke ha lest noe. Likevel har jeg alltid den tanken i hodet at jeg kommer i mål – det går sikkert. Jeg tror det er en viktig holdning å ha i livet: å være positiv.

Sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets er kanskje Norges beste på å forutse hva som kommer til å skje i aksjemarkedet. År etter år har han truffet blink på sine analyser om fremtiden. Det har gitt ham toppranking i kategorien strategi i Kapitals analytikerkåring gjennom 15 år.

Analyserer alt

– Hva bruker du tiden din på?

– Jeg bruker iallfall lite tid på å kaste bort tid. Med et gitt antall timer til å jobbe får jeg mye mer ut av tiden og kjører med tighte frister. Da skviser jeg ting inn, dveler ikke unødvendig og går så løs på neste oppgave. Jeg kan være veldig effektiv. Jeg bruker selvsagt mye tid på jobben. Og så har jeg fryktelig mange hobbyer.

– Er tid lik penger?

– Objektivt sett er det riktig med hensyn til investeringer og avkastninger. Utrolig mange regnestykker er tidsverdier av penger. Hvor mye er penger verdt om et eller to år i forhold til i dag? Så på en måte er det riktig at tid er penger, men som et livsprinsipp er det overhodet ikke sånn for meg.

– I finansbransjen handler store deler av tiden om penger. Gjør det at man blir mer opptatt av overfladiske verdier?

– Jeg tror det er sånn, ja. I idrettsverdenen er målet på suksess medaljer eller tider du oppnår. Målet for suksess i finansverdenen er for mange hvor mye penger du har tjent. Det er nesten slik at Kapitals rangering av Norges 400 rikeste putter folk i bås etter hvor flink du har vært her i verden. Det er nok mange som tenker på hvordan de kan slå dem over seg på listen. Det kan føre til at man blir mer opptatt av å vise frem sin suksess gjennom hva man eier.

Politisk ukorrekt

– Er det politisk ukorrekt å arbeide med penger, eller å være opptatt av penger?

– Jeg tror det alltid har vært slik, og mer i Norge enn andre steder. Det er trist at vi, som blir definert som pengeflyttere, blir sett ned på av enkelte i samfunnet. At sånne som oss ikke tilfører verden verdier. At det å grave i jorda gir større verdiskapning enn å hjelpe selskaper med å få på plass finansiering av store prosjekter. Vi har nylig skaffet penger til en fabrikk som skal rense plast for å gjøre det om til diesel. Jeg mener det åpenbart er verdiskapning. Norge er reelt sett et av verdens mest sosialistiske land, noe som på mange måter er bra. Du kan godt si at vi ikke er kommunister, og at kineserne er det. Men kineserne er ikke det minste kommunister. Der er det et klasseskille herfra til månen, derimot er det relativt små forskjeller i Norge. Jeg synes den amerikanske ånden til suksess er mye mer produktiv enn den norske. I USA blir du hyllet om du lykkes med noe. Her blir du holdt igjen, og dratt ned. Du må ikke tro du er noe. Det er ikke din ære, men alle andres.

– Hva er de dyreste sekundene du har opplevd i aksjemarkedet?

– Om jeg noen gang har hatt pølsefingre? Av og til må man handle der og da, og du har kun ett sekund på å bestemme deg. Jeg husker jeg var noen minutter for sen til å få godkjenning for å selge en aksje, som senere kollapset.

– Hvordan tar du det å tape penger?

– Det gjør vondt, men det ødelegger aldri humøret mitt lenge. Og om det skulle bli veldig vondt, så omdefinerer jeg målet. Da sier jeg til meg selv at dette ikke er så farlig. Jeg klarte jo å gi noen gode råd til kundene mine. Jeg har det jeg trenger.

– Om kundene taper?

– Da gjør jeg det samme. Jeg sier: Vel av og til går det bra, av og til går det dårlig.

– Synes du oljenasjonen Norge er for lite opptatt av å bruke tid på å skape?

– Jeg tror vi egentlig er ganske flinke. Vi kunne satt oss tilbake i stolen, blitt dovne – og vi er litt det, men i mindre grad enn andre land i samme situasjon har blitt. Hvis du har fått en arv opp i fanget, er det ikke like lett å være sulten. Du kan ikke forvente at nasjonen Norge skal være av de mest aggressive.

– Sløser med andres tid ved å komme for sent?

– Ja, dessverre. Jeg sliter veldig med å komme tidsnok. Det har noe med hele måten jeg fungerer på. Jeg er kun produktiv når det nærmer seg et møte. På slutten jobber jeg veldig bra og får laget mye. Når jeg jobber, glemmer jeg ofte tid, og blir sen. Derfor lurer jeg noen ganger meg selv ved å notere at møtet begynner klokken 08.00, når det egentlig er 0830.

Skiftet ut Hublot’n

– Ser du mye på klokken?

– Ja. Jeg har tidsfrister som jeg må forholde meg til hele tiden.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Jeg har skippet min Hublot til fordel for denne analyseklokken. Det er en Garmin treningsklokke, som måler alt mulig. Den er også synket inn mot mobilen min. Her ser du pulsen, som nå er på 72. Her er dagens stressnivå og treningsøktene mine. I dag har jeg ikke trent nok, så jeg må ut etterpå. Jeg er en analytiker, og analyserer absolutt alt i livet. Jeg analyserer selvsagt hvor mange timer og hvor dypt jeg har sovet, hvor fort jeg har gått, hvor lav pulsen min er. Alt. Alle prestasjoner må analyseres. Ta fisketurene mine. Der har jeg svære databaser som jeg regner på. Hvor, når og hvordan. Om det regnet på den delen, hvor i Lærdalselva jeg sto, temperaturer i forhold til hvor fisken står eller hvilke fluer jeg skal bruke… samme med golf. Når jeg har gått et viktig renn som Birkebeineren, kan jeg bruke tre, fire timer på analyse av rennet. Da sønnen min gikk aktivt langrenn, hadde jeg en oversikt over alle langrennsløpere i landet på ni og ti år. Så kalibrerte jeg resultatene så jeg kunne sammenligne løpere i Oslo med de i Trøndelag. Jeg reiste til og med opp til Trøndelag for å dobbeltsjekke at modellen stemte, skjønner du?

– Så dette har du tid til?

– Ja. Jeg har jo fryktelig lite dødtid. Jeg ser knapt på TV. Det å analysere data ligger i meg. Jeg begynte å analysere aksjer da jeg var 12 år, selv om jeg ikke visste hva det var. Laget svære grafer.

Dveler ved tid som kommer

– Er det ikke slitsomt å analysere alt?

– Nei. Det er veldig gøy. Den eneste jeg kjenner som er lik meg selv når det gjelder analyse av golfspillet, er skiskytteren Eirik Kvalfoss. Han holder også på sånn.

– Dveler du ved tid?

– Jeg dveler mer ved tiden som kommer. Min jobb er å spå fremtiden. Fortiden er kun interessant for meg for å spå fremtiden.

– Har du noen tidstyver?

– Nei. Men jeg kan falle inn i tiden. Inn i egne tanker. Hvis du spør min kone, vil nok hun si at jeg ikke er så mye tilstede.

– Hvor er du da?

– Et eller annet sted. Jeg ekstremt til stede der jeg er. For det er mitt nu jeg er til stede i. Da blir alt annet i verden helt borte. Det kan komme et kobbel med modeller gående forbi meg, og jeg enser dem ikke, hvis jeg er engasjert nok. Går jeg Skarverennet, aner jeg ikke om det er godt eller dårlig vær. Da er jeg kun opptatt av å gå fort. Driver jeg med fluefiske, er jeg kun i det. Eller på golf. Det jeg gjør, gjør jeg 100 prosent.

– Når er den beste tiden for deg?

– Når jeg er i en aktivitet jeg elsker å holde på med. Det kan være å presentere en analyse som jeg synes er kul. Hva som skal skje med verden, Norge eller en aksje eller at jeg kommer med noen spådommer og resonnementer som jeg er veldig fornøyd med. Det liker jeg.

Mediterte seg frisk

– Har du opplevd situasjoner i livet som har satt tiden på vent?

– Jeg var syk for 20 år siden uten at legene fant ut hva som feilte meg. Det varte i tre måneder,og det ble bare verre og verre. Til slutt stoppet kroppen nærmest å fungere. Det var ganske stygt egentlig. Da stoppet tiden.

– Hvordan var det?

– Jeg var stille. Jeg kunne ikke sloss imot, fordi jeg hadde ingen energi. Alle musklene stoppet å fungere, og til sist begynte stemmen å gi seg. Det var veldig pussig. Det underlige var også at jeg ikke tok det så tungt. Jeg avfinner meg nemlig raskt med ulike situasjoner. Til slutt fant jeg noe som hjalp. Jeg begynte å meditere veldig mye. På det meste var det tretti minutter to ganger om dagen. Da ble jeg bedre. Etter hvert gikk jeg over til en gang om dagen i et par år. Nå har det sklidd litt ut. I den forrige jobben gikk jeg på “mindfulness“ en gang i uken, som også er en slags meditasjon.

– Erling Kagge har fortalt i denne spalten at han hypnotiserte seg selv.

– Ja, det er jo noe av det samme. Jeg tror på det. Du nullstiller alt sammen her oppe i hodet, og man bare er. Tenker ikke på noe. Det blir som å “restarte computeren”. Man kobler ut alt, og begynner med blanke ark.

– Når restartet du hodet sist?

– For tre uker siden. Antagelig var sykdommen noe stressrelatert. Nå føler jeg ikke på stress, selv om folk sier jeg stresser fordi jeg har dårlig tid. De fleste på min alder ville vært ødelagt av min tidsbruk.

Tror på livet før døden

– Er fokus på fritid blitt litt vel mye i Norge?

– Nei, fritid er noe av det viktigste gode man kan ha når man er en rik nasjon. Det er verdifullt. Jeg elsker fritid. Da trener jeg, går på ski, går i fjellet, fisker, sykler, reiser og spiller golf. Finner på ting.

– Sløser du med tid?

– Om det å sløse med tid er å sitte rolig og se utover fjorden, så gjør jeg antagelig for lite av det. Jeg kan liksom ikke bare sitte der. Det går ikke. Da blir jeg gal og forferdelig rastløs. Jeg må trene på noe.

– Blir tiden mer verdifull med årene?

– Nei, tiden er alltid verdifull.

– Er det noe du angrer på?

– Det er ikke noe jeg stadig går rundt og blir mørk i sinnet av, nei.

– All suksess kommer med en pris. Hva er din?

– Den har i så fall ikke vært veldig høy. Jeg opplever at jeg har rimelig bra suksess, uten at jeg bare bruker tid på det.

– Tror du på et liv etter døden?

– Jeg tror mer på et liv før døden, og et veldig langt ett. Det er en del av min fremtidsanalyse.