– Det ligger en automatisk “fyordliste” i selvbetjeningsløsningen som gjør at noen tegnkombinasjoner ikke er mulig å søke på. Eksempler på dette er allment kjente banneord. Dersom man ikke blir stoppet her og får igjennom søknaden, blir denne vurdert manuelt av en liten gruppe saksbehandlere et sted i landet. Ingen jobber heltid med dette, men har personlige bilskilt som en spesialoppgave i tillegg til annen saksbehandling, sier Moberg.
Har lang fyordliste
Vegvesenets fyordliste blir stadig lenger og inneholder nå over 1.600 ord og tegnkombinasjoner, som det altså ikke er mulig å søke på. Da ordningen ble innført i 2017, opererte vegvesenet med en liste på bare 140 fyord. Når de avslår en tegnkombinasjon med bakgrunn i at den kan oppfattes støtende, legges den nemlig til i fyordlisten.
Moberg forteller at det totalt ble gitt bortimot 400 avslag i fjor (som ikke skyldes utløpt betalingsfrist), så Walker er langt fra alene om å ønske seg bilskilt som er for drøyt for vegvesenet. Kapital har for eksempel tidligere omtalt at den bilinteresserte mangemilliardæren Michael Stang Treschow, som er syvende generasjon til å drive den tradisjonsrike industribedriften Treschow-Fritzøe videre, for noen år siden fikk avslag på søknadene om rettighetene til kjennemerkene WEED og FUCKU. Treschow, som totalt har svidd av over 100.000 kroner på personlige bilskilt, hevdet for øvrig overfor Kapital at han ikke planla å bruke de nevnte skiltene selv dersom søknaden hadde blitt innvilget.
– Den vanligste begrunnelsen for å gi avslag er at tegnkombinasjonen kan oppfattes støtende. Andre begrunnelser kan være at tegnkombinasjonen kan forveksles med et annet ordinært kjennemerke, for eksempel fra tidligere registreringsordninger. Dette kan få uheldige konsekvenser ved bompassering etc. En annen begrunnelse er at det er et beskyttet etternavn, sier Moberg.
Den vanligste begrunnelsen for å gi avslag er at tegnkombinasjonen kan oppfattes støtende. Tonje Moberg, Statens vegvesen
Har sopt inn 75 millioner
I skrivende skrivende er det utlevert 8.295 personlige bilskilt. Det koster 9.000 kroner pr. skilt, og du får rettighetene til skiltet i ti år. Totalt har Statens vegvesen dermed dratt inn om lag 75 millioner kroner på denne ordningen.
– Når vi trekker fra etableringskostnader og driftskostnader for tilbudet, så har vi beregnet et overskudd på drøyt 50 millioner kroner som blir brukt til trafikksikkerhetsarbeid, som for eksempel ulike holdningskampanjer, forteller Moberg.
I 2017, det året ordningen ble innført, ble det innvilget nesten 4.900 søknader. I 2018 ble det innvilget 1.840, mens det i 2019 og 2020 ble innvilget hhv. 1.168 og 1.205 søknader.
– Det er mindre populært med personlige kjennemerker nå enn tidligere?
– Det er naturlig at antall søknader går ned. I 2017 var personlige kjennemerker et nytt tilbud, og de som var mest opptatt av dette sikret seg sine skilt med ti års rettighet da. I de andre nordiske landene har antall nye personlige bilskilt stabilisert seg på om lag 1.000 i året når nyhetens interesse har lagt seg, forteller Moberg.
