Det foregår for tiden flere store prosesser knyttet til ESG (miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring) i Europa. Det inkluderer ikke minst innføringen av EUs taksonomi, klassifiseringssystemet for bærekraftig aktivitet, som den siste tiden fått mye oppmerksomhet både i Norge og på kontinentet.
Før taksonomien kommer på plass, skal imidlertid aktørene innen finans i ilden. EU kommer nemlig med to regelsett med nye krav. Det ene er forordningen som omhandler selve taksonomien. Det andre er en forordning om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren.
Det sistnevnte lovverket er nå like rundt hjørnet, og de fleste kravene det medfører skal etter planen gjelde i EU fra 10. mars.
– En utfordring er at finanskravet trer i kraft nå med en gang. Finansielle aktører får da, i henhold til en ny forordning, opplysningsplikt på ESG. Dette er noe annet enn taksonomien, men den trer i kraft raskt, og jeg tror mange i finanssektoren ikke er forberedt, sier partner Joachim Nahem i The Governance Group til Kapital.
Jeg tror mange i finanssektoren ikke er forberedt.Partner Joachim Nahem i The Governance Group
Store konsekvenser
I henhold til den nye forordningen må finansaktørene angi hvordan hensynet til bærekraftrisiko er integrert i deres risikovurderinger og investeringsrådgivning, samt eventuelle negative virkninger investeringene deres har på bærekraft. Spesielt er reglene strenge når det gjelder produkter som markedsføres som bærekraftige.
Informasjonen skal gis både på foretaks- og produktnivå, på foretakenes nettsider, før avtaleinngåelse med kunder og i rapporter. Dette gjelder for alle finansmarkedsdeltagere, i praksis forvaltere og en rekke aktører innen forsikring og pensjon, kredittinstitusjoner som yter aktiv forvaltning og finansrådgivere.
Fra ulike hold kommer det nå signaler om at implementeringen vil bli problematisk, grunnet en utfordrende tidslinje og manglende data. Situasjonen blir ikke noe enklere av at arbeidet med taksonomien er forsinket, og at kriteriene for hva som faktisk er grønt dermed ikke er fastsatt.
Overfor S&P Global Market Intelligence tar Den europeiske bankføderasjonen til orde for en sentralisert database for å sikre medlemmene tilstrekkelig grunnlag for rapporteringen.
– Vi ber om at dataene, basert på en felles rapporteringsstandard, blir sendt til et sentralt dataregister som alle som er interessert kan benytte seg av for å få dataene på en strukturert måte, sier seniorrådgiver Denisa Avermaete i til byrået.
Konsekvensene av manglende standardisering kan bli betydelige. Bloomberg siterer en rapport fra storbanken UBS, som mener at skiftet mot lavkarbonøkonomi vil påvirke europeiske bankers resultater og verdien av deres eiendeler. Det utelukkes heller ikke at ESG-faktorer vil komme til å påvirke kapitalkravene så snart som neste år.
Mer tid i Norge
Forslag om en sentralisert ordning for bærekraftdata er på bordet også i norsk målestokk. Begge forordningene har nylig vært ute på høring her hjemme, og lignende løsninger har da blitt luftet.
“For å sikre transparens og standardisert tilgang på taksonomidata for alle interessenter mener Finans Norge at eksisterende nasjonale systemer for rapportering av regnskapsdata (Altinn/Brønnøysundregistrene) bør inkludere de relevante størrelsene som foretak må offentliggjøre i henhold til klassifiseringsforordningen,” skriver bransjeorganisasjonen i sitt høringssvar.
(...) eksisterende nasjonale systemer for rapportering av regnskapsdata bør inkludere de relevante størrelsene som foretak må offentliggjøre i henhold til klassifiseringsforordningen.Finans Norge
Norske bedrifter har fortsatt noe tid på seg. Etter at høringsrunden ble avsluttet, skal nå Finansdepartementet utarbeide en stortingsproposisjon. Denne skal så vedtas, og det må da påregnes noe tid før kravene trer i kraft. Parallelt skal forordningene behandles i EØS og inntas i EØS-avtalen før de gjøres gjeldende.
“Høringen er avsluttet, og det ligger nå hos Finansdepartementet å utarbeide en stortingsproposisjon. Denne er forventet før sommeren. Vi har derfor ikke noe å tilføye ut over det som er omtalt i høringsutkastet,” skriver spesialrådgiver Kjersti Okstad Kirkeby i Finanstilsynet i en e-post til Kapital.
