Fra Trump til Biden: Hva kan vi vente oss?

20. januar innsettes Joe Biden som USAs 46. president. Biden vant presidentvalget med like stor margin som sin forgjenger Donald Trump gjorde for fire år siden. Den nye administrasjonen vil bli ledet av den hittil eldste presidenten noensinne (78 år), og den første kvinnelige visepresidenten noensinne, Kamala Harris. Biden skal styre med en kongress der demokratene har flertall i både Senatet og i Representantenes hus («Huset») de to første årene.

“Build Back Better”

Det demokratiske partiet beholdt flertallet i Huset selv om flertallet skrumpet markert inn, til 222 mot 211 representanter. Senatet blir delt på midten etter at demokratene vant begge omvalgene i Georgia, og her vil visepresidenten benytte sin stemme til å sikre demokratisk flertall. Flertall i begge kamre betyr likevel ikke uten videre at Biden kan gjennomføre alt han gikk til valg på. Så lenge demokratene har færre enn 60 representanter i Senatet, kan økonomiske forslag stoppes ved såkalt filibuster (“uthalingstaktikk”). Økonomiske vedtak kan likevel gjøres med simpelt flertall (gjennom såkalt reconciliation), men kun en gang pr. år, og det kreves dessuten at slike vedtak ikke øker budsjettunderskuddet over en tiårsperiode.

Bidens valgløfter i den økonomiske politikken, som han kalte “Build Back Better”, innebærer mer bruk av penger over budsjettene, og høyere skatter for næringslivet. Han ønsker å heve satsen for selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. En slik skatteøkning er imidlertid ikke stor nok til å finansiere alle satsningsområdene, som fornybar energi og oppbygging av infrastruktur og utdannelse. Dermed vil demokratene måtte prioritere nøye hva de vil satse på. Biden har allerede lovet å øke kontantoverføringene i krisepakken til 2.000 dollar pr. person. Et slikt vedtak vil antagelig måtte inkluderes som en del av en større finanspolitisk pakke, som også inkluderer noen av hans prioriteringer på andre områder.

Knappe flertall

Selv om demokratene har flertall i begge kamre, er flertallene særdeles knappe. Spesielt i Senatet kan det være vanskelig å få alle partifellene til å støtte omstridte vedtak. Det brukes ikke partipisk, og ofte ser man at enkelte senatorer går over partigrensene. To av de mest konservative demokratiske senatorene vil for eksempel kunne stemme mot å øke skattene. Historien har vist at det ofte er vanskelig å få igjennom saker, selv med flertall i begge kamre. Obama brukte for eksempel sine to første år på å få vedtatt Obamacare, mens Trump brukte nesten ett år på å få vedtatt en skattereform med betydelige kutt etter at han ble valgt i 2016.

Det er heller ikke opplagt at den nye presidenten vil få vedtatt strengere regulering av energi- og teknologiselskapene. Demokratene ga sin støtte til en omfattende utredning i Huset av tech-selskapenes store markedsmessige dominans som kom i oktober. Potensielt kan man dermed se for seg kraftige innstramminger for selskapene for å redusere deres markedsmakt. Også i slike saker vil Biden trolig bli holdt tilbake av mer konservative politikere i Senatet. Forbud mot “fracking” i oljesektoren vil trolig også møte betydelig motstand, særlig blant representanter fra oljedelstater.

Paris-avtalen: Comeback

I utenrikspolitikken ventes det betydelige endringer. Den nye presidenten vil raskt ta USA inn igjen i Paris-avtalen. Det er også grunn til å tro at handelsrelasjonene med Europa vil kunne bli vesentlig bedret. En mulighet er at toll på stål og aluminium, som ble hevet av Trump begrunnet i rikets sikkerhet, vil kunne bli redusert. Biden har også antydet klart at han ikke vil kansellere handelsavtalen med Kina (“fase 1”), selv om landet langt fra har oppfylt kravene om en kraftig økning av importen fra USA. Det betyr likevel ikke at handelskonflikten med Kina vil avblåses. Den kommer til å fortsette, selv om retorikken vil endres.