<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Sector Alarm-gründer bladde opp 225 millioner for Bygdøy-palass –fikk fuglerasteplass med på kjøpet

Da Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl kjøpte Norges dyreste enebolig for 225 millioner kroner i fjor fikk han også en rasteplass for våtmarksfuglen tjeld med på kjøpet. Forrige eier gav til slutt opp å få oppgradert en molo, men Dahl har nye planer. 

Norges dyreste bolig: I fjor kjøpte milliardær Jørgen Dahl Norges dyreste enebolig på Bygdøy. Prisen var 225 millioner kroner.  Foto: Iván Kverme
Eiendom

I mai i fjor gikk spekulasjonene varmt om hvem som hadde sikret seg Norges angivelige dyreste enebolig – nemlig hedgefondforvalter og milliardær Thor Johan Furuholmens drømmepalass i strandsonen på Bygdøy. Etter hvert kom det frem i Finansavisen at Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl hadde kjøpt boligen for 225 millioner kroner – den høyeste prisen oppnådd for en enebolig i Norge noen gang. 

Nå skal det sies at boligen er spektakulær. Den er på hele 1.229 kvadratmeter og strekker seg fra vannkanten og inn i grunnfjellet. Her finner du både vinkjeller, trimrom, badstue og basseng. 

Vi har hatt fokus på å skille menneske og fugl og gjøre minst mulig inngripen.
Jørgen Dahl

Med på kjøpet kommer også en kort, nærmest ubrukelig strandlinje grunnet gjørme flere titalls meter ut i havnebassenget. Og en molo som pr. i dag hverken kan brukes eller oppgraderes da den er en viktig rasteplass for våtmarksfugl – spesielt for vadefuglen tjeld.

Flyttet til Bygdøy: Gründer og eier i Sector Alarm, Jørgen Dahl, er på 27. plass på Kapitals liste over Norges rikeste med 7,65 milliarder kroner i anslått formue. Foto: Jørgen Hyvang

Forsøker igjen

Jørgen Dahl har nå bedt Plan og bygningsetaten om en forhåndskonferanse angående ny søknad om å utbedre moloen. Heller ikke han ser ut til å ville gjøre dette utelukkende for fuglenes skyld, men han ser ut til å ville gjøre noen andre grep enn Furuholmen. 

Blant annet nevnes ikke brygge ytterst på moloen. I prosjektbeskrivelsen står det at han ønsker å etablere båtplass i eksisterende molo der ankomsten til tidligere brygge og badehus pleide å ligge. Prosjektet skal ta hensyn til våtmarksområdet i øst og moloens funksjon som rasteplass for fugl. Det presiseres at tidligere avslag er tatt hensyn til.  

– Foreløpig er vi i en undersøkelsesfase hvor det er snakk om en forhåndskonferanse med PBE og et dialogmøte med bymiljøetaten. Tegningene som foreligger er ment som utgangspunkt for dialog, skriver Jørgen Dahl i en melding til Kapital. Videre skriver Dahl:

 – Vi har hatt fokus på å skille menneske og fugl og gjøre minst mulig inngripen. Moloen er ikke prosjektert og det er derfor vanskelig å si noe mer konkret enn at man ønsker å gå i dialog med myndighetene.

Gav opp: Milliardær Thor Johan Furuholmen prøvde i mange år å gjøre noe med den falleferdige moloen på eiendommen sin på Bygdøy, men han lyktes aldri. Foto: Furuholmen Eiendom

Årelang strid om molo

Furuholmen bygget eneboligen i 2007, og han har frem til salget forgjeves prøvd å få oppgradert moloen, men uten hell. Han har anført at moloen i stor grad holder på å skli ut, og sårt trenger en oppgradering, men Plan- og bygningsetaten i Oslo har ikke latt seg rokke.

De forholder seg til Bymiljøetaten, som på sin side har slått fast at sannsynligvis søker en betydelig del av hekkebestanden tilknyttet Bygdøy til dette området ved høyvann. Bruk av moloen vil innebære at tjeld og annen våtmarksfugl som benytter moloen forstyrres og må finne andre arealer å raste på.

Furuholmen ønsket primært å spunte opp molen, og bygge en flytebrygge ytterst. Det fikk han aldri lov til tross flere runder med forslag til forskjellige løsninger, engasjerte advokater og arkitekter. Kommunen foreslo at han kunne oppgradere moloen uten brygge. Det kommenterte han slik til Kapital i 2017.

– Det blir litt rart å bruke 1,5 millioner kroner på dette uten å få lov til å lage en gangbane og en liten brygge ytterst, slik at jeg kan bruke moloen.

Da ville han heller la moloen “råtne på rot”, og la det være kommunens ansvar at ingen som gikk i land der ble skadd.