Skipsmegler med rev i seilene

– Hva betyr tid for deg?

– Tid er en ressurs for å skape verdier. Så de siste 30 årene har i stor grad blitt brukt på nettopp det – å kreere aksjonærverdier.

– Er tid lik penger?

– Ja, i noen sammenhenger er det jo det. Når man er i full jobb, må man bruke tid på det som skaper penger. Å tjene penger kan i seg selv være en glede, men tid er også livsglede. Når man blir eldre, er man gjerne mer opptatt av å få noen ekstra år og å være frisk.

Skipsmegler Peter M. Anker, tidligere hoffmegler for John Fredriksen, har vært CEO for RS Platou og Platou Securities i over 32 år. Fra en omsetning på 40 millioner kroner i 1987 bygget han sammen med sine kolleger opp skipsmeglerforetaket til å bli en milliardbutikk. I 2015 solgte Platou-aksjonærene virksomheten til Clarksons. Anker sluttet som CEO, men ble president for megling og investmentbanking etter oppkjøpet, og gikk inn i styret i det børsnoterte selskapet. I år besluttet han å trappe ned til en deltidsstilling, samt å ikke stille til gjenvalg ved årets generalforsamling.

“Past the clubhouse”

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja, en av de tingene jeg er nevrotisk på er nettopp tid. La oss dele livet litt grovt opp. Den første tredjedelen består i å vokse opp, få seg utdannelse. Den neste jobber du, og bygger familie. Om du så er heldig, får du den siste tredjedelen. Der er jeg nå. Av den grunn gikk jeg ned til en femti prosent stilling. For når du blir 60, begynner du å tenke på en annen måte. “We are now on the back nine holes, and past the clubhouse”, som mine amerikanske venner sier på golfspråket. Så selv om jeg nå har fått mer tid relativt sett i forhold til arbeid, har jeg mindre tid relativt sett i forhold til gjenværende levetid. Den tiden jeg har igjen, vil jeg primært bruke med familien min og mennesker jeg setter pris på, og prosjkter som gir meg noe. Det betyr jo ikke at jeg skal slutte å jobbe. Jeg skal bare jobbe mindre – med utvalgte kunder. Jeg ønsker også å bidra med det jeg har opparbeidet av erfaring, kunnskap og nettverk for yngre krefter som prøver å skape noe.

– Som megler, eier du din egen tid?

– Nei. De som arbeider med kompetitiv skipsmegling og innenfor rådgivning, eier i hovedsak ikke sin egen tid. Den eier kundene. 

– Så du har måtte “ditche” kone og unger for å kaste deg rundt?

– Ja, og jeg husker veldig godt konfirmasjonen til datteren vår. Jeg holdt nemlig samtidig på med en stor transaksjon for en gresk kunde. Da jeg slo på mobiletelefonen om kvelden, ringer kunden og sier: “Why didn’t you take my call?” “I had confirmation for my daughter”, svarer jeg. Da repliserer han kort: “If I have time to call you, you have time to answer me. It is my way or the highway. I am gonna tell you this once.” Det var klar tale. Så lærdommen er å være tilgjengelig døgnet rundt, men denne jobben blir jo en livsstil.

– Savner du trykket?

– Litt. Jeg har vært CEO for selskapet fra jeg var 29 år, men å slippe arbeidsgiveransvar, lederansvar, å bestemme bonusen til folk slik jeg har gjort i 32 år – er også befriende. Jeg har fortsatt mange kunder, men nå har jeg fått mer tid til egne investeringer, forteller Anker.

I tillegg trener han mer og er blitt flinkere til å passe på helsen.

– Når man reiser i verden med så mye lunsjer og store middager, legger man seg til en veldig usunn levemåte – spesielt vi som ikke har nok selvdisiplin til å takke nei til en klassisk, usunn meglerlivsstil. Jeg hadde faktisk et behov for å slutte å røyke, gå ned i vekt og drikke mindre. Men det har skjedd en endring i bransjen de siste ti, femten årene. Ser du på neste generasjon, så arbeider de ganske annerledes: mer intelligent og mer kompetanseintensivt. Da blir det nesten automatisk mindre alkohol, fordi kravet til å være alert, oppvakt og mentalt uthvilt alltid er til stede.

Sosialistpropaganda

Anker bruker ikke tid på TV-serien Exit. Han mener den gir et veldig negativt inntrykk av finansbransjen og bedriftseiere og at den kun karikerer primitive skurker.

– Leser man VG og kommentarene, tror mange at om man bare gir faen i kona og ungene, driver med horer, narkotika og alkohol, så kan man lett tjene masse penger – uten å ta noen menneskelige hensyn. Så enkelt er det virkelig ikke! Hadde det vært TV2, TV3 eller TVNorge som hadde laget serien – greit nok, som underholdning. Men at våre lisenspenger skal betale for det som jeg kaller for sosialistpropaganda, det syns jeg er svært uryddig. Om man går inn i en periode hvor det skal diskuteres formues- og inntektsskatt, og hvordan man skal beskatte finansnæringen og folk som har penger, er det helt klart at den norske statskanalen gjennom denne serien ikke har bidratt til et positivt syn på eiere og folk som arbeider i finansbransjen.

– Er det politisk ukorrekt å arbeide med og være opptatt av penger?

– I enkelte miljøer er det jo det. At penger er noe vulgært og snevert, men vi har sammen med Arctic, Pareto, Carnegie og Fearnley Securities vært med på å hente inn veldig mye kapital fra utenlandske investorer i form av obligasjoner og aksjeemisjoner for å finansiere store investeringer innenfor offshore og oljeservicenæringen. Dette har vært til stor glede for blant annet Kongsberg Maritime og Ulstein Verft. Ja, for norsk industri generelt, som har masse god og eksporterbar teknologi. Slikt gir arbeidsplasser og økte skatteinntekter, samt skaper vekst i Norge. Ved å hente inn effektiv kapital får norsk industri også en lavere kapitalkostnad og blir mer konkurransedyktig. 

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Rolex sportsklokke som jeg kan løpe med, dusje med, den tåler alt.

– Har du mange klokker?

– Jeg har tre selskapsklokker – alle er Rolexer. Jeg har en med lærrem, en med stållenke og en med plastrem.

– Lever du i nuet, eller planlegger du mye?

– Jeg har alltid en plan for neste måned – ikke lenger.

Nord-Korea og Angola

– Hva er det underligste stedet du har brukt tid på?

– Jeg har vært i over 80 land. Bamako i Mali, Conakry i Guinea, Luanda i Angola og Pyongyang i Nord-Korea i 2006 og sistnevnte var veldig spesielt. Vi besøkte noe som lignet på en konsentrasjonsleir med 24 millioner mennesker, som var ganske jævlig. Jeg hadde en kunde som ønsket å skape arbeidsplasser på et verft der med vedlikehold av skip. Verftet lå på grensen til Kina, men for å lykkes er man jo avhengig av å kunne kommunisere. Problemet var at da vi landet i Pyongyang, tok de mobiltelefonene våre og på verftet fikk ingen bruke email. Da blir kommunikasjon vanskelig. Jeg har hatt tid til å oppleve mye, og har nå ingen behov for å bruke tid på å reise og oppdage verden. Been there, done that.

– Synes du oljenasjonen Norge bruker for liten tid på å skape?

– Vi er nok mindre sultne ved å være en så rik nasjon. Jeg ser på Asia og Kina som en slags ung familie som er i etableringsfasen. De jobber hardt, skaper verdier og prøver å bygge en fremtid for familien. USA er som en familie midt i livet. Jobber hardt, har mye kompetanse og prøver å skape noe, men de har likevel et mer behagelig liv enn denne unge familie i Asia. Europa derimot er litt mer lik pensjonister, som har hatt sin tid med relativt god råd. Norge er som de rike pensjonistene, derfor slapper vi ofte godt av.

Økt krav til kompetanse

– Hva har vært de største endringene i shipping i løpet av dine 35 år i bransjen?

– For oss meglere og våre kunder – som gjerne er redere – er det at informasjon nå har blitt et vesentlig mindre konkurranseverktøy. Med internett er informasjon blitt lett tilgjengelig for alle, og den blir spredd veldig fort. Før hadde man ofte helt privat og viktig informasjon, som hadde stor kommersiell verdi. Nå har alle nesten samme informasjon om slutninger og forretningsmuligheter i våre markeder.

– Så informasjonsteknologi har endret shippingbransjen?

– Ja. De som ble rammet mest var de aller største rederne, som ble foret med all informasjon og fikk flere unike forretningsmuligheter. Den franchiseverdien av å være en god reder, som var ettertraktet for alle mulige rådgivere som banker, aksjemeglere, skipsmeglere, er nå nesten borte. Nå er det blitt en mer “level playing field”, og små og mellomstore rederier har nå i større grad samme mulighet til å konkurrere med de store rederne. En annen endring er miljøkravene. Brukerne av containerskip, som for eksempel Nike og Walmart, som får produsert sine varer i Kina, krever nå at de store linjeoperatørene skal redusere utslippene sine. Fordi de må svare sine aksjonærer på generalforsamlingen: “Hva gjør dere for å få mer miljøvennlig transport?“

– Hvordan er tiden når det er børs-uro?

– Når man har et godt marked, ligger mye av fokuset på å gjøre flest mulig transaksjoner. Det er hyggeligere å ta fortjeneste enn tap, men det er jo i dårlige markeder man kan ta profitable markedsandeler. Det er mye viktigere å kjøpe billig, enn å selge dyrt. Men det krever en mental styrke og ressurser til å kjøpe når alt er svart.

– Er grådigheten større enn frykten?

– Nei, motsatt. Frykten for å tape penger er større, på grunn av pengers fallende grensenytte. Men nordmenn er faktisk litt mer risikovillige enn verden generelt.

– Hvordan er du?

– Jeg er risikoavers. Det er bra for en megler å være. Jeg vil jo at kundene mine skal overleve. Ikke ta for mye risiko i forhold til utgangspunktet.

Født optimistisk

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei, jeg hater hvis folk må vente på meg.

– Hva hvis andre kommer for sent til deg?

– Det irriterer meg! Sitter det ti mennesker i et møte, og så kommer en person 15 minutter for sent, så har vedkommende spist 150 minutter av deres tid – to og en halv time – hvilket er veldig respektløst.

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Innimellom har jeg jo måttet spørre meg selv om jeg har tatt på meg for store utfordringer, og da er det bare å prøve å løse problemet.

– Hva tror du din suksess skyldes?

– Jeg har alltid vært ekstremt glad i jobben min og veldig interessert i mennesker. Det siste tror jeg har vært en viktig faktor når du arbeider som megler. Så er jeg født med en optimistisk natur. Jeg prøver alltid å finne løsninger. Alle mennesker opplever motgang i ulike sammenhenger, og da er spørsmålet mer: Hvordan håndterer man det. Jeg prøver alltid å se en eller annen positiv vinkling eller mulighet. Så er det viktig å kunne legge ting bak seg – ikke dvele og tenke at du kunne ha gjort det eller det bedre. Det bare spiser energi. Du må “move on”. Jeg spurte en amerikansk reder om hans beste businessråd: Number one: “Do what you say you are going to do”. Sier du at du skal levere, så leverer du. Det er viktig.

Grep mulighetene

– Så du dveler ikke ved tid?

– Nei, å spekulere bakover i tid har ingen verdi. Du må prøve å ta med deg lærdommen underveis. Lære av egne feil, selv om det rimeligste jo selvsagt er å lære av andres feil. Men det kan hende at jeg tenker litt på hva jeg har opplevd gjennom livet og prosesserer det litt.

– Har du noen gang følt på at du ikke orker mer?

– Nei, aldri. Jeg har hatt et godt liv, og en meget viktig faktor har vært min dyktige kone Helene som har greid å mestre roller som en meget omsorgsfull mor og dyktig banksjef. Det er heller ingen muligheter jeg skulle hatt på nytt. Jeg grep dem jeg fikk. Det er viktig, men jeg skulle gjerne sett litt mer til min klisterhjerne, som jeg alltid fikk komplimenter for som ung. Den merker jeg ikke så mye til lenger.

– Du er kjent for å være blid?

– Ja, det åpner mange dører. Veldig mange av de transaksjonene man gjør som megler, kan mange andre også gjøre. Men skal man gjøre det ordentlig bra i business så er det viktig å ha flaks, men enda viktigere er det å skjønne at man har flaks – og gjøre det beste ut av det.

– Tror du på Gud?

– Overhodet ikke.

– Hva med et liv etter døden?

– Vi er her en stakkars stund, og hvis det er noen barn eller barnebarn som har lyst til å si noe hyggelig om oss når vi er borte, er det for meg godt nok evig liv.