– Progrockvinyl har tre- eller firedoblet seg i verdi

Er det mer å hente på å kjøpe plater nå?

I anledning boken har Kapital fått slippe inn i Colbjørnsens platekatedral på Frogner i Oslo.

– Jeg er glad for at jeg har denne hobbyen. Uansett hvilke utfordringer jeg står i, kan jeg koble godt av ved å høre på musikk eller sysle med platesamlingen min, sier Colbjørnsen.

Han har selv gjort en kule økonomisk på samlingen sin, men vil ikke snakke om egne tall.

Colbjørnsen deler tips om hva som er det gjeveste og hvilke plater han mener har størst investeringspotensial nå.

Lydisolert plate-cave

Colbjørnsens spesiale er ledelse og strategi. Han var rektor på BI idet skolen bygget seg opp i Nydalen i Oslo. 69-åringen jobber fremdeles som professor og utvikler og underviser i kurs for ledelse i norsk skole.

Nå har han, som resten av hovedstaden, blitt pålagt hjemmekontor av byrådsleder Raymond Johansen. Mens mange opplever en frustrerende periode inneklemt mellom husets fire vegger, er tiden hjemme fylt med musikk i Colbjørnsens ører.

– Jeg hører på musikk nesten hele tiden, forteller musikkentusiasten idet han tar imot Kapital.

Colbjørnsen er avslappet kledd i jeans, grå ullgenser og nypussede sko. Colbjørnsen geleider oss inn i de indre gemakker i den romslige leiligheten. Her har han fått laget et kombinert kontor og platerom som er lydisolert og vendt mot øst for å minimere lysinnslipp for å beskytte platene.

Langs to av veggene står det Montana-hyller med glassdører. I disse har Colbjørnsen sirlig sortert de rundt 3.000 platene etter utgivelsesland. En platespiller står langs en annen vegg ved siden av en maskin som vasker gamle LPer.

Oppdaterer verdier løpende

Colbjørnsen har vært opptatt av musikk helt siden oppveksten på Bekkestua i Bærum.

– Jeg samler på rock i vid forstand, forteller han.

En av underkategoriene er progrock, som er forkortelse for progressiv rock. Den utviklet seg i Storbritannia og Europa fra 1960-tallet og utover. Det er plater fra denne musikksjangeren som det er aller gjeveste å samle på. De oppnår de høyeste prisene, opptil 100.000 kroner for sjeldenheter og som er i perfekt stand, “EX+” eller aller helst “Mint”. Alt i alt er det syv kvalitetsnivåer fra “Mint” til “Bad”.

– Børre spurte om jeg kunne lage en oversikt over de mest verdifulle progrock-LPene, forteller Colbjørnsen.

Det ble en ganske smal sak for akademikeren Colbjørnsen, som både er utdannet siviløkonom og sosiolog. Han har sirlige systemer for egen samling med oversikt over hva han eier og priser, eller verdivurderinger, som han oppdaterer hvert halvår.

– Det er ikke noe fancy greier, jeg har det bare i et Word-dokument, sier han og tar frem en stiftet lefse.

– Plutselig hadde steget til tusen kroner

Professoren har vært i markedet så lenge at han har fått med seg den vanvittige verdistigningen som vinyl har opplevd de siste 10–12 årene. Men det begynte litt før det.

– Jeg husker jeg var på et marked i London i 2001 og så at plater som hadde kostet 30–40 kroner plutselig hadde steget til tusen kroner. Siden den gang har de kanskje tre- eller firedoblet seg i verdi.

– Er det mer å gå på?

– Det er et godt spørsmål. Prog-markedet domineres av min generasjon. Hva skjer når vi faller fra? 90-tallet var en dødperiode for vinyl. Finner du noe bra vinyl fra det tiåret, er det bare å løpe og kjøpe, anbefaler han.

Colbjørnsen har konsentrert seg om skiver fra 1960- og 1970-tallet.

På et bord lyser den nye musikkboken til Haugstad opp med gult smusscover. Det er til denne Colbjørnsen har bidratt med en liste over de mest verdifulle progrock-LPene. Kapital har fått tillatelse til å gjengi de til over 15.000 kroner fra topp-100-listen.

– Få kjente band

Helt øverst, og i en egen klasse, ligger Darks album “Dark Round The Edges”, som samlerne er villige til å gi hele 100.000 kroner for.

– Grunnen til at det ligger så høyt er at platen kun er laget i 62 eksemplarer, og det med farget cover finnes det kun 12 stykker av, forklarer Colbjørnsen og fortsetter: – Man finner få kjente band på listen, som Genesis. De ble laget i så store kvanta at de selges billig, sier han.

På de neste plassene ligger plater av bandene Analogy og Grannie til hhv. 60.000 og 45.000 kroner, se oversikt.

Colbjørnsen finner frem et såkalt "EX+"-eksemplar, altså en vinylplate av nest høyeste kvalitet, av nummer seks på listen. Det er Nicolas Greenwoods “Cold Cuts” fra 1972 med en anslått verdi på 35.000 kroner.

– Coveret er et av de mer groteske med en slags figur laget av kjøttstykker sittende på en stol, sier han.

Tilstanden betyr alt

Colbjørnsen husker godt den første musikken han kjøpte som ung, The Kinks-singelen “All Day And All Of The Night” og Beatles-LPen “With The Beatles”.

– De ble tatt med overalt. Jeg har platecoverne på veggen her, men selve LPene har jeg byttet ut med tilnærmede "Mint"-eksemplarer, forteller Colbjørnsen.

Innen platesamling gjelder regelen “Condition is everything”.

Samleren forteller at han ikke bare har samlerbasillen, men også oppgraderingsbasillen. Han har færre plater nå enn før, men de holder høyere kvalitet.

– Jeg har fått mer sinnsro når jeg er på messer, og blir ikke like forført av øyeblikket som før, sier han.

Selv “Mint”-plater kan spilles. Fotografen lurer på hva Colbjørnsen helst hører på og hvilke yndlinger han har.

– Det må jeg få tenke på til i morgen, sier han først.

Bob Dylan og Neil Young kommer han alltid tilbake til. Det er musikken og ikke teksten som fenger ham.

– Siden du er så opptatt av musikk, har du vurdert å jobbe med det?

– Nei, hovedinteressen min er fagene økonomi og sosiologi. Musikk har alltid bare vært en hobby, men en stor en, avslutter han.

Listepriser

Den første musikkhistorieboken Haugstad skrev heter Vinylens historie 1 og handler om perioden 1958 til 1969. Kapital omtalte den i Kap. 20/19 i forbindelse med at den ble utgitt.

Nå er det de to neste tiårene Haugstad tar for seg. Begge bøkene har en rik skildring av musikkhistorien, hvor man kan boltre seg i nostalgi, og en rekke lister med hva ulike plater er verdt. 

Sjansen for å finne verdifulle skatter på et loft eller loppemarked er liten.

– Det er få som har behandlet platene som de skal i plast og arkivert dem på riktig måte, sier Haugstad til Kapital.

Han er selv en dreven samler og har blant annet erfaring fra å være programleder for NRK P2-serien Varm vinyl.

– Jeg har samlet på vinyl over 50 år og gikk med avisen for å få penger til plater, sier Haugstad.

– Som fattig student solgte jeg mange plater hele tiden for å kjøpe nye. Men siden 1979 har jeg samlet på plater uten å selge noen, sier han.

– Litt galskap og lidenskap

Omtrent siden da har Haugstad drømt om å skrive en bok om vinylplater, ofte bare kalt vinyl. For yngre lesere som har vokst opp med streaming, kan vi fortelle at det betyr grammofonplater i plastmaterialet vinyl.

Den første boken om Vinylens historie kom i et opplag på 2.000 bøker. Rundt 1.500 er solgt.

– Jeg har vært med i fire programmer i en radioserie om musikk på NRK radio. De når bredt. Den har bidratt til interessen for boken. Boken er bestilt fra hele landet, sier Haugstad.

Opplaget på den andre boken er også på 2.000. Han anslår at rundt tusen er solgt.

– Det synes jeg er ganske bra for en nisjebok. Salget går jevnt og trutt, sier han.

De store pengene blir det dog ikke av boksalget.

– Jeg har brukt 300.000 kroner fra egen lomme på design av bøkene. Et forlag hadde kanskje brukt 10.000–15.000 kroner på det. Det er litt galskap og lidenskap. Jeg ville lage stilige bøker. Det viktigste er at det blir flotte bøker.