Foruten å stå om et stort beløp for familien som eide Netfonds frem til for to år siden, mener saksøkernes advokat, partner Knut Bergo i Schjødt, at viktige prinsipper står på spill i saken som kommer opp over to uker fra 19. januar 2021. Den har samme tema som har blitt svært mye omtalt i norsk offentlighet det siste året i en annen sak: Norges etterlevelse av grunnpilarene bak EØS-avtalen.
– I dette tilfellet etableringsfriheten i næringslivet, mens Nav-saken primært handler om en annen av de fire friheter, at personer kan bevege seg fritt rundt. Men det er mye av den samme tematikken: i hvilken grad de generelle prinsippene i EØS-avtalen gjelder, sier Bergo til Kapital.
Solgte for over 500 mill.
Netfonds-gründer Rolf Dammann gikk bort i september 2017, 61 år gammel. Noen måneder senere, i juni 2018, fikk Netfonds svaret det hadde ventet på i lang tid. Oslo tingrett slo da fast at Finansdepartementet brøt EØS-reglene da det nektet Netfonds å drive med bank- og forsikringstjenester i tillegg til aksjemegling.
Etter den årelange striden ble Netfonds, Norges første nettbaserte meglertjeneste, solgt til erkerivalen fra Sverige, Nordnet, mot slutten av 2018.
Dammanns sønn Axel, samt døtrene Elizabeth og Margrethe, eide ca. 90 prosent av Netfonds da det ble solgt. Av årsregnskapet for holdingselskapet for 2019 fremkommer det at salgssummen var i overkant av 500 millioner kroner.
– Konkurranseulempe
Finansdepartementet hadde i lang tid nektet Netfonds konsesjon fordi de mente at én eier ikke kunne eie mer enn 25 prosent av en bank. Rolf Dammann ville på sin side ikke selge seg ut av selskapet.
Netfonds mente konsesjonsnekten gjorde at selskapet mistet forspranget på konkurrenter utover 2000-tallet, som for eksempel Nordnet, og gikk til erstatningssak mot staten i 2015.
Netfonds fikk i tingretten tilkjent 55 millioner kroner i erstatning. Det var langt mindre enn saksøkernes egne regnestykker viste at de hadde tapt.
Saksøkte for milliarder
Begge parter anket tingrettsdommen. Da Netfonds ble kjøpt opp av Nordnet, ble søksmålet fisjonert ut slik at det er selskap som eies av Dammann-søsknene som har tatt over. Nordnet er ikke part i saken.
Tingretten konkluderte med at norsk forvaltningspraksis over lang tid var i strid med EØS-avtalen. I forbindelse med tingrettssaken vurderte også EFTA-domstolen i 2017 norsk praksis på grunnlag av EØS-avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett. EFTA-domstolens avgjørelse vil også legge føringer for lagmannsretten, men er formulert slik at den nærmere vurderingen må skje i norsk rett.
Staten bestrider fortsatt at det i det hele tatt foreligger erstatningsansvar, til tross for avgjørelsene fra EFTA-retten og tingretten.
– Etter statens syn har avslagene på utvidede bank- og forsikringskonsesjoner vært i tråd med nasjonal rett og EØS-retten, og da er det ikke grunnlag for noe erstatningskrav, sier advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten til Kapital.