– Har blitt utfordret på alt jeg gjør

– Å vokse opp med så mange mennesker på så liten plass var veldig intenst. Jeg følte noen ganger at jeg måtte kjempe for tilværelsen. Det har vært veldig bra, fordi jeg har alltid blitt utfordret på alt jeg gjør, sier Bergholt Rom til Kapital, da vi møter henne på kontoret til NorgesGruppen på Skøyen i Oslo.

Men uttrykket “der det er hjerterom er det husrom” gjaldt så absolutt i Bergholt Roms barndomshjem. For selv om det var trangt om plassen, minnes 35-åringen at døren alltid stod åpen og at alle var velkomne.

– Vi har alltid hatt med mange venner hjem, og det var alltid nok mat til alle. Mamma og pappa fikk det til på sitt vis, og det er veldig kult, sier Bergholt Rom.

Det til tross for at mor og far sov på en slags sovesofa i stuen, mens barna sov i køyesenger på det ene soverommet.

Se hele listen over de nye stjernene i norsk næringsliv

Arbeidsjern

Allerede som 13-åring begynte den tidligere Steinerskole-eleven å jobbe. Da gikk hun først og delte ut reklame, før hun som 14-åring “fikk lov” til å begynne i sportsbutikk på Storosenteret like ved barndomshjemmet.

NorgesGruppens juridiske direktør forteller at hun har stor tro på at det å gjøre en god jobb der du er vil føre til muligheter – noe som har preget hennes karriere helt fra starten av.

– Jeg jobbet i den sportsbutikken frem til jeg var 16 år, fordi da ble jeg “headhuntet” til en annen sportsbutikk i sentrum, Nike Concept Store, forteller Bergholt Rom, og tilføyer: – Jeg har alltid jobbet mye. Men det har også gitt meg veldig mye. Ikke bare økonomisk frihet, men også mestringsfølelse og nye muligheter.

Og til tross for et krevende rettsvitenskapstudium på Universitetet i Oslo jobbet hun også fulltid som fengselsbetjentvikar i Oslo fengsel de tre siste årene av studiet.

– Der fikk jeg en reality check. Jeg skjønte at virkeligheten ikke var helt slik jeg hadde sett for meg. Da mistet jeg ønsket om å jobbe som forsvarer, noe som i utgangspunktet hadde motivert meg til å bli advokat, sier Bergholt Rom, som har rettferdighet som en av sine sterkeste egenskaper.

Tidligere Wiersholm-topp som mentor

For selv om det ikke var noen i Rom-familien som var jurister, var det en familievenn som inspirerte henne til å gå den rettslige stien. Faren til Bergholt Rom er nemlig politisk flyktning fra Chile, og kom til Norge på 1980-tallet ved hjelp av flyktningorganisasjonen NOAS, dvs. Norsk organisasjon for asylsøkere. Og det var sønnen til organisasjonens grunnlegger som skulle bli hennes juridiske “kompass” på karriereveien, tidligere Wiersholm-topp Nils H. Thommessen.

– Han er nok den som har fått meg til å tenke på advokatyrket, og har alltid vært en mentor for meg i alle viktige valg jeg har tatt karrieremessig. Jeg har ringt ham mye, og fått mye støtte derfra. Jeg har stolt på ham og visst at han alltid vil mitt beste. Jeg er heldig som har hatt slike folk rundt meg, sier Bergholt Rom.

Og Nils H. Thommessen har på sin side bare lovord å si om det unge talentet.

– Ragna er en sjelden blanding. Hun er veldig smart og veldig modig. Hun er flink til å formidle det hun mener på en ryddig, tydelig og fin måte som gjør det lett for mottager å ta imot. I mitt hode er hun en stjerne. Hun er en av dem som kommer til å få til akkurat det hun vil i livet. Jeg er veldig imponert av henne, sier Thommessen på telefon til Kapital.

Etablerte NorgesGruppens juridiske avdeling

Men til tross for gode støttespillere var det ikke helt tydelig for Bergholt Rom “å peile ut” hvilken vei hun skulle velge innenfor jusen, etter at forventningene av hva som lå i forsvarer-yrket brast som følge av jobben i Oslo fengsel. Og et par måneder som trainee i Wiersholm løste heller ikke det store spørsmålet.

– Jeg slet med å finne ut hva jeg egentlig ville, minnes Bergholt Rom.

Men litt tilfeldig fant hun ut at arbeidsrett var noe hun kunne trives med, etter å ha hatt arbeidsrett som valgfag. Og da kunne hun endelig begynne jakten etter en “skriveplass” i et advokatfirma i forbindelse med masteroppgaven – som ofte er veien inn i advokatenes verden.

– Jeg kom inn hos Ræder, og da falt alt på plass. Jeg trivdes veldig godt og skulle få jobbe med arbeidsrett. Det var her jeg begynte å jobbe med NorgesGruppen som klient. Noe som igjen viser hvor tilfeldig alt er.

På det tidspunktet hadde ikke NorgesGruppen en egen konsernjuridisk avdeling, og etter noen år valgte de Rom til å etablere en egen konsernjuridisk avdeling internt. I dag består avdelingen av tre advokater, som hun leder.

Tid er et knapphetsgode

Her er ingen arbeidsdager like, og den største utfordringen i rollen er mangel på tid, forklarer Bergholt Rom, som i tillegg til en krevende og hektisk arbeidshverdag har tre barn under seks år hjemme.

Som et utpreget A-menneske pleier Bergholt Rom å våkne i fem-tiden. Da blir hun liggende og lese eposter fordi hun ikke får lov til å gå ut av sengen og vekke resten av huset før tidligst kvart på seks. Om morgenen er det hennes mann som tar barna, slik at hun kan fokusere på seg selv og dra tidlig på jobb, hvor kalenderen ofte er fylt opp med møter.

– Dagene blir ofte annerledes enn jeg tror. Men det gir god følelse å håndtere noe uforutsett, og jeg får mye energi av å jobbe i teamet vårt.

Bergholt Rom forteller at hun bidrar med juridisk rådgivning i både store og små spørsmål.

– Teamet mitt håndterer alt det juridiske i hele konsernet. Vi er med på alle større transaksjoner, som kjøp og salg av eiendom, som jo er en viktig innsatsfaktor i dagligvarehandelen. Vi jobber veldig bredt med mange forskjellige typer jus, alt fra bygging av nytt kaffebrenneri i Vestby og nytt Asko-lager i Sande, til bygging av helautomatiske selvkjørende Asko-båter, etablering av finansforetak, store transaksjoner og konkurransesaker. Et eksempel er da vi prøvde å selge Dolly Dimple’s til Umoe for et par år siden, men Konkurransetilsynet ikke tillot det, sier Bergholt Rom, som av hensyn til den advokatetiske taushetsplikten ikke kan si så mye om hvilke saker hun jobber med akkurat nå.

Tør å stille “dumme” spørsmål

I likhet med mentor Thommessen trekker også Bergholt Rom selv frem at hun er uredd i rollen.

– Det er så viktig for meg at jeg ikke kompromisser med de rådene jeg mener er riktige, og jeg har ingen problemer med å stå i det hvis folk er uenige.

Hun er heller ikke redd for å stille de “dumme” spørsmålene om det er noe som er uklart, noe hun mener er spesielt viktig i hennes rolle.

– Jeg tror mange ikke tør å stille spørsmål, spesielt de første årene i en jobb, fordi man føler at man allerede burde vite svaret. Men min erfaring er at når man stiller det spørsmålet man tror er dumt, så er det nesten alltid iallfall halvparten av de andre i møtet som synes det er fint at du spurte, fordi de heller ikke skjønte det.