<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Rekordhøy interesse

Den globale viruspandemien har bidratt til kraftig økning i en spesiell type bærekraftige obligasjoner, som lar private investorer bidra til finansieringen av ulike støttetiltak.

Låner milliarder: Interessen var eksepsjonelt høy da EU-kommisjonen i oktober utstedte sosiale obligasjoner for hele 17 milliarder euro. Her kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Foto: Yves Herman
Næringsliv

Ifølge Deutsche Bank ble det nylig satt en historisk rekord i obligasjonsmarkedet, da EU hentet hele 17 milliarder euro til et program som skal hjelpe medlemslandene med å bekjempe ledighet under coronakrisen.

I praksis er det snakk om to såkalte sosiale obligasjoner, eller velferdsobligasjoner – en type ESG-relaterte verdipapirer som virkelig har fått et løft i år. Det meldes at ordreboken var 13 ganger overtegnet, hvilket skal være den høyeste interessen for noen obligasjon noensinne.

– Det har vært en veldig utvikling innen sosiale obligasjoner. Historisk sett har disse utgjort fem–seks–syv prosent av de årlige utstedelsene, i år har det vært 29 prosent, sier Nina Ahlstrand, bærekraftansvarlig i DNB Markets.

Det har vært en veldig utvikling innen sosiale obligasjoner. Historisk sett har disse utgjort fem–seks–syv prosent av de årlige utstedelsene, i år har det vært 29 prosent.
Bærekraftansvarlig Nina Ahlstrand i DNB Markets

Grønn vekst

Hun forteller at utviklingsbanker i Europa, Afrika og Asia har stått for en veldig stor andel av volumene som er emittert hittil i år. Målet har dels vært å kunne støtte bedrifter som er rammet økonomisk av pandemi og nedstengning, men også finansiering av sykehus, vaksineutvikling og lignende tiltak.

– Dette er gode eksempler på at sosiale obligasjoner, som ikke nådde så bredt tidligere, er en veldig bra måte også privat kapital kan være med på å finansiere støttetiltak på. Investorene får innsyn i hvor pengene går, og vi har sett at mange investorer har markedsført at de har vært med på disse transaksjonene, sier hun.

Sosiale obligasjoner utgjør en del av det man kan kalle bærekraftige obligasjoner, som enkelt forklart er rentepapirer der midlene blir brukt til å finansiere ESG-relaterte prosjekter. Dette universet består for øvrig av ulike typer grønne obligasjoner, et område der man også har sett kraftig vekst:

Ifølge Financial Times har markedet for grønne obligasjoner vokst fra nærmere null til rundt 660 milliarder euro det siste tiåret, og det er ventet å kunne stige til 2.000 milliarder innen utgangen av 2023.

“Hard commitment”

En avart grønne obligasjoner er såkalte sustainability-linked bonds. Disse skiller seg ut ved at rentebetingelsene på lånet er knyttet opp mot et spesifikt mål. Her er det også gjort flere utstedelser det siste året. Enel var først ute på tampen av fjoråret, siden har også Suzano, Novartis og Chanel kommet på banen.

Nina Ahlstrand tror dette markedet vil vokse markant fremover.

– Vi har mange diskusjoner med selskaper som synes konseptet er interessant. Dette er ikke øremerkede penger, men gir mulighet til å koble finansielle karakteristikker til hvordan man møter ulike typer bærekraftmål, for eksempel reduksjon av CO2-utslippene. Hvis ikke man når målet, går kupongen opp, sier hun.

Hun mener at “sustainability-linked bonds” kan være aktuelle for mange som ønsker å bevege seg i grønn retning.

– Dette er et rimelig og relevant produkt som kan komme til å få veldig stort gjennomslag. Det kan ikke sammenlignes med grønne obligasjoner, men erstatte vanlige obligasjoner, der man hverken har innsyn eller tilknyttede målsetninger. Her får man en “hard commitment” om å gjøre noe, og gjør man ikke noe, får investoren en kompensasjon, sier Ahlstrand.