Og Statistisk sentralbyrå er nok av de som har gått lengst i så henseende, ved å legge til grunn at renten blir satt opp allerede fra midten av neste år. Det er klart tidligere enn hva som er priset inn i markedet. Men desto viktigere: Det er mye tidligere enn hva selv Norges Bank har lagt til grunn.
Normalisering tar tid
Sentralbankens siste rentemøte ble avholdt i slutten av september. Og signalene derfra var nok litt mer forsiktige enn hva endel hadde ventet på forhånd. Selve beslutningen var det imidlertid liten tvil om; styringsrenten ble da også holdt i ro på null prosent. Men det viktige er at sentralbanken også holdt fast ved at styringsrenten ikke skulle opp før i slutten av 2022. Det til tross for at boligmarkedet altså har utviklet seg sterkere enn ventet.
Norges Banks vurderinger kan leses ut av det såkalte renteregnskapet, som viser hvordan ulike faktorer påvirker utsiktene for styringsrenten fremover. Utfra dette regnskapet er det nokså tydelig at Norges Bank har blitt mer usikre på styrken i gjeninnhentingen for norsk økonomi. For selv om det verste trolig er lagt bak oss, og veksten har kommet i gang igjen, er det fortsatt et stykke opp til normale aktivitetsnivåer. Over sommeren har det også kommet flere indikasjoner på at aktivitetsveksten har bremset opp. Dette må sees i sammenheng med at antall nye smittetilfeller har økt igjen – til nivåer som ikke bare forsinker en videre gjenåpning av økonomien, men som i enkelte tilfeller også krever noe strammere retningslinjer igjen. Nå om dagen er det særlig situasjonen i Oslo som får oppmerksomhet. Men tidligere har vi vært innom både Bergen og indre Østfold, samt mjøsbyene Hamar og Lillehammer. Mange bekker små blir som kjent en stor å. Og det er klart at under slike forhold vil det fortsatt ta tid å få normalisert norsk økonomi.
Lav investeringsvilje
Det usikre klimaet gjør at investeringsviljen nå er lav blant norske foretak. Dette kommer da i tillegg til at investeringene på norsk sokkel faller. Husholdningene synes imidlertid ikke å være særlig skremt, all den tid konsumenttilliten ligger på nokså hyggelige nivåer. Deler av forbruket har også utviklet seg sterkt under coronakrisen, noe særlig detaljvarehandelen har nytt godt av. Men mye av dette forbruket importeres direkte fra utlandet. Det gjør også at vekstbidraget til norsk økonomi blir mindre enn hva mange nok tror. Tjenestesektoren, derimot, hvor norske bedrifter står som hovedleverandører, opplever fortsatt svært vanskelige tider. I sum er det faktisk sånn at husholdningenes etterspørsel gir et klart negativt vekstbidrag til norsk økonomi i år.
Hensynet til boligmarkedet må vike litt
Med dette som bakteppe er det heller ikke grunnlag for noen forhastet rentehevning. Men hva da med boligmarkedet, utgjør ikke det en risiko? Jo, men det viser også hvor krevende det er å forsøke å løse flere utfordringer med bare ett verktøy, nemlig styringsrenten. Isolert sett kan man argumentere for at situasjonen i boligmarkedet påkaller et høyere rentenivå. Problemet er bare at økte renter også vil bremse normaliseringen av økonomien. Slik Norges Bank nå ser det, får da heller hensynet til boligmarkedet vike litt. Andre verktøy kan imidlertid tas i bruk, og Finanstilsynet har nylig foreslått å stramme inn kredittpraksisen ytterligere. Men gjeldsgraden blant norske husholdninger er allerede såpass høy at en slik innstramming kan utløse et fall i boligmarkedet. Noe som neppe vil være særlig gunstig i dagens situasjon.
Hvis det er noen som lurer på hvorfor økonomifaget kalles “the dismal science”, er det bare å lese denne teksten en gang til.
