Profilerte investorer og en klar overvekt av analytikerne stiller seg nå positive til Yara, som etter å ha utbetalt et utbytte på 15 kroner pr. aksje i begynnelsen av mai, nå prises til rundt 90 milliarder kroner på Oslo Børs. Det er etter en utbyttekorrigert avkastning siden årsskiftet på om lag minus fem prosent, milevis bedre enn hva Hovedindeksen kan vise til.
– Mat må vi uansett ha, og da trengs gjødsel. Aksjen er rimelig priset, og bør klare seg bra i krisetider, uttalte nylig investor Kjell Magne Rystad til Finansavisen.
Kenneth Sivertsen sier til Kapital at Yara er et selskap også de har sterk tro på. Pareto Securities-analytikeren mener det fundamentale inntil nå har vært lite påvirket av coronautbruddet, begrenset i første rekke til logistikkutfordringer og noe svakere industriell etterspørsel. Hovedmarkedet for Yara er jordbruk, hvor det er lavsesong og følgelig noe prispress – som øker risikoen i det korte bildet for aksjen. Likevel bunner Sivertsens klokkeklare tro på Yara også opp mot at samfunnet blir nødt til å prioritere matproduksjon i årene som kommer, noe som dermed indirekte skaper et behov for gjødsel. Og på litt lengre sikt mener han tilbudsveksten er avtagende, og at man derfor etter hvert vil se et strammere marked.
Gode marginer
– Selv om volatiliteten i gjødselprisen er høy, noe som kan gi store midlertidige utslag på inntjeningen, er det heller liten sannsynlighet for at det endrer investeringscaset betydelig. Deler av nedgangen for gjødselprisen er drevet av lave gasspriser – og dette gir, sammen med en svak kronekurs, Yara veldig gode marginer, sier Sivertsen.
Han tilføyer:
– Selskapet har en veldig sterk balanse, og QAFCO-salget vil ytterligere styrke den. Dette forventes å bli godkjent i løpet av andrekvartal, noe som gjør at vi mener selskapet med høy sannsynlighet vil kunne stå imot denne stormen og bli relativt mindre påvirket enn mye annet innen industrien. Vi har kjøp på Yara med kursmål 450, og selskapet er helt klart mitt top-pick, sier Sivertsen. Tidligere i år valgte Yara å selge sin eierandel på 25 prosent i Qatar Fertiliser Company (QAFCO) i Qatar for en milliard dollar, tilsvarende rundt ni milliarder kroner, til Qatar Petroleum.
Vi har kjøp på Yara med kursmål 450, og selskapet er helt klart mitt top-pick.Kenneth Sivertsen, Pareto Securities
Operasjonelt – mer enn godkjent
I førstekvartal endte Yaras konserninntekter på 2,9 milliarder dollar, hakket lavere enn på samme tid i fjor. Det underliggende driftsresultatet før av- og nedskrivninger steg imidlertid fra 464 til 504 millioner dollar. Økte volumer og lavere energikostnader mer enn oppveide fallet i gjødselprisene det seneste året. Operasjonelt er konsernsjef Svein Tore Holsether fornøyd med tingenes tilstand.
– Yaras drift går tilnærmet normalt, og resultatene reflekterer høyere leveranser med god fremdrift i planting og gjødsling på den nordlige halvkule, uttalte han ved fremleggelsen av førstekvartalsrapporten 23. april. Og la til at de også ser en sterk økning i etterspørselen etter selskapets digitale løsninger, i en situasjon hvor fysisk integrasjon med kunder må begrenses. Leveransene i Sales and Marketing-segmentet var 10 prosent høyere sammenlignet med ett år tidligere, først og fremst drevet av en økning på 15 prosent i leveransene i Europa. Leveransene i New Business-segmentet var på samme nivå som et år tidligere. Derimot var både ammoniakk- og ferdiggjødselproduksjon avtagende, med fallrater på henholdsvis 7 og 3 prosent.
Yara nyter godt av fallende energipriser – og i kvartalsrapporten vises det til forwardprisene på europeiske gasspriser, som er klart fallende. Alt annet likt gir dette støtte for bedre dekningsbidrag i tiden som kommer. Imidlertid ga ikke førstekvartalsrapporten kursen noe drahjelp, kanskje særlig fordi investorene ble litt skuffet over at Yara nå velger å skrinlegge de tidligere skisserte planene om å børsnotere selskapets industrielle nitrogenvirksomhet. Denne delen av Yara representerer mellom 10 og 15 prosent av konsern-ebitda, som for hele regnskapsåret 2019 endte på 2,1 milliarder dollar. Selskapet vil heller utvikle dette i egen regi, en beslutning delvis tatt i ly av coronakrisen.
Kapitaldisiplin av første rang
Yara har et pågående kostnadsforbedringsprogram, iscenesatt for flere år siden. Dette spiller seg blant annet ut i klart fallende kapitalkostnader (capex), som er mer enn halvert fra 2018 til 2019. Netto gjeld målt mot ebitda fortsetter å komme ned, mens selskapets frie kontantstrøm har gjort et kraftig byks i løpet av det siste året og i førstekvartal endte på 845 millioner dollar (rullerende).
Fortsatt oppmerksomhet rundt de interne kostnadsbudsjettene må til i en tid der gjennomsnittlig ureapris etter årets tre første måneder var under nivåene på samme tid i fjor. Sterke finanser ga likevel rammer for et 2019-utbytte som på dagens kurser ga en direkteavkastning på om lag 4 prosent. Og som prisingsmatrisen viser, forventer analytikerne at Yara i årene som kommer vil utbetale et utbytte på rundt 20 kroner pr. aksje, noe som representerer en yield på seks prosent.
Gode EPS-utsikter
Et risikomoment for Yara-aksjonærene vil alltid være knyttet til kjernekapasitetsutnyttelsen ved den kinesiske ureaproduksjonen – og dertil konsekvenser for de globale gjødselprisene. Men befolkningsvekst og mer oppmerksomhet rundt tryggere matproduksjonskjeder i ly av viruspandemien gir større krav om produktivitetsøkninger innen landbruket, mener vi. Imidlertid skrev Finansavisen nylig at på grunn av svak etterspørsel var de globale ureaprisene under press, i en periode der mange av kjøperne forholdt seg inaktive – også på grunn av ufordelaktige valutabevegelser. Men investorene priser en aksje ut fra fremtidig forventet inntjening, en inntjening pr. aksje (EPS) som analytikerne (se tabell) forventer skal klart opp i årene som kommer og som illustreres i takt med en fallende P/E-brøk både for 2021 og 2022 målt mot dagens P/E-nivå.
Og med utsikter til at selskapets kontantbeholdning vil ese ut etter QAFCO-salget, mener vi Yara nå er et klart kjøp.