Før coronakrisen lå det an til at Kjell Inge Røkkes børsnoterte investeringsselskap Aker ASA i år ville motta så mye som fire milliarder kroner i kontantutbytter fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Selv hadde Aker planer om betale ut 1,7 milliarder kroner i kontantutbytte til sine aksjonærer igjen, der Kjell Inge Røkkes eierselskap TRG Holding er dominerende med 68,2 prosent av aksjene.
Coronakrisen har imidlertid medført et økonomisk jordskjelv av minst styrke ni for verdensøkonomien, og det er blitt et stort offentlig fokus på utbetaling av utbytter. En rekke selskaper, både industriselskaper og banker, har kuttet planlagte utbytter helt. Av de utbyttebetalende Aker-selskapene er det foreløpig dog kun offshoreleverandøren Kværner som har varslet at de dropper utbyttet helt. Men dette utbyttet var ikke planlagt på mer enn totalt 134 millioner kroner, hvorav 39 millioner kroner ville tilfalt Aker (indirekte, gjennom Aker Kværner Holding). De to andre offshore-leverandørselskapene til Røkke, Aker Solutions og Akastor, har ikke betalt utbytter siden 2015.
Utbyttemaskinene stopper ikke helt
Ingen av de to store utbyttemaskinene i Aker-systemet, oljeselskapet Aker BP og skipseiende Ocean Yield, har imidlertid foreløpig varslet konkrete kutt i utbyttene. De har bare signalisert at det ligger an til lavere utbytter enn tidligere lovet.
De to selskapene, som begge betaler utbytte, kvartalsvis hadde før coronakrisen rammet i mars allerede sendt opp til sammen nær en milliard kroner til Aker. Og selv om de to selskapene skulle ende opp med å halvere sine utbytter for de resterende tre kvartalene, så vil Aker likevel kunne få opptil samlet rundt to milliarder kroner i utbytter fra dem i år.
Muligheter i krise?
Med allerede en solid likviditetsreserve ved inngangen til året kan derfor Røkke, om han våger, gjenta suksessen helt tilbake fra 1996, da han ved sin gjenkomst til Norge bladde opp cash for flere lavt prisede norske selskaper.
– Den finansielle stillingen er sterk, sier Akers konsernsjef Øyvind Eriksen. – Av samlede eiendeler ved årsslutt på 62 milliarder kroner var 52 milliarder børsnoterte aksjer og 3,7 milliarder bankinnskudd. Likviditetsreserven, inkludert trekkfasiliteter, var på 6,6 milliarder kroner. Ved behov kan ytterligere likviditet skaffes til veie raskt ved salg av børsnoterte aksjer. I tillegg har vi store merverdier i forhold til de bokførte verdiene som vi rapporterer for unoterte selskaper som Cognite og Aker Biomarine, svarer Eriksen på Kapitals spørsmål om hans vurdering av konsernets finansielle stilling nå.
– Investeringskapasiteten er derfor stor når mulighetene oppstår, sier Eriksen videre.
Investeringskapasiteten er stor når mulighetene oppstår.Konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA
Røkke skyter tilbake utbytte
Det opprinnelig planlagte kontantutbyttet på 1,7 milliarder kroner fra Aker, som skulle vært vedtatt på generalforsamlingen 27. april, blir nå overlatt til styret å vurdere i to runder senere i år. Det ligger minimum an til at Røkkes andel på 600 millioner kroner av en planlagt første utbyttetransje på 873 millioner kroner i 2. kvartal blir skutt inn igjen i Aker, enten som ny egenkapital eller som et aksjonærlån. Det vil bygge Akers “krigskasse” ytterligere. Utover noen hundretalls millioner kroner i renter på lån og operasjonelle kostnader for å drifte holdingselskapet er det lite annet som nå krever store oppfølgingsinvesteringer i Aker ASA. Ett unntak er den forestående refinansieringen av offshorerederiet Solstad, der Aker er største aksjonær, men her er det neppe snakk om veldig store beløp.
Milliardsatsing på is
Aker skulle derimot i år egentlig ha brukt milliardbeløp på en stor oljeutbygging i Ghana gjennom det tilknyttede selskapet Aker Energy. Men de rekordlave oljeprisene har satt en kraftig stopper for disse planene. Dette er selvsagt svært, svært negativt for Aker, som har store ambisjoner i Afrika. Men om ikke annet så frigjør det i det minste betydelig investeringskapasitet for eventuelle andre muligheter som måtte dukke opp når det verste coronastøvet har lagt seg.
Aker-analytikere Kapital har vært i kontakt med, er dog ikke samstemte i at Røkke kan finne på å benytte den lave prisingen av selskaper både på og utenfor børs til å gjøre nye offensive investeringer.
Har netto gjeld
– De kommer til å ha en god kontantsituasjon. Men Aker ASA som holdingselskap har endel gjeld og er i en netto gjeldsposisjon, sier Terje Fatnes i SEB Equities. – Det er alltid en potensielt farlig situasjon for et holdingselskap uten egen drift dersom utbyttene fra døtrene stopper opp. Hvis Aker skal gjøre nye investeringer, må de være ganske trygge på at utbyttene fra døtre og tilknyttede selskaper vil fortsette å komme, sier Fatnes.
Hvis Aker skal gjøre nye investeringer, må de være ganske trygge på at utbyttene fra døtre og tilknyttede selskaper vil fortsette å komme.Analytiker Terje Fatnes i SEB Equities
Aker ASA med holdingselskaper hadde netto rentebærende gjeld på litt under syv milliarder kroner ved årsskiftet. Selskapet tok opp et obligasjonslån på 1,5 milliarder kroner i fjor høst som skal gå til å betale ned to lån på til sammen 1,3 milliarder kroner senere i år. Deretter er det ingen låneforfall før noen skikkelig store banklån må refinansieres i 2022.
Anbefaler intern restrukturering
Fatnes’ kollega Frederik Lunde i meglerhuset Carnegie tror Aker får nok med seg selv i år.
– Selv om de har penger på konto så tror jeg ikke de har fokus på, eller stor kapasitet til, nye oppkjøp. De personene i Aker ASA som kunne ha regnet på oppkjøp er nok nå mer opptatt av cash burn, kostnadskutt og oppfølging av eksisterende investeringer, sier Lunde, som mener det er restruktureringspotensial nok internt i Aker-systemet:
– Trolig burde de slått sammen Kværner og Aker Solutions, og brukt den sammenslåingen til å få ned de strukturelle kostnadene. Se på strukturen med antall verksteder. Kværner har en stor kontantbeholdning, mens Aker Solutions kanskje har litt mer gjeld enn de har lyst på akkurat nå. Utfordringen blir å finne en transaksjon som gavner alle aksjonærer, sier Lunde.
– Finansiell handlefrihet
Akers konsernsjef Eriksen viser til at både Aker BP (nye lån) og Ocean Yield (både ny EK og nye lån) hentet inn godt med penger i fjor.
– Aker og de fleste porteføljeselskapene har solide balanser og finansiell handlefrihet. Vi står godt rustet til å møte en nedgangskonjunktur. Ingen av selskapene i Akers industriportefølje har udekkede refinansieringer i 2020, sier Eriksen. Men han legger også til:
– Det kuttes i investeringer og driftskostnader, ikke minst i våre leverandørbedrifter (Aker Solutions, Kværner og Akastor) som tynges av at oljeselskapene utsetter og kansellerer nye prosjekter. Statlige tiltak er nødvendig for å opprettholde aktivitet, kapasitet og kompetanse i leverandørindustrien. Det er konstruktiv dialog mellom industrien og regjeringen om det.
Ingen prosjekt, ingen penger
Eriksen har ikke uten videre tenkt å skyte inn Akers likvide penger i disse selskapene. Han avventer først hva regjeringen lander på.
– Konklusjonen vil få vidtrekkende konsekvenser for leverandørindustrien og dens mulighet til å omstille deler av sin virksomhet til nye industrier som for eksempel fornybar energi, miljøteknologi og industriell software. Aker ønsker å bidra til omstillingen av norsk leverandørindustri, men uten prosjekter blir det lite å omstille. Selv ikke milliarder på bok kan avhjelpe den utfordringen, sier Eriksen.
Aker BP avgjør
Det er særlig Aker BP som har tatt rollen som utbyttemaskin i Røkkes selskapssystem de siste årene. I år hadde oljeselskapet lovet et samlet utbytte på 850 millioner dollar, tilsvarende over ni milliarder kroner med dagens høye dollarkurs. Utbyttene skulle så vokse med ytterligere 100 millioner dollar hvert år de nærmeste årene.
Ingen av analytikerne Kapital har snakket med, tror at det lovede utbyttet vil bli opprettholdt med oljepriser langt nede på 20-tallet.
– Å skulle opprettholde de 850 millioner dollarene ville vært helt uansvarlig. Da ville Aker BP bli ekstremt høyt belånt sett opp mot inntjeningen i det korte bildet. Det ville gitt en belåningsgrad langt utover hva de har oppgitt som sin smertegrense, sier analytiker Christian Yggeseth i Danske Bank.
– Vi tror på et kutt i Aker BPs utbytter i år, men ikke fra de lovede 850 millioner dollarene og helt ned til null. Vi tror Aker BP vil betale ut rundt 300–400 millioner dollar i kontantutbytte i løpet av 2020, fortsetter Yggeseth.
Vi tror Aker BP vil betale ut rundt 300–400 millioner dollar i kontantutbytte i løpet av 2020.Christian Yggeseth, Danske Bank
1,5 mrd. USD i negativ kontantstrøm
Hans kollega Oddvar Bjørgan i Carnegie virker å tro på mer enn som så, selv om også han spår utbyttekutt dersom oljeprisene fortsette å ligge lavt.
– De ligger an til å brenne 1,5 milliarder dollar (negativ kontantstrøm, red.anm.) hvis de betaler ut 850 millioner dollar i år. De har fire milliarder dollar tilgjengelig i sin lånefasilitet, så de har råd til det. Men Aker BP vil nok kutte utbytte etter hvert hvis dagens lave oljepriser fortsetter, sier Bjørgan.
Aker BP vil nok kutte utbytte etter hvert hvis dagens lave oljepriser fortsetter.Analytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie
Analytiker Karl Fredrik Schjøtt-Pedersen i ABG Sundal Collier mener derimot at Aker BP bør ta utbyttet kraftig ned, kanskje nesten helt mot null.
– Aker BP har muligheter for å gjøre andre fornuftige ting med pengene enn å betale dem ut i utbytter, for eksempler transaksjoner, som Aker BP gjorde sist oljeprisen var lav, eller tilbakekjøp av egne obligasjoner. Eller så kan de velge å sitte på en sterk kontantbeholdning gjennom det som blir et krevende oljemarked, sier Schjøtt-Pedersen.
Aker BP offentliggjorde nylig at 250 konsulenter ikke får fornyet sine kontrakter. Men så lenge selskapet ikke har sagt opp noen faste ansatte, er det trolig fortsatt “politisk mulig” å betale ut utbytter i år også.
Eriksen og Røkke avgjør
Svaret på hva styret i Aker BP, der Øyvind Eriksen er styreleder og Røkke selv er styremedlem, gjør, kommer i flere kvartalsvise etapper utover i året. Alt avhenger av om Eriksen og Røkke ser bedre investeringsmuligheter for Aker enn for Aker BP, og av hvor lenge de tror oljeprisen holder seg så lav som nå.
– Både Aker, Aker BP og Ocean Yield har utbyttekapasitet, men det er litt tidlig å konkludere med hva som skjer med utbyttene fra selskapene fremover. Gjeldende utbyttepolitikk ble vedtatt av styrene under andre markedsforutsetninger og -utsikter enn nå. Med økt usikkerhet og forventet resesjon må også denne delen av virksomheten vurderes på nytt. Uavhengig av hva som måtte bli konklusjonen har Aker god kapitaltilgang og investeringskapasitet, sier Eriksen.
