– Økokrim jobber fortsatt med saken, men vi har god grunn til å tro at dette ender bra for ham.
“Drammens fattigste playboy”
Kapital har omtalt Hansen flere ganger tidligere. Han har i årevis beveget seg i finansverdenens gråsoner. På slutten av 80-tallet slo han seg opp som restauratør i Oslo, med steder som Le Canard og Café Frølich, og siden som klubbeier i Drammen.
I 1992 ble han idømt syv måneders fengsel for heleri av fire malerier, deriblant det stjålne Munch-litografiet “Madonna”. Det ble påstått at Hansen skal ha fått maleriet som pant for et lån til avdøde Ole Christian Bach. I denne perioden pådro Hansen seg klengenavnet “Drammens fattigste playboy”.
I 1996 ble Hansen slått personlig konkurs. Kort tid etter startet han flere gründerprosjekter, deriblant slanketyggegummiselskapet Gumtech og tollselskapet Andenæs Suldal. Senere utviklet han sammen med forretningspartnere i firmaet Elspar et konsept for å få kreditt på toll. Via stråselskap importerte Elspar billige fjernsynsapparater, videospillere osv., som de så solgte for spottpris til de store elektronikkjedene. Hansen ble av myndighetene sett på som hovedmann, og I 2001 ble han tiltalt for å ha svindlet tollvesenet for over fem millioner kroner. I tillegg ble han tiltalt for å ha skjult aksjer, penger, kunst og verdigjenstander etter sin personlige konkurs; og han var tiltalt for vold og å ha bedratt en forretningspartner.
I 2003 endte saken med at Hansen ble dømt til 18 måneders fengsel, og fikk fem års konkurskarantene. Han ble også dømt til å betale staten over fire millioner kroner i erstatning. Han ble i tillegg dømt for bounndragelse for et samlet beløp på tre millioner kroner.
Nettet snørte seg sammen
Allerede i 1996 begynte nettet å snøre seg sammen rundt Hansen, og det er her saken rundt eiendommene begynner. Hans personlige bo ble satt under konkursbehandling. Dermed risikerte Hansen at kemneren kunne ta beslag i alt han kjøpte.
Staten hevder at Hansens løsning var en avtale med kameraten Saxegaard. De to har kjent hverandre godt siden nattklubbtiden i Drammen, og Saxegaard er til og med fadder til Hansens datter. Boligen i Ankerveien i Oslo ble kjøpt i september 1999 for 2,7 millioner kroner, og Saxegaard står som hjemmelshaver til eiendommen. Kjøpet ble finansiert ved lån og egenkapital på 325.000 kroner. Saxegaard var låntager, men det er ikke dokumentert hvor egenkapitalen kom fra. Boligen på Lille Kirkeholmen i Kragerø ble kjøpt av Saxegaard i 2004 for 2,5 millioner kroner. Heller ikke her er det dokumentert hvor egenkapitalen på 570.000 kroner kom fra.
Både huset og fritidsboligen skal ha vært disponert av Hansen og hans familie siden eiendommene ble anskaffet av Saxegaard.
Egentlig eier: Staten mener Per Morten Hansen er den egentlige eieren av dette huset i Ankerveien i Holmenkollen. Foto: Oliver Orskaug
Eier eller leietager?
Eier eller leier, det er sakens kjerne. Saxegaard hevder Hansen har vært leietager hos ham siden eiendommene ble anskaffet, men siden de er venner, har leieforholdet hatt noen spesielle betingelser. I hans påstand står det:
“Avtalen mellom partene var at det ikke skulle koste Saxegaard noe å ha eiendommen i Ankerveien. Saxegaards betjening av lånet var basert på leieavtalen med Hansen. Det skulle betales 20.000 kroner pr. måned og kommunale avgifter og strøm.”
Skjønt, Saxegaard tar også høyde for at leieforholdet er litt utenom det vanlige. I påstanden vises det til at Hansen gjorde opp for seg med andre beløp, og at han betalte når han hadde mulighet. Det understrekes at intensjonen til Saxegaard med disse kjøpene ikke var en ren eiendomsinvestering, men også noe han gjorde for å hjelpe en venn som trengte et sted å bo.
Det rokker derimot ikke ved eierforholdet, ifølge Saxegaard. Det påpekes kort:
“Dersom Hansen hadde gått til sak mot Saxegaard og hevdet at han var den reelle eier av disse eiendommene, ville han tapt.”
Dette tror som sagt ikke staten noe på.
Overføringer til Saxegaard
Spørsmålet om eierskapet til Ankerveien og Lille Kirkeholmen i Kragerø har tidligere vært behandlet i tre instanser: Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Byfogdembetet og lagmannsretten kom til at Hansen var reell eier, og at det kunne bli tatt arrest i eiendommene. Saken ble anket, men Høyesteretts ankeutvalg avviste saken. Denne gang er det som sagt spørsmålet om kemneren kan få ta utlegg i eiendommene som behandles.
Staten anførte i denne saken at det ikke var fremkommet noe nytt som førte til at det ikke kan tas utlegg i eiendommene. Det ble blant annet vist til: Det har aldri eksistert en leieavtale; Hansen har betalt alle faste utgifter; det er avdekket overføringer fra selskaper Hansen kontrollerer, og fra kontoer han disponerer, til Saxegaard; Hansen disponerer flere luksusbiler Saxegaard eier. Saxegaard kunne tjent flere millioner kroner mer på å leie ut til andre.
Det skal også nevnes at Saxegaard heller aldri har hatt sitt eget nøkkelsett til boligen.
Hva angår fritidseiendommen i Kragerø, ble det forklart at avtalen var at her skulle Hansen bare betale strøm og faste utgifter. Han har altså disponert sin egen flik av Kragerø-skjærgården tilnærmet gratis siden 2004. Retten skriver, nesten litt syrlig:
“Det har formodningen mot seg at en eiendomsinvestor kjøper en hytte som lånes ut tilnærmet vederlagsfritt til en venn, over så mange år [ …] Dette taler også med tyngde for at det foreligger en annen underliggende avtale mellom partene relatert til eierskaper av Lille Kirkholmen.”
Retten fant det som sagt også denne gang bevist utover enhver rimelig tvil at staten har rett i sin vurdering av eierforholdet til huset i Ankerveien og fritidsboligen i Kragerø. Med tanke på Hansens mange kreditorer viste retten til at han var avhengig av at noen kunne fremstå som eier utad, om han skulle ha boliger i Norge. Konklusjonen ble slik:
“Forhold knyttet til kjøp av eiendommene, at Hansens bruk av eiendommene ikke er basert på ordinære leieforhold, overføring av penger fra Hansens selskaper til Saxegaard og ikke minst arrangementet rundt bilene etter vedvarende betalingsmislighold av leie i Ankerveien, taler samlet klart for at det foreligger en avtale mellom partene om at det er Hansen og ikke Saxegaard som er reell eier av eiendommene.”
En velbeslått mann
I kjennelsen tegner det seg også en annen historie. Nemlig om hvordan Hansen har levd alle disse årene mens han har holdt konkursbo og kreditorer stangen.
"Drammens fattigste playboy" har i realiteten vært svært bemidlet. I kjennelsen går det frem at selv om Hansen var under konkursbehandling, kunne han fint betale en månedsleie til Saxegaard på 20.000 kroner fra 1999 til 2004. I en rapport fra Skatteetaten går det også frem at Hansen fikk tilført over 20 millioner kroner fra 2008 og fremover. Han har leid hytte på Hemsedal i ferier, og han har disponert flere luksusbiler i millionklassen, som for øvrig alle er kjøpt i Saxegaards navn. Drammens fattigste playboy har levd med stil, skal vi tro byfogdembetet.
Hansen har bare oppholdt seg sporadisk i Norge de siste årene. Det skal være hans barn som disponerer huset i Ankerveien. Hansen bruker mye tid i utlandet og opererer med selskaper i ulike skatteparadiser. Ifølge Folkeregisteret har han bodd i London i flere år. Han er registrert med en liten leilighet i Camden, men kilder Kapital har vært i kontakt med hevder hans egentlige bopel er i den eksklusive bydelen Mayfair og koster ham 8.000 pund i måneden.
Vil anke kjennelsen
Tom Saxegaard har i alle ledd av denne saken bestridt statens påstand om at han ikke er reell eier av disse eiendommene.
Saxegaard har ingen kommentarer til Kapital i anledning denne saken, men henviser til sin advokat, Ida Camilla Hals. En kjapp telefon til Hals gir følgende korte replikkveksling:
– Det gjelder den nylige kjennelsen mot Saxegaard i Oslo byfogdembete.
– Den som er feil, mener du?
– Jeg regner med motparten ikke mener det?
– Det har du rett i, men vi vil anke denne kjennelsen.
– Kan du si noe om hvorfor dere vil det?
– Det er fordi Tom Saxegaard eier disse eiendommene. Det er så enkelt som det.
Hals har ikke flere kommentarer angående saken. Kapital har ikke lykkes i å oppnå kontakt med Per Morten Hansen.
