<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

– Vi trenger folk over hele fjøla

For Carl Christian Strømberg var montering av solcelleanlegg i flere år en hobby. I dag klarer markedslederen i den norske solkraftbransjen knapt å skaffe nok folk til å ta unna den store etterspørselen.

Tykk ordrebok: Idet Kapital slår på tråden, forteller daglig leder Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten at han har ansatt over 20 stykker de to foregående ukene, inkludert en egen rekrutteringsansvarlig. Selskapets omsetning har mangedoblet seg de siste årene. Ole Berg-Rusten/NTB
Næringsliv

Gjennombruddet for Strømberg og hans selskap, Solcellespesialisten, kom ti år etter oppstarten i 2005, da han sammen med Hvaler kommune og Smart Energi fikk på plass et stort prosjekt på øygruppen utenfor Fredrikstad.

– Jeg trodde det var mulig å selge 100 solcelleanlegg om jeg solgte dem til 30.000 kroner pr. stykk. Utfordringen var at kostpris var 33.000 kroner etter støtteordninger, så jeg måtte spørre kona om jeg fikk lov til å ta 300.000 av sparepengene våre for å finansiere mellomlegget. Utrolig nok fikk jeg aksept for det, og på én kveld solgte vi 115 solcelleanlegg på rådhuset i Hvaler, forteller Strømberg til Kapital.

Dette utløste hektisk aktivitet i perioden som fulgte.

– Jeg hadde lovet å sette opp disse innen åtte uker, og da måtte jeg plutselig begynne å ansette. Vi hyret vår første montør, og i tillegg leide jeg inn to pensjonister. Sammen klarte vi å få montert de 100 anleggene, og vips hadde vi 80 prosent av markedet i Norge. Det var starten, etter det begynte snøballen å rulle.

Kraftig vekst

Solkraftgründeren med det treffende etternavnet er utdannet sivilingeniør med spesialisering i elektronikk fra NTNU, og beskriver seg selv som “veldig teknologifokusert”. 

– Det jeg synes er spennende, er teknologien som gjør om solcellestrøm til det man har i stikkontakten, altså likestrøm til vekselstrøm. Solcellepanelene er egentlig et biprodukt. Min styrke er å se sammenhengen mellom de mange fagelementene – bygg, elektro, IT – og hvordan de kan virke sammen for å løse en problemstilling, sier han.

Det jeg synes er spennende er teknologien som gjør om solcellestrøm til det man har i stikkontakten, altså likestrøm til vekselstrøm. Solcellepanelene er egentlig et biprodukt.
Daglig leder Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten

Solcellespesialisten er i dag markedsleder i den norske solenergibransjen. Omsetningen nådde i fjor 165 millioner kroner, hvilket er ventet å øke til hele 470 millioner i inneværende år – en vekst på over 180 prosent. Resultatmålet på styrenivå er på 13 millioner kroner, men sjefen selv forteller at han personlig sikter betraktelig høyere. Han har i dag over 120 ansatte, men skulle helst hatt mange flere, og ansetter det remmer og tøy kan holde.

– Det eneste vi mangler nå er nok mennesker. Vi trenger folk over hele fjøla – fra ingeniører og montører til økonomifolk, hele butikken skal skaleres. Vi var 100 stykker i starten av mars, nå er vi litt over 120, og vi må ha 60 til for å klare å levere det vi skal, forteller han.

Signalprosjekter

Omtrent samtidig som Hvaler-prosjektet fant sted, lanserte Strømberg solkart.no, en nettside som fortsatt er i drift. Denne fungerer som en white label-tjeneste i privatmarkedet, og ligger til grunn for strømselskapenes solkrafttilbud. Om du går inn på sidene til strømselskapene, er det Solcellespesialisten som står bak med sine priser og beregninger.

– I tillegg har vi en avdeling som monterer store industrianlegg. Det første store industriprosjektet vi hadde var for Posten i Trondheim, og etter det gikk det slag i slag. Det største prosjektet vårt til dags dato er for Coop på Gardermoen, og er på 3,8 megawatt, forteller Strømberg, som også kan skilte med det internasjonalt anerkjente innovasjonsprosjektet Powerhouse Brattørkaia i referansekatalogen.

Den store etterspørselsøkningen forklarer han i hovedsak med at høye strømpriser har gjort det svært enkelt å regne hjem solkraftprosjekter. Ifølge Strømberg er et konservativt anslag på tilbakebetalingstiden seks til åtte år for industrikunder, antagelig betraktelig lavere for øyeblikket. For privatkunder, hvor montasjekostnadene utgjør en større andel av totalkostnaden, er den kanskje det dobbelte. Det er likevel mye kortere enn forventet levetid på anleggene, hvilket vises i ordreboken.

– Historisk sett har industri vært størst for oss, men i år ser det ut som enebolig blir størst. Vi vokser også på industri, men enebolig vokser fire ganger så raskt, sier gründeren.

Ketchupeffekt

Snur man på regnestykket og ser hva strømmen fra solcelleanlegg vil koste som en funksjon av investeringskostnaden, kan industrikunder komme ned mot 25 øre, landbrukskunder så lavt som 15–17 øre. Og i tillegg til høye strømpriser kommer miljø og bærekraft inn som en stadig viktigere faktor.

Strømberg trekker frem at blant annet eiendomsselskaper opplever større og og større krav fra sine leietagere om å få på plass grønne løsninger, og han påpeker at det også gjør byggene mer verdifulle.

– Nå er det imidlertid sånn at der økonomien før kom først, og det var kjekt at det også var bærekraftig, så trenger man ikke lenger den unnskyldningen. Det er nok grunnen til at ketchupflasken har åpnet seg – man kan gå til banken for finansiering, og de synes det er en veldig bra investering.

For Solcellespesialisten har dette medført at selskapet måtte skalere opp virksomheten og hente mer egenkapital. Nylig ble det gjennomført en emisjon på 30 millioner kroner.

Venter konsolidering

De gode tidene kan bety endringer i den norske solkraftbransjen. Kapital får opplyst at noen av de store systemintegratorene beveger seg lenger inn på området, og i tillegg finnes det større fisker utenfor landets grenser. Strømberg forteller at de opplevde utenlandsk interesse i forbindelse med kapitalinnhentingsprosessen.

– Da vi gjorde den første store emisjonen på 50 millioner i 2019, var selskaper fra hele Europa interessert. Vi landet da på Vardar, fordi det var de vi hadde mest tro på som eier. Nå senest i forrige uke var vi i samtaler med kjempestore selskaper som eier konkurrenter i Sverige, hvor det har skjedd endel konsolidering, sier han.

Strømberg er blant dem som tror vi vil se mer sammenslåinger og oppkjøp også i det norske markedet. Han ser for seg at også Solcellespesialisten i fremtiden vil være fusjonert, kanskje med en av sine svenske konkurrenter.

– Ideelt sett hadde nok vi og FUSen slått oss sammen, men det sitter langt inne, sier han.

Ifølge Strømberg vil større norske enheter kunne utløse skalafordeler på innkjøpssiden.

– Når vi kjøper moduler, er en typisk bestilling kanskje 40 containere, og det er så lite at mange av de store aktørene såvidt gidder å ta i det. Vi ønsker å kun kjøpe fra de topp tre solcelleleverandørene i verden, og da er volum viktig.