En sammenkomst rundt middagsbordet i lystig lag krever ofte flere vinflasker, men hva bør du kjøpe hvis du heller vil servere færre og større flasker?
Her er tips om hvilke store flasker du bør satse på hvis vinen skal drikkes nå, og hvilke du bør satse på hvis flasken skal lagres i vinkjelleren.
Om vi kan velge, foretrekker vi å kjøpe 1,5 liters eller tre liters vinflasker med rødvin og hvitvin kontra mindre flasker, gitt at vi har nok gjester rundt bordet. Det samme gjelder for flasker som skal puttes i vinkjelleren. Utvalget av disse størrelsene på Vinmonopolet er større enn de aller største flaskene, og kvaliteten er generelt mye bedre.
Forskjell på smaken
Det er ingen tvil i fagmiljøene om at vin på store flasker utvikler seg saktere enn på standardflasker. Man merker minimal forskjell de første årene, men etter hvert (5–6 år) gir de store flaskene ferskere karakter i smak, selv om vinen er tappet samtidig som tilsvarende vin på en standardflaske. Årsaken er i hovedtrekk at de store flaskene får mindre tilgang til oksygen enn mindre. Oksygenet “eldes” eller utvikler smaken på mindre flasker, mens større holder på “ferskheten” lenger. I praksis betyr det at store flasker egner bedre seg for lagring.
Det skal også sies at det er en smakssak hva man liker: ferskere og unge viner med markert syrlighet og tanniner, eller mer balanserte drikkemodne viner med avdempet syrlighet og tanniner. Ordet drikkemoden vin er hva man tar stilling til. Når en vin er moden, og hvilke egenskaper som karakteriserer en moden vin, er det mange meninger om. Etter vår mening oppstår tidspunktet når det er en balanse mellom to sentrale aktører i en vin: syre og tanniner. Syren skal ikke være for dominerende, og tanninene skal være avdempet og gi en munnfølelse med ikke for stort bitterpreg. En modnet vin har en balanse mellom disse elementene samt en utviklet aromaprofil, og gir gjerne en annen munnfølelse, noe som til sammen skaper noe bedre og større enn hva utgangspunktet var.
Vår erfaring er at ingen har gått fra å drikke moden vin til å bare drikke unge viner igjen. Så vårt råd er å kjøpe store flasker og lagre dem noen år før man drikker dem. Da får man den største opplevelsen, selv om det finnes unntak.
Store forskjeller
Det er ikke alltid slik at vin på større flasker har høyere kvalitet enn vin på standardflasken på 0,75 cl. Den største flasken på hele 18 liter er en helt ordinær ripasso fra Italia. Tezza Valpolicella Ripasso Superiore 2018 finnes det i skrivende stund to flasker av på Vinmonopolet. Vinen tåler noe lagring, men er laget for å konsumeres i løpet av noen år. I samme kategori finner man også Baron de Ley Reserva på 15 liters flaske fra Rioja i Spania. En imponerende stor flaske, men vinen passer best til en enkel grillfest om sommeren.
Klassiske lagringsviner er viner fra Bordeaux. Faktisk er noen av dem gode kjøp, til tross for en stiv literpris. Tre liter med Chateau Palmer 2018 fra Bordeaux i Frankrike til 18.887 kroner flasken gir en literpris på 6.295 kroner. Det er rundt 500 kroner billigere enn literprisen hvis man kjøper en ordinær flaske på 0,75 cl av samme årgang. Begge flaskene med Chateau Palmer 2018 er også gode investeringsobjekter eller viner for vinkjelleren de neste 30 årene.
Boblene til festen
Setter man fokuset på musserende vin, er det de store merkevarehusene i Champagne som dominerer flaskestørrelser på mellom tre og 15 liter i Norge. Flaskene er populære gaveobjekter og utsolgt i perioder, men hvis man følger med eller melder seg på epost- tjenesten til Vinmonopolet om tilgjengelighet, får man til slutt tak i flaskene. Disse vinene egner seg ikke for langtidslagring, men bør konsumeres i løpet av noen år. Våre soleklare favoritter er Pol Roger, Bollinger, Duval-Leroy og Charles Heidsieck. Det er vel verdt å merke seg den prisgunstige Ferrari fra Trentino-Alto Adige i Italia.
Rett stor flaske kan gi stor gevinst
Store vinflasker kan også bli samleobjekter og i noen sjeldne tilfeller gi svært høy avkastning. Sommeren 2020 ble det kjent at en tre liters flaske Domaine de la Romanée-Conti, Romanée-Conti 1970, ble solgt for 703.000 kroner i New York. Den legendariske vinen ble innkjøpt for ca. 5.500 kroner en gang på 1980-tallet av den avdøde vinsamleren Benjamin Ichinose. Etterkommerne til vinsamleren fikk da en avkastning på formidable 13.000 prosent.
Muligheten for å tjene på vinsamlingen er åpenbart til stede. Om man treffer på rett vin, rett lagring og har tilgang på de mest etterspurte vinene, kommer mulighetene. Verdens dyreste vin til nå gikk under hammeren hos Sotheby’s i New York i 2018. Da ble en flaske Romanée-Conti fra 1945 solgt for 4,5 millioner – hele 17 ganger så mye som auksjonshuset hadde regnet med å få.
Smakerommet:
