+ mer
Foregangskvinne:  Arianna Occhipinti er en av verdens beste produsenter av biodynamisk vin. Foto: Occhipinti

Seks vinskatter fra Italias naturvindronning

Arianna Occhipinti begynte med to tomme hender og masse pågangsmot. I dag er hun en av verdens beste vinprodusenter. Her er et knippe av hennes imponerende matviner.  

Å lykkes som vinprodusent er ingen selvfølge. Titusenvis av vinprodusenter slåss om verdens oppmerksomhet. For å hevde seg i verdenstoppen må man være virkelig god, og blant de som har lykkes svært godt er Arianna Occhipinti (39) fra Sicilia i Italia. Hun har gått egne veier, og har tråkket opp stien for andre som har ambisjoner om å lage sin egen vin.

– Planen om å starte mitt eget vineri startet tidlig, forteller Arianna Occhipinti til Kapital. 

Bare én sjanse i året

Som vinmaker har man bare én sjanse i året til å lage vin. Deretter må man vente på neste årgang for å rette opp det man gjorde feil og ikke minst forbedre seg. Variablene som må stemme for å lykkes er utallige. 

Fra første årgang i 2004 – da Arianna Occhipinti bare var 22 år gammel – tok det noen år før alt falt på plass med uttrykk, smak og stabilitet i vinene hennes. Kall det gjerne en trang “fødsel” for viner som ikke var innenfor rammen av tradisjonell vinproduksjon. Occhipintis iver etter spontanfermentering, stedegen gjær, vinifikasjon med lav svovel og økologisk tilnærming til drueproduksjon, gjorde at hun ble kalt Italias naturvindronning i starten av sin karriere.

I dag er Occhipinti mindre komfortabel med å bli forbundet med benevnelsene “naturvin” og spesielt “dronning”.

Hovedfokus: Best mulig vin

Arianna Occhipinti forteller at det falt seg helt naturlig for henne å starte med vinproduksjon. 

– Fra jeg var en liten jente løp jeg rundt i vinkjelleren til min onkel Giusto Occhipinti, som var vinmaker hos legendariske COS på Sicilia. Luktene, stemningen under innhøstingen og forvandlingen til vin var så spennende for et ungt sinn. Planen om å starte mitt eget vineri startet tidlig, men ble igangsatt etter at jeg hadde fullført vinstudier som ønolog ved universitetet i Milano. Med onkel Gusto Occhipinti som gudfar satte jeg i gang uten helt å skjønne konsekvensene av prosjektet med å lage min egen vin. Mitt hovedfokus var å lage god vin fra Sicilia, så naturlig som mulig. Bort fra ryktet som en gang gjaldt for vin herfra, forteller hun. 

Trekker man de historiske linjene, var Sicilia først og fremst Romas matkammer. Alt som kan dyrkes, vil spire og gro på øya. Middelhavsklimaet gir varme somre og milde vintre. 265 soldager i året og mindre enn 600 millimeter regn fordelt på 50 dager gjør at forutsetningene for å dyrke er ideelle på Sicilia. Opp gjennom historien har storproduksjon av hvete, oliven og grønnsaker preget Middelhavets største øy. Det samme gjelder produksjon av vin. De billige rustikke og lettere oksiderte vinene med kommersielt tilsnitt var synonymt med Sicilia, men den tiden er forbi.

Frodige vinmarker: Vinmarkene  til Occhipinti viser med all ønsket tydelighet at det dyrkes biodynamisk. Foto: Occhipinti

Den beste vinen eksporteres

Endringen mot mer kvalitetsvin kom forsiktig frem på midten av 1990-tallet. I 1995 var det kun fem prosent som havnet på flasker. Resten ble tappet på tankbiler og solgt som bulkvin. Gradvis over tid har dette endret seg, og i dag er nærmere 50 prosent av produksjonen fra Sicilia på flasker. Til sammenligning er 70 prosent av produksjonen fra Frankrike på flasker. 

Eksportmarkedet tar det meste av flaskeproduksjonen fra Sicilia, mens det på det italienske fastlandet fortsatt er den kommersielle og pregløse delen av bulkproduksjonen som etterspørres.

Fakta Sicilia

Sicilia er Middelhavets største øy og huser 5,1 millioner innbyggere. Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia og har et areal på 25.700 km².

Regionshovedstaden er Palermo, og hovedstedene i de administrative enhetene under regionen er Catania, Messina, Siracusa, Trapani, Enna, Caltanissetta, Agrigento og Ragusa.

Regionsflagget er diagonalt delt med rødt over gult, med trinacriasymbolet i midten. Symbolet blir også kalt triskelion og figurerer også i flaggene til øya Man og Bretagne. I eldre tider kalte man i Norden Sicilia for Sikiløy.

Sicilia er skilt fra fastlandet ved det tre kilometer brede Messinastredet. Den smale delen av Middelhavet som skiller Sicilia og Tunisia kalles Siciliastredet, og havområdet nord for øya kalles Tyrrenhavet. Mot nord ligger De eoliske øyer, mot vest Egadiøyene, mot nordvest Ustica og mot sørvest De pelagiske øyer; alle disse er administrativt underlagt Sicilia.

Nordkysten er mer forreven enn sørkysten, som preges av halvmåneformede strender. Den nordøstre delen av øya er fjellrik, med Peloritani-, Nebrodi- og Madoniefjellene. Vulkanen Etna i nærheten av Catania er Sicilias høyeste (3263 m); nest høyest er Pizzo Carbonera (1979 m). Sicilia er nesten fri for innsjøer og elver med helårs vannføring.

Wikipedia

Er ikke bare å lage vin

De beste vinmarkene på Sicilia ligger relativt høyt, mellom 400 og 1.000 meter over havet, og deres komplekse mineralske sammensetning og store forskjeller i jordsmonnet har gjort det til et puslespill å definere rett drue i rett jordsmonn.  Sicilia er ved siden av Portugal kjent for å bruke lokale historiske druer kontra internasjonale druesorter som Merlot eller Chardonnay. 

For å holde et høyt kvalitetsnivå på de bratte vinmarkene kreves det langt flere arbeidstimer enn i tilsvarende områder i Europa. 

For å lage god vin må man ha gode vekstvilkår så vel under bakken som over. I århundrenes løp har utallige vulkanutbrudd på Sicilia gitt et stort spenn av jordsmonn på linje med det som finnes i velkjente Burgund i Frankrike. På få meter kan man finne mange ulike jordsmonnstyper som for eksempel finkornet vulkansk aske (tuff), vulkansk jord (jory) og vulkansk størkningsbergart. Alle jordsmonnstypene bidrar til at druene smaker forskjellig, og vinene som lages av dem får et stedegent uttrykk i smak.

Først og fremst matviner

Middelhavets klima skaper også utfordringer for kvalitetsprodusenter som Arianna Occhipinti. Lange varmeperioder og 30 graders differanse mellom dag- og nattetemperatur gir henne utfordringer med å beholde syrligheten i druen. Om ikke det finnes nok syrlighet i en vin, vil den smake “flatt” og kokte bær. Occhipinti har løst dette ved å starte innhøstingen midt på natten og i de tidlige morgentimene for å opprette syrligheten.

Kjennetegnet fremfor noe ved Arianna Occhipintis viner i dag er nettopp den iboende syrligheten, som bidrar til at vinene først og fremst er gode matviner. En annen faktor er hennes kompromissløse ferd med biodynamisk drift. Fra starten med en hektar vinmark i 2004 til dagens 22 hektar biodynamiske vinmarker (sertifisert i 2009) har hun blitt en av verdens største produsenter av biodynamisk vin (120.000 flasker).

Vinene fra Arianna Occhipinti

Vin