+ mer
Egne kuer: Reyneke i Sør-Afrika har titalls egne kuer i vinmarken som sørger for kompost. Foto: Reyneke

De beste biodynamiske rødvinene

Her er seks smakfulle biodynamiske referanseviner. 

Nevner man ordet bærekraft i vinverdenen, støter man på et par moteord om dagen. Alle vil jobbe på en bærekraftig måte, og gjerne “økologisk” eller “biodynamisk”, om det lar seg gjøre. Kapital anbefaler her seks svært gode rødviner som fremstår som referanseviner om man har lyst til å prøve. 

Smaker økologisk eller biodynamiske vinene bedre enn andre viner? 

Svaret er utvilsomt ja, mener vi. 

Seks flotte  biodynamiske viner

Varenr: 7900301
Reynaud Crozes Hermitage Les Croix Vieilles Vignes 2018
Mørk rød farge. Sorte bær, anis og urter på duft og smak. Konsentrert og presist smaksbilde med urter, mørke bær og peppertoner: lang ettersmak.
Passer til: Storvilt, lam.
Pris: 319 kr (bestilling)
Poeng: 91
Importør: Hans A. Flaaten Vins Fins

Varenr: 5202501
Meinklang Konkret 2015
Middels rød farge. Bringebær, røde bær på duft og smak. Konsentrert fruktdrevet anslag med bær og mineralske toner. Bør luftes før servering.
Passer til: Svinekjøtt, lyst kjøtt, pizza/pasta.
Pris: 350 kr (bestilling)
Poeng: 88
Importør: NON DOS

Varenr: 9302801
Bonterra The McNab 2016
Middels rød farge. Plomme, røde bær og krydder på duft og smak. Konsentrert fruktdrevet smak med god syrlighet og lengde.
Pris: 350 kr (bestilling)
Poeng: 88
Importør: VCT Norway

Varenr: 3595401
Reyneke Reserve red 2017
Middels rød farge. Mørke bær, bjørnebær og krydder på duft og smak. Konsentrert, ren og fyldig vin med lang fatpreget ettersmak. Dekanter gjerne vinen.
Pris: 599,90 kr (bestilling)
Poeng: 90
Importør: Einar A. Engelstad

Varenr: 11360101
M. Charpoutier Les Granits Rouge 2018
Mørk rød farge. Konsentrert. Mørke bær, pepper og svake urter på duft og smak. Flott syrlighet og moderate tanniner i ettersmaken. 
Pris: 749 kr (bestilling)
Poeng: 88
Importør: Signature Wines

Varenr: 933801
Foradori Sgarzon 2017
Middels rød farge. Røde bær, blåbær, urter og anis på duft og smak. Rik, fyldig smak med røde bær og flott syrlighet i ettersmaken.
Pris: 389,90 kr (bestilling)
Poeng: 89
Importør: NON DOS

Fortsatt nisjeprodukt

Biodynamiske og økologiske produkter møter stor interesse og betalingsvilje fra forbrukere verden over. I Norge viser imidlertid tall fra Vinmonopolet at biodynamisk og økologisk vin fremdeles er nisjeprodukter, som stort sett selges rundt de store byene i Sør-Norge – særlig i Oslo og Bergen. I 2020 solgte Vinmonopolet totalt 95,2 millioner liter vin, hvorav kun drøyt 563.000 liter var biodynamisk (0,5 prosent av totalen), og litt over 8,1 millioner liter (8,5 prosent av totalen) var økologisk. At disse produktene kun utgjør 709 av 30.303 varelinjer på Vinmonopolet forteller også at det stort sett er små kvanta som selges.

Oslo og Bergen

Polbutikkene på Grünerløkka og Thereses gate i Oslo ligger på topp med et salg av rundt 12.000 liter solgt hver av biodynamisk vin. Vinmonopolene på CC Vest og Storo følger tett på før Vinmonopolet i Valkendorfsgaten i Bergen skilter med 9.700 liter solgt.

Vinmonopolet

Fornuftig strategi med hokus pokus

Etter vår mening er deler av den biodynamiske tilnærmingen en fornuftig strategi for å gjenskape det biologiske mangfoldet i vinmarkene. Ser man derimot på den delen av den biodynamiske tankegangen hvor man graver ned kuhorn og følger planetenes og månens posisjoner samt jordens energifelt før man gjør noe som helst i vinmarkene, er det grunn til å tvile. Vi er fristet til å kalle dette hokus pokus. Selv om vinindustrien, litt enkelt forklart, siden 50–60-tallet har bidratt til at vinmarker har blitt utarmet ved utstrakt bruk av tunge traktorer som presser jord sammen og bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler.   

Mindre liv enn i ørkenen i Sahara

Resultatet av den store bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler ser man gjerne ikke de første årene hvor vinplantene gir mer avkastning, men etter hvert forsvinner det biologiske mangfoldet under og over bakken, og vinplantene får en svekket naturlig immunitet mot sykdommer og skadedyr.  Når vinplantene fikk en dårligere “helse”, var løsningen lenge å tilføre mer plantevernmidler og andre typer kunstgjødsel, noe som bare forverret situasjonen. I noen tilfeller kunne man på slutten av 60-tallet konstatere at det var mer liv i ørkensanden i Sahara enn i vinmarkene i Bordeaux.  

Fra  begynnelsen av 70-tallet og fremover har det vokst frem en stor bevegelse av vinprodusenter som ønsker å bringe et naturlig biologisk mangfold i vinmarkene. I all hovedsak har bevegelsen gått i to retninger: den biodynamiske og den økologiske.

Økologisk og biodynamisk drift

Hva er så forskjellen på økologisk og biodynamisk vinproduksjon? Hvis man har en økologisk sertifisering eller biodynamisk sertifisering, er bruk av giftige og helseskadelige sprøytemidler og kunstgjødsel i vinmarken utelukket. Begge leire gjødsler med vanlig kukompost og lar gress og blomster vokse tilnærmet fritt i vinmarkene, noe som tiltrekker seg nyttige insekter og bidrar til å øke det biologiske mangfoldet.  

Men det er den biodynamiske leiren som går lengst med hensyn til virkemidler og filosofi. I den biodynamiske tilnærmingen ser man på vingården, med alle dens dyr og planter, som et eget økosystem. Vinprodusenten tilstreber å jobbe i harmoni med naturens egen livssyklus. Som oftest prøver man så langt det er praktisk mulig å være selvforsynt på alle områder, inkludert egen produksjon av frø, fôr, kompost og gjødsel. 

Biodynamisk vin er altså først og fremst laget av økologisk dyrkede druer, men følger strengere regler og bruker naturlige preparater som er definert i Rudolf Steiners filosofi om biodynamisk drift.  

Nedgravde kuhorn og månefaser

Det mest kjente begrepet  i den biodynamiske verden er de nedgravde kuhornene. Tidlig på høsten, ved fullmåne, graves kuhorn med fersk møkk ned i jorden der druene er plantet, hvor de får ligge til våren kommer. Ifølge de mest ekstreme tilhengere av biodynamisk drift styrkes i denne perioden strukturen og pH-verdien i jordsmonnet og stimulerer til spiring og rotvekst, og det aktiviserer mikroorganismer og fremmer opptak av nitrogen i jordsmonnet. Samtidig hevdes det at det bidrar til nedbrytning av mineraler og forhindrer økt saltinnhold i jordsmonnet.  

Vår tvil knytter seg særlig til bruken av kuhorn for å fremme et naturlig nitrogenopptak i jorden. Hvis man bruker kukompost og planter, for eksempel kløver mellom vinrankene, oppnår man samme effekt. Det naturlige nitrogennivået heves over tid og sørger for at det spirer og gror.  

Hvis man kobler på Rudolf Steiners filosofi om hvordan den biodynamiske bonden skal opptre i hensyn til månefaser og planetenes posisjoner i forbindelse med såing og høsting, står kritikerne i kø, Kapital inkludert.

Norsk bidrag: Fjordinger i chilenske biodynamiske vinmarker til Odfjell Foto: Svein Lindin

Økende mangfold i jorden

Hvis man følger Rudolf Steiners filosofi, benyttes det også preparater laget av ulike planter, urter og mineraler, som angivelig minimerer sykdommer og sørger for en levende og fruktbar jord. I tillegg brukes det organer fra husdyr (horn, blære, tarm). De fleste av disse preparatene er å betrakte som katalysatorer for å fremme det biodynamiske mangfoldet. Med unntak av bruk av organer fra dyr er i all hovedsak preparatene fornuftige og fører til et økende mangfold i jorden. 

Vår hovedkonklusjon er: Jo mer naturlig mangfold av liv (mikroorganismer) som finnes eller tilføres i vinmarken, jo bedre sluttprodukt. Og sammen med vinifikasjon og annet arbeid som gjøres av produsenten, er disse faktorene utslagsgivende for den endelige kvaliteten. Biodynamiske og økologiske vinprodusenter bidrar faktisk til at en hel bransje sakte, men sikkert går over til å bli mer bærekraftig, selv om de ikke nødvendigvis høster når månen er på sitt høyeste. 

Vi mener at at biodynamisk eller økologisk vin helt åpenbart smaker bedre enn annen vin. Fellesnevneren er at de har en mer stedegen smak, bedre syrlighet og fremstår som mer konsentrerte. 

Bedre humus: Biodynanamisk jord gir sunne friske druer i Piemonte Foto: Svein Lindin

Vin