+ mer
Toppvinene blir gjerne spekulantvin, men Bordeaux byr på 1251 varelinjer på Vinmonopolet. Foto: Svein Lindin

50 år med rødt gull i vinkjelleren

Ingen andre områder har hatt en slik innvirkning på vinverdenen som Bordeaux i Frankrike, ikke bare økonomisk, men også kvalitetsmessig. Avkastningen mange  kvalitetsviner har hatt gjennom de siste 50 årene, har også vært en jubelferd. 

Viner fra idylliske Bordeaux i Frankrike er ettertraktet verden over, og ofte også priset deretter. Mange vinelskere slår seg til ro med å kjøpe en flaske i ny og ne for å nyte til god mat eller i godt selskap, mens andre igjen ser på Bordeaux-viner som et investeringsobjekt. Det er det også god grunn til. 

Bordeaux kalles gjerne vinens maktsentrum, ikke bare økonomisk, men også hvordan området påvirker en hel vinverden kvalitetsmessig. Siden 70-tallet og frem til i dag har også visse årganger hatt en fantastisk prisutvikling.

Norges første Master of Wine (MW), Arne Ronold, trekker frem Château Lafite-Rothschild 1982 fra Pauillac som eksempel. 

– Den ble lansert En primeur (forhåndssalg fra vinslottet) i 1983 til en pris av ca. kroner 240 pr. flaske. I dag er flaskeprisen rundt kr 40.000. Det gir en årlig avkastning på investert kapital på ca. 15 prosent over en periode på 37 år. Avkastning bør kunne være et argument alene for å investere i vin, forteller Ronold.  

Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng (t.v.), landets fremste eksperter på “fine wine”. Foto: Svein Lindin

Vin for 22 millioner kjøpt inn til nå

Produktsjefene på spesialpolene, Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng, har hittil i år kjøpt inn 28.968 flasker fra Bordeaux med en utsalgspris på over 22 millioner kroner.  Få andre har mer inngående kjennskap til utviklingen i Bordeaux enn dem. Vinene de kjøper inn av 2018-årgangen, kommer for salg i desember. 

– I likhet med resten av vinverdenen har Bordeaux-regionen og vinene endret seg mye i perioden fra 1970 og frem til i dag, forteller Nordlien og Mæleng. 

De to nestorene tegner et bilde av en gradvis utvikling fra 1970. Tidligere benyttet vinmakerne nærmest en foreldet produksjonsteknikk i forhold til dagens standard. Virkemidlene var få sett i forhold til det å tilpasse produksjonen etter kvaliteten på årgangen. Vinmakerne i dag er i stand til å håndtere avlingene og årgangene med en helt annen kompetanse og presisjon.

Dagens viner i Bordeaux er nødvendigvis ikke alltid så mye bedre enn tidligere.
Per Mæleng

– Det siste må imidlertid ikke få oss til å tro at dagens viner i Bordeaux nødvendigvis alltid er så mye bedre enn tidligere tiders, sier Mæleng til Kapital. 

Det er en kjensgjerning at alle som regelmessig smaker mye gammel rød Bordeaux, vet at det er lite å trekke for på kvaliteten. Men, som sagt, vinene ble tidligere produsert på en annen måte. Rundt sagt kan du si at skillet mellom ny og gammel tilnærmingsmåte kom på 70-tallet. 

Kapital har sammen med Nordlien og Mæleng diskutert de siste 50 års vinproduksjon i Bordeaux, og her er noen av de viktigste hovedtrekkene:

De beste årgangene før 1970

De beste vinene fra årganger som 1928, 1945, 1947, 1949, 1953, 1959 og 1961 lever i beste velgående, og vil fortsatt gjøre det i mange år, ifølge Nordlien og Mæleng.

Det harde 70-tallet

Ved inngangen til 70-tallet hadde regionen behov for en stor årgang etter lang serie med svake årganger. Fra 1960-tallet var årgangene 1959 og 1961 de eneste som sto igjen som fremragende. Vitikulturen var underutviklet i forhold til dagens standard. Faktorer som for tidlig plukketidspunkt (umodne druer), kombinert med at ujevn tanninmodning ikke ble oppfattet som kritisk, gjorde vinene for tanninrike og mer umodne enn de kunne ha vært.  Hadde de ventet ytterligere åtte til ti dager med å plukke, ville 1970 blitt en stor årgang. Kanskje til og med i nærheten av den fremragende 1959-årgangen.

Kjøp gamle flasker på auksjon: Vinmonopolet gjennomfører flere ganger i året vinauksjoner hvor eldre årganger kan kjøpes. Foto: Svein Lindin

– Kan man finne noen gode kjøp av 1970-årgangen på auksjon i dag?

– Det er mye kvalitet igjen i 1970-årgangen. Etter 50 år i kjelleren leverer fortsatt årgangen en pen moden rød bordeaux av høy kvalitet, men smakt ved siden av 1959-årgangen vil 1970-årgangen komme til kort; vinen vil mangle det lille og avgjørende ekstra, en dimensjon av sødme, konsentrasjon og dybde. 1970 blir regnet som en stor årgang i Bordeaux, eller mellomårgang som det heter i dag, forteller Nordlien og Mæleng.

– Hva med 1975-årgangen, som ofte sidestilles med 1970-årgangen?

– Vi kan si at det samme gjelder i enda større grad for den notorisk harde 1975-årgangen. Her er det lett å se at mye burde vært gjort annerledes. Slottene burde ha ventet med å plukke, og heller tatt den kalkulerte risikoen det er å plukke senere, gitt at de unnslapp regnet. De burde ha selektert druene bedre og unnlatt å bruke undermodne druer i de beste vinene. Den gang  tenkte ikke Bordeaux-produsentene i slike baner. Det skulle først komme ca. ti år senere, og da som et resultat av den pågående forskningen ved Universitetet i Bordeaux. 1970, og til dels 1975, er årganger som kunne ha blitt store, men som perioden hverken hadde kunnskap eller tradisjon for å innfri. Det måtte ganske enkelt gå som det gikk.

Det store gjennombruddet

– Slutten av 70-tallet betegnes som revolusjon i Bordeaux, hva skyldes det?

– Det er helt klart at det skjer et taktskifte hos produsentene. På slutten av 1970-tallet introduseres de temperaturkontrollerte ståltankene i Bordeaux i stor skala, selv om enkelte eiendommer allerede på 1960-tallet hadde investert i stål. Samtidig, under sterk innflytelse av professorene Emilie Peynaud og Pascal Ribeau-Gayon fra Universitetet i Bordeaux, oppmuntres det til endringer i plukketidspunktet for druene. Det anbefales å plukke senere for bedre fysiologisk modning, sunnere og dypere frukt og derved bedre tanninmodning. Vitikulturen legges også om, og avlingene reduseres betydelig. Effekten av endringene ser vi umiddelbart, særlig dramatisk er resultatet i årganger med høy naturlig modning. Et nytt kapittel begynner å ta form ved inngangen til 80-tallet. 

1982 – den moderne tid

Bordeauxs moderne vinhistorie begynner med 1982-årgangen. Med årgangen lukkes døren for årganger som 1970 og 1975. 1982 peker fremover, frem til der vi er i dag, ved inngangen til et nytt tiår. Mye nytt har kommet til i perioden 1982–2020 som har forbedret vinene. 1982 er årgangen som peker ut retningen og de nye prioriteringene. Det er også året der en ny vinjournalistikk begynner å gjøre seg gjeldende.
Denne nye trenden begynner med journalist Robert Parker. Han hadde allerede vært aktiv en stund med The Wine Advocate, men det er 1982-årgangen i kombinasjon med 100-poengskalaen som gjør utslaget. Parker selger budskapet inn til nye grupper forbrukere som ikke har en nedarvet forankring i vin, til en generasjon der “instant gratification” var avgjørende for forståelsen av vinkvalitet. Dette går i favør av solmodne årganger, og ikke minst i forhold til markedets og konsumentenes anerkjennelse av kvalitet. 

– Den nye vinstilen, hva innebar den i Bordeaux?

– Den innebar et overskudd av søtlig, mørk fruktighet, og viner som var fete og opulente.  Få vinkjøpere hadde smakt noe lignende da de smakte sine første flasker fra 1982-årgangen. Det var som om vinene skulle vært laget på et annet kontinent, i et varmere og mer sjenerøst klima. Vinene var larmende, iøynefallende, ekstroverte, eksentriske og eksotiske. De ble heiet inn av markedet og applaudert av forbrukerne, og gjorde Robert Parker berømt. I ettertid kan det diskuteres hvor god årgangen er nå, etter 40 år i vinhyllene, sier Nordlien og Mæleng.

Det er liten tvil om at en rekke 1982-ere begynner å trekke på årene, og det er kanskje lov etter nærmere 40 år. Det som derimot er tilfellet, er at vinene fortsatt er meget ettertraktet av samlere. 

– Markedsprisene holder seg imidlertid svært godt, noe som også reflekterer et nytt fenomen. Er en årgang sterkt promotert av ledende journalister, vender markedet og forbrukerne aldri årgangen ryggen; den er vaksinert mot degradering og forringelse.  Det vi har sett av 1982 i de senere årene, viser at årgangen hverken er spesielt konsentrert eller sterk.

Ypperlig til mat:  Den beste kombinasjonen med rødvin fra Bordeaux er lammeretter. Foto: Svein Lindin

Jaget inn i den museale skammekroken

Vinene fra 1982 i dag utmerker seg ikke ved å være presise, de mangler god stedegen karakter. De kan være aromatisk rotete, og mange viner er i ferd med å utvikle en usjarmerende brunrød rørsukkertone der det tidligere fantes en overdådig fruktighet. Det vi for alltid skal huske 1982 for, er årgangens eksotisk fruktige tilstedeværelse. Årgangen introduserte det moderne bildet av Bordeaux, som en massivt fruktig vin. Gamleskolens tørre tanninmonstre ble jaget langt inn i den museale skammekroken.

Vinkritikere får større makt

På 80-tallet er også betydningen av kritikernes røst blitt viktigere, og særlig Robert Parker får så stor betydning at det påvirker vinmakernes måte å produsere vinene på. Ønsket om en stil preget av massiv frukt leder mange produsenter til å øke andelen Merlot i vinene. Jordsmonnet på vestsiden av Bordeaux (grusholdig jordsmonn med varierende god drenering) er ikke spesielt velegnet for Merlot, den trives best i leire. I iveren etter å oppnå dette nye kvalitetsidealet plantet mange produsenter med tilhørighet i Medoc Merlot i det som i ettertid viser seg å være et lite egnet jordsmonn for druen.

Det glade 90-tallet

1990-tallet følger i høy grad 1980-tallets prioriteringer, men med noen uheldige utviklingstrekk. Vinene blir større og mer ekstraherte, og ikke minst får de en mer eikepreget stil. Ser vi på en årgang som 1990 i dag, er det mye stygt eikede viner ute og går. 1990-tallet viser også at mange produsenter i Medoc kommer på bedre tanker og innser at det var en dårlig idé å plante Merlot på jordsmonn egnet for Cabernet-druer. Særlig i perioden 1995–2005 velger derfor mange produsenter å fjerne Merlot-stokker og beplante tilbake til Cabernet Sauvignon. Andelen Cabernet-franc derimot synker noe, mens petit Verdot innføres som et alternativ.

2000-tallet – et nytt regime

Den neste viktige og fremragende årgangen, som varsler et nytt skifte i Bordeaux, har mer enn nok av stedegen karakter i tillegg til å ha konsentrasjon, dybde og lagringskapasitet. 2005- årgangen er den allment anerkjente og er verdt å kommentere ytterligere, mener Nordlien og Mæleng.

Mellom 1982 og 2005 skjedde det mye i Bordeaux. På godt og vondt.
Nordlien

– Vitikulturen har blitt kraftig forbedret i perioden, med langt bedre druekvalitet som resultat. Avlingene var redusert, og vinifikasjonen var tilsvarende kraftig forbedret ved introduksjonen av vinifikasjon av enkeltparseller i vinmarkene. Og ikke minst hadde andelen annenviner vokst, som sikret slottets førstevin et bedre druemateriale å produsere fra. Viktigst var nok at de store tankene i kjellerne gradvis var blitt byttet ut med mange mindre tanker for lettere å kunne vinifisere de ulike parsellene i vinmarkene hver for seg. 

De gode 2005- og 2010-årgangene

Det var forholdsvis få eiendommer som praktiserte parsellvis vinifikasjon på dagens presisjonsnivå i 2005. De store investeringene for å legge til rette for dette kom først endel år senere, mye takket være de enorme inntektene fra de solide årgangene 2009 og 2010. Årgang 2005 var komplikasjonsfri fra start til mål. Det var sol og varmt vær da vinmarkene trengte det, som ble avbrutt av gode regnskyll når vinmarkene trengte vann. Nettene var kjølige før vinhøsten, og druene ble plukket med god fenolisk modning. Vinene reflekterer en perfekt vekstsyklus, de er konsentrerte, elegante, fruktige og stedegne.

– Disse årgangene har alt det en stor årgang skal ha, og de er i besittelse av en balanse mellom de samspillende elementene som vil gi vinene et langt liv. En slik årgang og kvalitet hadde vært utenkelig i 1982, dertil var vitikulturen for primitiv, avlingene for store og vinifikasjonen for lite presis til at årgangen kunne ha levert på nivå med 2005, mer enn 20 år senere. Og det er slik det skal være.  For de som har smakt mye 2005, er det deres kjernesunne og uanstrengte ungdommelighet, dybde og kraft som overbeviser.

Det er vanskelig å sette fingeren på noe ved årgangen. Likevel, sett i lys av utviklingen som har skjedd i Bordeaux siden årgangen så dagens lys, er det riktig å si at 2005 ville ha sett annerledes ut dersom den var blitt produsert i dag. Dagens utgave av 2005-årgangen ville hatt mer ekspressiv fruktig karakter, årgangen ville nok hatt høyere alkohol og mindre struktur, i den betydningen at kvaliteten på tanninene ville ha vært finere, mindre grovkornet. Det gamle og nye møtes på en dundrende overbevisende og troverdig måte i 2005.

Den moderne årgangsklassikeren 

Den neste årgangen som er verdt å å nevne er 2010, mener Nordlien og Mæleng. Den er på godt og vondt en moderne klassiker, eller vil snarere bli det når den en gang i fremtiden kommer inn i drikkefasen. 2010 er en typisk tørr og varm årgang, slike årganger som vi må regne med vil bli en normal, tilbakevendende forekomst i Bordeaux i årene fremover som følge av den globale oppvarmingen. 2010 har alt, masse frukt, høy syrlighet, massiv tanninstruktur og jevnt over høy alkohol. Alt overbevisende skrudd sammen i en barokk overdådighet.

– Er 2010-årgangen den nye 1959 eller 1961?

– Årgangen 2010 vil bli den mest massive Bordeaux-årgangen vi har sett i moderne tid, og vinene vil trenge historisk lang tid for å modnes på en slik måte at de kritiske komponentene i vinene integreres og harmoniseres, hvis de noen gang gjør det, sier Nordlien og Mæleng.

De to vinekspertene er ikke i tvil om hva de mener om denne årgangen. 
– Ingen årgang i moderne tid har produsert større og mer massive viner enn 2010. Vinene er svært lite tilgjengelige i dag. De er svære, de er mørke i frukten, mange viner har høy alkohol og mangler et element av luftighet og rød, presis frukt, sier de og påpeker: 

2010 er årgangen som i vår tid vil gå inn i historien som den mest massive i Bordeaux i moderne tid. Den er vår generasjons monster, en årgang som vil diskutert, applaudert og kritisert. Vi skal huske at 2010 så dagens lys for nesten ti år siden, før vi hadde begynt å venne oss til at morgendagens store årganger i Bordeaux oftest vil være varme, tørre år.

Kun 5 prosent:  Bordeaux har 110.400 hektar vinmarker. Kun 5 prosent tilhører toppslottene. Foto: Bordeaux / CIVB

Klimaet gjør inntog i Bordeaux

– Er klimaet i ferd med å slå sprekker i fasaden til Bordeaux?

– Etter 2015 og 2018 må vi regne med at høy modning og alkohol blir mer og mer utfordrende. I fremtiden vil vi se at ekstremt solmodne årganger ikke nødvendigvis er et gode. 2010 ble produsert før den innsikten hadde begynt å synke inn i med full styrke.

– Er en mer temperert vinstil det markedet og forbrukerne vil ønske seg i årene fremover?

– 2010 er første årgang i en ny tidsregning, den globale oppvarmingens tid. Den fikk sitt uttrykk før vi for alvor begynte å bekymre oss for morgendagen, også i regioner som Bordeaux, som i høy grad har nytt godt av et varmere og tørrere klima. 2010 er skrudd sammen av ekstremiteter: høy konsentrasjon, friskhet, tannin og alkohol. Kanskje blir den et overdrivelsens misfoster, eller vokser den seg organisk sammen til noe stort?  

Årgangen man skal lagre

– Hvilken årgang bør man handle for vinkjelleren? 

– 2016 er en årgang for både tradisjonalister og vinfolk med en mer moderne tilnærming til kvalitet. Store årganger får sin karakter på ulike måter, som i 2009,  da alt gikk på skinner fra start til mål, eller som 2010, som trengte jevnlig og sjenerøs bistand fra naturens side når problemene tårnet seg opp. 2016 hører til siste kategori årgang. Varme, sol og regn kom når det var mest prekært behov for det. 2016 er en fremragende årgang i Bordeaux. 

2016-årgangen er mindre sødmefull enn foregående 2015 og ikke massiv som 2009 og 2010, forteller Nordlien og Mæleng. Vinene har flott og presis frukt med rødt innslag og god konsentrasjon. 2016 er den årgangen i den globale oppvarmingens tid i Bordeaux som viser det beste samspillet mellom presis, stedegen karakter og fruktkvalitet. Årgangen kombinerer måtehold og sjenerøsitet, luftighet og substans, imøtekommenhet og betydelig lagringskapasitet. Årgangen representerer det beste av to verdener. Den får full effekt ut av presis vitikultur og vinifikasjon, men den lider ikke under problemet knyttet til syltet frukt og høy alkohol. Dette er klassisk måtehold tappet på flaske, og det kan det bli lenge til neste gang.

2016-årgangen representerer det beste av to verdener.
Nordlien og Mæleng

50 år med revolusjon 

Perioden 1970–2020 er perioden der den teknologiske horisonten for vinproduksjon utvikles fra det helt rudimentære til dagens raffinerte utvalg av tekniske virkemidler. Så hva har denne perioden gitt oss? Har vi tapt noe på veien? 50-årsperioden 1970–2020 har revolusjonert vitikultur og vinifikasjon. Det har aldri vært laget så mye teknisk fullkommen vin som i dag, det gjelder både i store og enklere årganger.

– Dagens beste slott og viner er fullkomne i sitt slag, konstaterer Nordlien og Mæleng overfor Kapital. 

– Druene har aldri vært bedre, frukten har aldri hatt bedre presisjon, og vinene har aldri speilet sitt terroir på en bedre måte enn de gjør i dag. De fryktelige årgangene som Bordeaux måtte slite med tidligere i denne perioden, er langt på vei historie, takket være global oppvarming og en helt annen kompetanse både utendørs og innendørs.

Smakerommet:

Bordeaux består av mer enn flotte og dyre vinslott. Av de 5.800 vinprodusenter som disponerer 110.800 hektar vinmarker, bidrar toppslottene med bare 5% av produksjonen.  Nærmere 680 millioner flasker vin blir produsert hvert år i Bordeaux. Kapital har valgt ut et knippe med flotte kandidater som egner seg godt for lagring, men samtidig kan nytes godt til mat nå.

Varenr: 11428607
Ch. Branaire Ducru 2016
Dyp rød farge. Mørke bær, plomme og fat på duft og smak. Konsentrert fyldig med balanserte tanniner og markant ung syrlighet. Lang ettersmak. 3 liters flaske. Passer til: Storfe, lam.
Pris: 3.575 kr (bestilling)
Poeng: 92
Importør: Moestue Grape Selections

Varenr: 8162101
Ch. d’Issan 2015
Dyp rød farge. Plomme, mørke bær, krydder, fiken og lær på duft og smak. Konsentrert og balansert ettersmak med mørke bær. Passer til: Storfe, lam.
Pris: 1.399 kr (bestilling)
Poeng: 91
Importør: Grapestone Fine Wines

Varenr: 7836501
Clos Fourtet 2014
Dyp rød farge. Blåplomme, mørke bær og fat på duft og smak. Moderate tanniner, fruktdrevet syrlighet og lang ettersmak. Passer til: Storfe, lam.
Pris: 1.598 kr (bestilling)
Poeng: 90
Importør: Grapestone Fine Wines

Varenr: 7325705
Ch. Beychevelle 2014
Dyp rød farge. Rødfrukt, mørke bær og fat på duft og smak. Konsentrert, med markant ung syrlighet og faste tanniner. Flott kvalitet, men trenger 10 år til i kjelleren. Magnumflaske.
Passer til: Storfe, lam.
Pris: 2.268 kr (bestilling)
Poeng: 91
Importør: Grapestone Fine Wines

Varenr: 3625301
Ch. Belair-Monange 2012
Dyp rød farge. Plomme, solbær og anis på duft og smak. Saftig og flott utgave, utviklet smaksbilde med balanserte tanniner og flott bærpreget konsentrasjon.
Passer til: Storvilt, storfe.
Pris: 1.121 kr (bestilling)
Poeng: 90
Importør: Strøm

Varenr: 2068301
Ch. Pontet-Canet 2010
Dyp rød farge, brunlig kant. Solbær, røde bær, anis og fat på duft og snak. Konsentrert elegant anslag med røde bær, blyantspiss og paprika i ettersmaken. Passer til: Storfe, lam.
Pris: 3 770 kr (bestilling)
Poeng: 93
Importør: Grapestone Fine Wines

Vin