Ekstra bagasje for fotografene

Produksjonen av realityserien 71 grader nord ville ikke vært mulig uten droner. Fotografene bærer dem med seg på toppen av sekken, og dronene har gjort levende bilder enda mer eksotiske og actionpregede.

Luftige bilder: Fotografene som jobber med 71 grader nord har mange verktøy og kameraer i sekken. Droner har nå i stor grad erstattet bruken av helikopter under opptakene.  Foto: Haakon Lundkvist
Tech

Vi TV-seere er blitt bortskjemte med stadig bedre og mer innholdsrike oversiktsbilder – med enda mer action. Men disse tas ikke lenger med helikopter, nå henger det kanskje en fotograf oppe i fjellet som har med seg enda et kamera for å kunne fange spenningen og dramatikken.

Nordisk Film står bak produksjonen av 71 grader nord og var tidlig ute med å ta i bruk droner. – TV-bransjen har endret seg mye de siste ti årene. Nå er det mye mer fokus på budsjett og å kutte kostnader, sier produsent Mads Pettersen hos Nordisk Film.

– Tidligere brukte vi helikopter i veldig mange opptak, men det var et pengesluk de luxe. Da dronene kom på markedet, var vi nysgjerrige på om de kunne kutte kostnader uten å redusere kvaliteten på opptakene. I begynnelsen var det veldig dyrt, men så kom masseproduksjonen, og nå kan vi få sinnsykt gode bilder med en drone til 8–10.000 kroner.

Alltid med backup

I 71 grader nord konkurrerer to lag mot hverandre, Nordkapp og Lindesnes, og hvert lag følges av to fotografer.

– En av disse har alltid med seg minst en drone, forteller Pettersen. – Det er blitt et ekstra verktøy for fotografen. Med droner kan de også få oversiktsbildene og de store totalene som vi må ha med. Bruken av droner har løftet produksjonen veldig og gitt oss nye perspektiver og visuell kvalitetsheving.

– Det er ikke nok med én drone?

– Nei, det kan jo skje at den svikter eller crasher. Fotografene må alltid ha med backup.

– Dronene styres ikke fra en bil nede i dalen?

– Nei, det gjør den mobile gjengen ute i felten. Det er disse som vet hvor alle befinner seg. Og det er ganske korte sesjoner. Fem til ti minutter før de igjen filmer med det vanlige skulderkameraet.

For å bli en god dronefotograf er det stort sett mengdetrening som gjelder.
Espen Olsen, dronefotograf

– Og dronen må være lett?

– Dronene som er med ut på tur veier som regel under 250 gram. De kunne gjerne vært større, med forskjellige linser, men det er ikke verdt det. Det er godt nok for TV. For spillefilm på kino kreves det et helt annet utstyr.

Rigget og klare til bruk

– For å bli en god dronefotograf er det stort sett mengdetrening som gjelder. Det gjelder jo også for en dronefotograf å se motivene og komponere bildene riktig som enhver annen fotograf, sier Espen Olsen. Han jobber for Screen Story og er en av fotografene som er ute i felten sammen med deltagerne i 71 grader nord.

– Hva er den største utfordringen i bruken av droner?

– På 71 grader nord bruker produksjonen mye tid på godkjenninger til flytillatelser. For oss fotografer er det ofte en utfordring å lette og lande droner fra utfordrende plasser som fjellhyller, båter og lignende. Været kan selvfølgelig også være utfordrende med tanke på regn og vind.

– Hvordan er det å slepe med seg enda et kamera?

– De veier ikke så mye, men de tar litt plass. Det er litt av en utfordring når vi klatrer, løper eller står på ski, og derfor pakker vi så lett som mulig. Men vi får plass på toppen av sekken, der er de også ferdig rigget og klare til bruk. Vi slipper å stoppe deltagerne og kan fly mens vi går, og samtidig holde følge, sier Olsen.