Helge Gåsø har tapt livsverket to ganger

Han entret havbruksnæringen ved en tilfeldighet. Siden satset Helge Gåsø (61) alle sparepengene sine på oppdrett. Han bygget en gigant. Og så kollapset markedet. Etter en bitter strid med banken sto gründeren tomhendt tilbake. Med unntak av to brønnbåter. Disse la grunnlaget for en enda større suksess, som gjennom oppkjøp og fusjoner ble til en av verdens største lakseoppdrettere. Så smalt det igjen. I fjor tapte Gåsø nok et livsverk. Denne gangen etter full konflikt med de andre aksjonærene. Han fikk imidlertid 3,5 milliarder kroner for eierposten. Disse pengene er han allerede i full sving med å putte inn i samme bransje.

– Det jeg har vært igjennom, har lært meg viktigheten av å bevare trua. Det nytter ikke å grave seg ned i bitterhet. Det er det bare en selv som taper på, sier gründeren.

Investerte hardt

Gåsø trådte sine barnesko på Frøya. Slik som flere av landets største lakselorder. Faren var fisker, moren hjemmeværende. Etter tre år på handelsskole fikk unggutten jobb i den lokale hjørnesteinsbedriften Frøya Fiskeindustrier. Han steg raskt i gradene, og etter syv år ble han sjef.

– Det er få som staker ut kursen i tidlig alder. Det gjorde heller ikke jeg. Livet er ofte tilfeldig. Jeg har alltid vært glad i tall, så å velge økonomi falt naturlig, sier han.

Frøya ble etter hvert kjøpt opp, og Gåsø puttet alt han eide og hadde i oppdrettselskapet Midnor. Gjennom lånefinansierte oppkjøp vokste selskapet til å bli en havbruksgigant.

– Vi investerte hardt. Det gjorde oss til et av de største av de mellomstore oppdrettsselskapene i Norge, forteller Gåsø.

Mistet selskapet

Så, like etter årtusenskiftet, falt laksemarkedet sammen. Hurtigvoksende Midnor, som var nedsyltet i gjeld, tålte ikke uværet som blåste opp. Temmelig nær lakseprisbunnen, i 2003, ble gründeren fravristet aksjene. Kjøper var konkurrenten Lerøy.

– Da problemene veltet inn, var vi avhengig av bankens hjelp for å løse likviditetsutfordringene. Den hjelpen fikk vi ikke, forteller Gåsø.

Banken ønsket å realisere. Det skulle senere vise seg å føre til store tap for både dem og for Gåsø. Hendelsen lærte gründeren en hel del.

– Det er viktig å velge hvem man stoler på med omhu, sier milliardæren.

Han mener likevel at banken kanskje lærte vel så mye.

– Sparebank1 Midt-Norge erfarte at det nok kan være klokt å se ulike situasjoner an. Jeg tror ikke de har realisert prosjekter på denne måten siden.

Vanvittig risiko

Allerede måneder senere var nemlig prisbildet helt endret. Hadde banken ventet litt, kunne Gåsø ha betalt gjelden med god margin.

– Du tapte mye?

– Ja, men det var bare en liten del av denne nedturen. Jeg har aldri hatt behov for å ha mye penger. Det jeg brenner for, er å bygge industri.

Og det har, ifølge Gåsø, vært det store målet hele veien.

– Jeg lærte tidlig viktigheten av ikke bare å tenke bedriftsøkonomi, men også å skape et samfunn der folk trives. På Frøya har undertegnede, og andre, levd etter den tanken. Vi er pionerer som en gang tok vanvittig med risiko for å skaffe oss og andre et levebrød på utsatte plasser. Det er noe dagens politikere burde tenke over, og sette seg bedre inn i, med tanke på beskatning.

Rå maktkamp

Etter nedturen med Midnor bygget Gåsø seg sakte, men sikkert opp igjen. Han gikk nemlig ikke helt tomhendt ut. Gründeren fikk med seg to brønnbåter. Siden bygget han opp konsernet Frøygruppen til å bli et av landets største rederier for oppdrettsservice. I 2019 fusjonerte selskapet med børsnoterte NTS. Gåsø ble største eier, men i januar i fjor brøt det ut en maktkamp mellom aksjonærene. Den kampen tapte Gåsø.

– Jeg trodde jeg hadde lært, men vi ble offer for en kynisme og en råskap som jeg tror få opplever i sin karriere, sier Gåsø.

Han fikk dog noen milliarder for eierposten. Disse pengene har han siden pøst inn i lakseaksjer. I tillegg har han etablert investeringsselskapet Frøy Kapital, som investerer i kystnær verdiskapning.

– Var du inne på tanken å kanskje bytte bransje denne gangen?

– Nei, aldri. Da jeg fikk oppgjør for NTS-aksjene, var verdisettingen svært urettferdig. Fallet i de ulike lakseaksjene var for dypt nede i grunnrentesjokket. Jeg har dessuten vært gearet i laks hele veien og ønsker å fortsette med det. Hittil har det vært en riktig beslutning.