De siste årene er imidlertid situasjonen snudd på hodet. Kina har blitt store på elektriske personbiler og egentlig alle slags kjøretøy som går på strøm, fra sparkesykler til lastebiler. Det gir utslag i statistikken – frem til for kun få år siden var kjøretøyimporten fra Kina relativt begrenset, men så fant det sted et bemerkelsesverdig hopp. Utviklingen var spesielt sterk fra 2020 til 2021, da volumene mer enn doblet seg til over 14 milliarder kroner. I fjor økte det så videre til over 15,5 milliarder.
To viktige begivenheter
Det finnes flere mulige forklaringer på den kraftige importveksten, og endel handler ikke kun om forholdet mellom Norge og Kina. Den globale handelen er betydelig større i dag enn den var på 1980-tallet, og spesielt i nyere tid har teknologi bidratt til at verden, i overført betydning, har blitt mindre. Men det finnes også mer konkrete faktorer, spesielt knyttet til Kina, som er relevante. Kapital har spurt flere eksperter om dette, og det er to begivenheter som trekkes frem.
- Den ene er Kinas inntreden i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 2001. Denne fant sted etter langvarige og omfattende strukturendringer i den kinesiske økonomien. WTO-medlemskapet la til rette for økt kinesisk handel med resten av verden, Norge inkludert.
- I tillegg peker flere eksperter på fremleggelsen av en ny strategiplan i Kina i 2015. Med “Made in China 2025” ønsket landet å heve kompleksiteten i vareeksporten til et nytt nivå. I planen finner man mål for utbedring av flere industrier, inkludert elbilindustrien.
– Hele poenget med planen var at Kina ville bli mer som Tyskland. De ønsker ikke å bare selge klær, sko og plastleker, hvor konkurransefortrinnet ligger i billig arbeidskraft, men å selge ting hvor produktivitet er konkurransefortrinnet. Og det de har klart, sier makroøkonom og analytiker Kelly Ke-Shu Chen i DNB Markets.
Hele poenget med planen var at Kina ville bli mer som Tyskland. De ønsker ikke å bare selge klær, sko og plastleker, hvor konkurransefortrinnet ligger i billig arbeidskraft, men å selge ting hvor produktivitet er konkurransefortrinnet. Makroøkonom og analytiker Kelly Ke-Shu Chen i DNB Markets
Som en suksessfaktorer nevner i tillegg meglerhusets Kina-ekspert tunge subsidier og næringsvennlig politikk, kombinert med etableringen av et stort og voksende hjemmemarked. Dette har blant annet bidratt til at Kina har blitt ledende på solkraft.
– Kina er et gigantisk marked, og det har de kunnet utnytte. Gjennom learning-by-doing har kostnadsnivået blitt presset mye lavere, nettopp fordi det har blitt produsert så mye. I tillegg har næringen hatt enkel og billig tilgang på landarealer og kapital, sier Chen.
Vellykket strategi: Makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen i DNB Markets mener strategiplanen “Made in China 2025” var et vendepunkt for kinesisk eksport. Foto: Stig B. Fiksdal/DNB
– Kjempeflinke
Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) påpeker at også eksporten fra Norge til Kina har vært høy de siste årene. Ifølge SSB er landet nå blant de to største mottagerne av norske fastlandsvarer utenfor Europa. Men der vi kjøper flere avanserte varer av kineserne, går det mye råvarer, ikke minst fisk, fiskeprodukter og olje, i motsatt retning.
– Så vi selger råvarer og kjøper relativt sofistikert elektronikk tilbake. Det er artig, humrer han.
Nupi-forskeren beskriver den kinesiske eksportutviklingen som “en helt planlagt og villet utvikling”. Han viser til en kombinasjon av statlig satsing og ekstrem intern markedskonkurranse, der aktører som først lykkes nasjonalt også er godt rustet for internasjonal konkurranse.
– Det er viktig å merke seg at Kina fortsatt eksporterer mye av de samme tingene de handlet med før. Men samtidig har de hevet nivået på varene de tilbyr. De har vært kjempeflinke til å utvikle virkelig konkurransedyktige produkter innen kategorier man regner som teknologiintensive, om enn ikke de aller mest avanserte, sier han.
“Kinakvalitet” var lenge et slags skjellsord, en betegnelse på et billig produkt som ikke holdt mål. Og det er fortsatt endel masseprodusert skrot som lages ved kinesiske fabrikker. Men samtidig er det mye som har blitt i det minste godt nok.
– Kinas suksess har vært å tilby ting av god kvalitet, til en noe rimeligere penge. Noen av produktene deres er også helt i tet og koster mer, men det utgjør ikke hoveddelen av salget, som er i kategorien under, men fortsatt veldig bra. Kineserne har også vært ganske innovative både innen tekniske løsninger og innhold, for eksempel programvare til mobiltelefoner og bilkomponenter som ikke nødvendigvis er så avanserte, men som er testet, utprøvd og treffer et marked, sier Gåsemyr.
Kinas suksess har vært å tilby ting av god kvalitet, til en noe rimeligere penge. Forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Nupi
Bred støtte
En som har sett den kinesiske teknologioppblomstringen på nært hold, er Truls Norby. Han er professor i elektrokjemi ved Universitetet i Oslo, men har også et gjesteprofessorat ved et kinesisk universitet og har gjort innledende forsøk på å starte virksomhet i landet.
– Jeg har reist rundt i Kina i fire år og sett på forskning, utvikling og industri, og de er så effektive at det er skremmende. Det går kjempefort. Dersom kineserne bestemmer seg for å lage elbiler, så lager de elbiler. Vil de ha hydrogenteknologi, så lager de hydrogenteknologi, sier Norby.
Jeg har reist rundt i Kina i fire år og sett på forskning, utvikling og industri, og de er så effektive at det er skremmende. Professor Truls Norby ved UiO
– Strategien er å lage og selge alt som kan lages og selges. Det er sånn det fungerer. De gjør det som gir penger inn og arbeid til alle.
Professoren beskriver en teknologisk utvikling som har gått enormt raskt, og som har stor støtte i brede lag av samfunnet.
– Befolkningen står på og jobber, og liker godt hvordan ledelsen i Kina håndterer dette. Det de ønsker seg er velstand og gode liv, og de vil ha det raskt. Den generelle kineser er mindre interessert i prosesser, etikk og hvordan man gjør ting, men de stiller høye krav til sikkerhet rundt produksjonen. Ellers står alle bak denne voldsomme satsingen på teknologiproduksjon, og nå er de der at de kan lage nesten alt.
Norby bekrefter imidlertid at det fortsatt er noen ting kineserne ikke har lykkes med å tilegne seg, for eksempel det som trengs for å lage produksjonsutstyret for de mest avanserte komponentene til datamaskiner. Blant målene i “Made in China 2025”-planen er at landet skal dekke halvparten av sitt eget behov for halvlederbrikker, noe de pr. i dag ikke er i nærheten av. Her er det USA, Japan og – forsmedelig nok for Kina – Taiwan som er i førersetet.
Ballong til besvær: Det har de siste årene kommet flere anklager fra USA om at Kina kopierer, spionerer og hacker. Her fisker amerikanske myndigheter opp restene av det som skal være en spionballong som ble skutt ned utenfor South Carolina. Foto: AP/NTB
Mulig pressmiddel
Spørsmålet om nettopp Taiwans selvstendighet er et av mange som skaper gnisninger i Kinas forhold til verden, og dermed bekymring rundt Kinas stadig viktigere rolle som leverandør av avanserte varer til land som Norge. Andre eksempler er den kinesiske fremferden i Sørkinahavet, Hongkong og Xinjiang, samt vestlige anklager om kopiering, spionering og hacking. Til sammen danner dette et storpolitisk bakteppe som også kaster skygger over Norges forhold til Kina.
Kåre Dahl Martinsen, professor ved Institutt for forsvarsstudier og forfatter av boken Økonomisk krigføring, forteller at Kina hittil har fått alle fordeler av globaliseringen, men at både USA og EU har strammet inn retorikken kraftig knyttet til kinesiske oppkjøp, spionering og hacking.
– For USA er den økonomiske krigføringen et eksistensielt spørsmål. Det dreier seg om landets overlevelse. I Norge anser vi det mer som et forbigående onde vi håper å unngå ved å ikke gjøre så mye, sier han.
For USA er den økonomiske krigføringen et eksistensielt spørsmål. Det dreier seg om landets overlevelse. I Norge anser vi det mer som et forbigående onde vi håper å unngå ved å ikke gjøre så mye. Kåre Dahl Martinsen, forfatter og professor ved Institutt for forsvarsstudier
Men det at stadig mer av verden er tilkoblet Kina har gitt konkrete konsekvenser også i Norge. Den mulige sikkerhetsrisikoen det utgjør, ble først satt skikkelig på dagsorden da Huawei i 2019 mistet alle sine norske 5G-kontrakter. Sist var problemstillingen oppe da Oslo kommune, ifølge NRK, justerte anbudskonkurransen for ny vannforsyning i Oslo slik at et kinesisk selskap ikke skulle vinne.
Omstridt: Bruken av kinesiske kameraer i norske idrettshaller har skapt debatt. Leverandøren Hikvision er svartelistet fra å kunne levere kritisk infrastruktur i blant annet USA, skriver VG. Foto: Annika Byrde/NTB
Martinsen mener det er viktig å skille mellom brødristere og programvare når man skal vurdere om den ekstreme økningen i import fra Kina er problematisk.
– Problemet oppstår man blir avhengig av kinesisk teknologi, kinesiske oppdateringer og reservedeler i strategisk viktige sektorer. Da mister vi kontrollen. Det er grunnen til at både USA og EU går hardt ut og vurderer å avgrense bruken av kinesisk teknologi, for Kina er villig til å bruke dette som pressmiddel, sier han.
Eksempelvis mener han det er skummelt om Norge og Europa velger å bygge ut fornybar energi med kinesiske råvarer og teknologi.
– Det er en aktuell problemstilling, for i det grønne skiftet skal EU satse voldsomt på vind. Kina tilbyr stål og aluminium billig og har elektroniske styringssystemer. Men for det første vil det slå bena under de siste smelteverkene i Europa, og kinesisk stål er ofte ekstremt forurensende. For det andre vil EU bli avhengig av kinesiske programvareoppdateringer i en veldig viktig sektor. Her ser man de sikkerhetspolitiske implikasjonene veldig klart, sier professoren.
– Sårbare
Her hjemme har debatten rundt kinesisk innflytelse ellers handlet mye om personvern og informasjonssikkerhet. Det mest profilerte eksempelet er kanskje justisminister Emilie Enger Mehls mye omtalte bruk av appen TikTok, og det har også blitt påpekt at kameraene som strømmer aktiviteten i norske idrettshaller, er levert av et kinesisk selskap som er obs-listet i flere land.
Grillet: Justisminister Emilie Enger Mehl måtte svare på kritiske spørsmål om bruk av Tiktok på tjenestetelefonen. Frykten er at sensitive data skal havne på kinesiske hender. Foto: Rodrigo Freitas/NTB
Denne typen problemstillinger følges nøye med på av Datatilsynet.
– Kinesiske dingser og apper samler ofte inn opplysninger for å fungere. Problemet er at vi ikke alltid vet hvilke opplysninger de samler inn, eller hvor de havner til slutt. Dette er jo for eksempel en av grunnene til at TikTok har blitt så kontroversielt. Etter hvert som norske hjem fylles opp med nett-tilkoblede enheter og annen kinesisk elektronikk, er det en stadig større sjanse for at data om oss før eller siden sendes til Kina, påpeker Tobias Judin, som leder tilsynets internasjonale seksjon.
Han forteller at Kina i utgangspunktet har veldig strenge personvernregler, lignende den europeiske personvernforordningen. Problemet er at de kun gjelder private selskaper – de legger ikke bånd på hva myndighetene kan gjøre. Mange er derfor bekymret for at dataene skal brukes av kinesisk etterretning. I hvilken grad dette faktisk skjer i praksis, er usikkert.
– Men samtidig er det usannsynlig at etterretningsorganer i fremmede stater ikke er interessert i personopplysninger om oss. Med andre ord er vi sårbare.
Samtidig er det usannsynlig at etterretningsorganer i fremmede stater ikke er interessert i personopplysninger om oss. Med andre ord er vi sårbare. Seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet
Frihandelsavtale på is
Det er i dette krevende farvannet både norske bedrifter og myndigheter må navigere. I 2016 ble handelsforbindelsene mellom Norge og Kina offisielt normalisert etter de kinesiske straffereaksjonene som fulgte tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo seks år tidligere. Men stemningen mellom landene er fortsatt ikke hjertelig.
– Helt ålreit, helt greit, svarer Hans Jørgen Gåsemyr på spørsmål om forholdet mellom Norge og Kina i dag.
Gode busser: Kinas øverste leder, Xi Jinping, besøkte nylig Vladimir Putin i Moskva. Manglende fordømmelse av Russlands krigføring i Ukraina er en av flere saker som skaper et mer anstrengt forhold mellom Kina og Vesten. Foto: AP/NTB
– Vi har et godt og stabilt forhold, ikke spesielt varmt og dynamisk, men heller ikke vanskelig. Det har gått fra å være et spennende drama i utkanten av Europa, i kjølvannet av Nobel-krisen, til en litt kjedelig del av Kinas forhold til Europa for øvrig.
Nupi-forskeren mener likevel at det har vært en klar tilstramming i Norge både når det gjelder sikkerhetsrelaterte spørsmål, men også menneskerettigheter. Det sistnevnte ble aktualisert da Norge sluttet opp om EUs grep knyttet til Xinjiang, Tibet og Hongkong i 2021. Arbeidet med en norsk-kinesisk frihandelsavtale, som startet i 2008, ble satt på vent det samme året, og utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte tidligere i år at det ikke pågår noen samtaler om dette.
– Det er ingen politisk vilje til å drive på plass frihandelsavtalen slik situasjonen er nå, og slik har det i realiteten vært siden Norge sluttet seg til EUs sanksjoner. I tillegg kommer Russlands invasjon av Ukraina og Kinas uvilje til å ta avstand til krigen, noe som kompliserer situasjonen ytterligere, sier Gåsemyr.
Harde virkemidler: Kinesiske myndigheter har vist at de kan gå langt for å stilne sine meningsmotstandere. Her fra en demonstrasjon i Hongkong. Foto: AP/NTB
Europeisk skvis
Situasjonen kan spisses til ytterligere i årene som kommer. Flere av ekspertene Kapital har snakket med mener at det vil bli umulig for Norge å ikke følge EUs linje i Kina-politikken, og i Europa må man balansere hensynet til USA mot den stadig økende avhengigheten av Kina.
– Det er fundamentalt ulike interesser i endel europeiske land og USA, sier Gåsemyr.
Ser skjær i sjøen: Kina har vært dyktige og innovative i arbeidet med å kunne produsere og selge stadig mer avanserte varer, mener forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Nupi. Han tror imidlertid den kinesiske tilgangen til vestlige markeder kan bli mindre i årene fremover. Foto: NUPI
Han tror den kinesiske tilgangen til vestlige markeder kan bli mindre i årene fremover, noe som igjen vil påvirke landets videre progresjon som eksportør. Men samtidig er Kinas indre marked såpass stort at det kan holde nasjonale aktører flytende dersom tilgangen til andre markeder blir vanskeligere, og det er svært viktig for mange utenlandske aktører.
– Det kinesiske markedet vokser fortsatt, ikke minst er det vekst i den mest kjøpekraftige delen av den kinesiske befolkningen, som er veldig attraktiv for mange internasjonale produsenter. Så Kina har også mye å komme med. Gjensidige barrierer vil ramme noen europeiske land veldig hardt. Det er derfor en stor debatt om forholdet til Kina i for eksempel Tyskland, som er Europas industrikjempe. Kina er det største eksportlandet for mange av deres varer, sier han.
Ellers er det ikke alltid slik at politikk og praksis speiler hverandre. Handelen mellom USA og Kina er på et rekordnivå, og det i en situasjon der konfliktnivået og de gjensidige sanksjonene også er høyere enn noen gang. Samtidig som Kina jobber målrettet mot å styrke forbindelsene til land utenfor Vesten og Nato.
– Det er ingen automatikk i at det er sammenheng mellom politikk og hvordan kommersielle aktører forholder seg til Kina. Debatten er spisset i endel land, og det er litt ulikt realitetsnivå rundt hvilke faktiske konsekvenser det innebærer å stenge noen ute, sier forskeren.
Plettfritt: Det er lite å sette fingeren på i verkstedet til Xpeng på Lørenskog, som blant annet huser selskapets mobile servicebil. I bakgrunnen skimtes ballonger fra åpningen av servicesenteret. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
– Raske på ballen
På Xpengs servicesenter i Lørenskog legger de storpolitiske skyggene tilsynelatende ingen demper på ambisjonene. Daglig leder Claes Persson forteller at selskapet ser store muligheter i det langt fremskredne norske elbilmarkedet. Målet er å oppnå et volum på åtte–ni tusen biler på norske veier om noen år, og i tillegg vil selskapet ta markedsandeler i nabolandene Sverige og Danmark.
Persson forsikrer for øvrig om at Xpeng forholder seg til de samme reglene som alle andre bilprodusenter i Europa, og at ingen data sendes til Kina.
Den svenske norgessjefen kom til den kinesiske produsenten fra en lederstilling i et amerikansk konsern. Han har i tillegg jobbet i blant annet britiske Jaguar Land Rover. Når Kapital ber ham sammenligne det å jobbe i et kinesisk selskap med tidligere erfaringer, sier han følgende:
– Det er naturligvis både positive og negative sider ved å jobbe med både amerikanere og kinesere. Det finnes kulturforskjeller. Men jeg synes at kineserne er veldig gode på å lytte til hvordan det fungerer i Norge og Europa generelt. De forsøker å lære seg kulturen og businessen her, og er veldig raske på ballen. Dersom det er noe vi trenger å utvikle, så kan det gå veldig fort. Det er egentlig hovedforskjellen kontra å jobbe med de mer etablerte merkene, hvor prosessene kan være lenger.
