Kvinnefall for mannemakt i politikken
For første gang på mange år er det ikke en politiker som fyller rollen som Norges mektigste kvinne. Nå er det igjen gutta som regjerer på toppen av politikken.
Vi trenger ikke å gå mer enn et par år tilbake i tid og det var kvinner som Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande, Sylvi Listhaug, Monica Mæland og Ine Eriksen Søreide som dominerte på toppen av det norske makthierarkiet.
I 2022 har vi i stedet fått inn menn som Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørnar Skjæran, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes i flere av politikkens nøkkelposisjoner.
Og mens Kapital i fjor på denne tiden kåret daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik til Norges mektigste kvinne, tok det bare noen få dager etter at vi gikk i trykken til hun måtte gå på dagen som følge av pendlerboligjuks.
Så flyktig kan altså makten i det norske samfunnet være.
På rekordkort tid gikk Tajik fra å være en høyt respektert nestleder i Arbeiderpartiet som statsministeren lyttet og betrodde seg til. Hun var en minister med ansvaret for bl.a. arbeidsmarkedet og Nav og et budsjett tilsvarende en tredel av statsbudsjettet, hun prydet forsiden på aviser og magasiner, hadde egne statssekretærer og politiske rådgivere, samt svarte limousiner som hele tiden kjørte henne rundt – før hun nærmest over natten ble en “vanlig” politiker med usikker fremtid i partiet, helt ute av Kapitals liste over Norges mektigste.
Utenriksministeren mektigst
Hadia Tajik var imidlertid ikke den eneste rødgrønne politikeren som opplevde å falle fra maktens tinder som følge av pendlerboligjuks. Daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen, av Kapital i fjor rangert som Norges 14. mektigste kvinne, sto også kort tid etter vår kåring strippet for både makt, ære og en plass blant landets maktelite.
Det vil alltid være rom for nye kvinner i etterkant av slike maktfall, og det er i ferd med å seile opp en politisk underskog av dyktige talenter etter både Tajik og Hansen, men helt opp på statsminister- eller toppledernivå i de regjerende politiske partier er det nå ingen kvinner.
Den mektigste kvinnen i norsk politikk blir derfor utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Hun ble i fjor kåret til Norges tredje mektigste politiker, etter Tajik og Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, og Norges fjerde mektigste kvinne totalt sett, etter også LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Krigen gir mer makt
Hovedårsaken til at Kapital-juryen i år mener utenriksminister Huitfeldt bør rangeres foran Marit Arnstad som Norges mektigste politiker, og som den tredje mektigste kvinnen i Norge totalt sett, er den spesielle situasjonen vi står i med krig i Europa. Den krevende geopolitiske situasjonen, med trusler fra president Vladimir Putin i Russland, økonomisk boikott og sanksjoner, samt en ustabil energisituasjon, gjør at utenriksministerens rolle og innsats blir stadig viktigere for samtlige her i landet.
Anniken Huitfeldt rykker derfor en plass opp på Kapitals liste, til tross for at Arbeiderpartiet taper oppslutning blant det norske folk. Hun imponerte heller ikke da hun sammen med statsminister Støre inviterte terrorgruppen Taliban til Norge i privatfly, men Huitfeldt må ellers sies å ha skjøttet sin post vel. Hun fremstår som en utenriksminister med faglig integritet, solide internasjonale kunnskaper og gode relasjoner til de fleste av verdens ledere. Hennes lange og nære vennskap med Nato-sjef Jens Stoltenberg må dessuten sies å være svært verdifullt for Norge i usikre tider som de vi lever i nå.
Korridormakt
Som Norges nest mektigste politiker, og den fjerde mektigste av alle kvinner i landet, rangerer vi i år Ap-politiker Rigmor Aasrud – til tross for at hun ikke har fått noen ministerpost og plass ved kongens bord av sin mangeårige partikollega og sjef, statsminister Jonas Gahr Støre.
Aasrud, som var fornyings- og administrasjonsminister under Jens Stoltenberg, er i dag parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet. Med en mindretallsregjering som den vi har nå, ligger nøkkelen til suksess nettopp hos de parlamentariske lederne på Stortinget. Årsaken er at regjeringspartiene da må finne støtte på Stortinget for å få flertall for sakene sine, og det er her Aasrud som forhandlingsleder er en enormt viktig nøkkelperson.
Etter å ha jobbet med kommunalpolitikk siden 1979, vært statssekretær i fire år, fungert som statsråd i flere departementer, og sittet i 13 år på Stortinget, er hun politisk rutinert som få. Få, om noen, aktive Ap-politikere kjenner i dag partiet og forhandlingspartnerne bedre enn Aasrud. Det er derfor med god grunn Støre beholder henne i denne viktige og betrodde posisjonen, hvor det hentes mye makt i korridorene på Stortinget, gitt at man forvalter den riktig, slik Aasrud synes å gjøre.
Rå politisk hestehandler
Av samme årsak som med Rigmor Aasrud har vi rangert Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, på en tredjeplass på listen over Norges mektigste politikere. Dette gir Arnstad en femteplass på hovedlisten over landets mektigste kvinner.
Arnstad, som er utdannet jurist og også har lang fartstid på Stortinget, har tilsvarende nøkkelposisjon som Aasrud på Løvebakken. Hun regnes i tillegg som en enda nærmere alliert til sin partileder, finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Hun går for å være en rå politisk hestehandler på Stortinget og har gjennom årene oppnådd en rekke politiske seire. Det er derfor ingen tvil om at hun er et viktig kort for Senterpartiet.
Partiet har dog falt som en sten på meningsmålingene, og det er noe av grunnen til at vi i år rangerer Aasrud foran Arnstad. Partiet har i høst ligget under sperregrensen og har tapt enormt med oppslutning siden det gikk inn i regjering.
Sterke meningsmålinger trekker opp
I stikk motsatt retning på meningsmålingene har Høyre fosset frem. Middelmådig pandemihåndtering av regjeringen, energikrise, høy inflasjon og vanskelige økonomiske tider for folk flest gjør at tidligere statsminister Erna Solberg – som i syv år fra 2014 til 2020 var Norges desidert mektigste kvinne – vinner stadig nye velgere. Høyre alene er nå på de siste meningsmålingene like stort som regjeringspartiene til sammen.
Selv om det ikke gir mer makt til Solberg på Stortinget i dag, er det alltid en fordel å ha velgerne i ryggen. Solberg har gjort en imponerende jobb med å reise land og strand rundt den siste tiden, og fremstår for mange som den trygge motpolen til de rødgrønne. Derfor rangerer vi henne som den fjerde mektigste politikeren i landet, opp en plass på hovedlisten over Norges mektigste kvinner fra i fjor. Hun har også et internasjonalt engasjement, og et enormt stort nettverk i utlandet, noe som kan være ekstra viktig i tider som disse.
Disponerer ⅓ av statsbudsjettet
Listen over Norges mektigste politikere preges ellers av de ulike ministrene i Støre-regjeringen. På en femteplass har vi rangert arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Selv om hun har samme ministerpost som Hadia Tajik hadde i fjor, har vi plassert Mjøs Persen lenger ned på listen. Årsaken er at Tajik også var nestleder i partiet, hadde et nært forhold til Støre og ble regnet som en fremtidig kronprinsesse i partiet.
Det blir neppe Mjøs Persen, som har en fortid som bl.a. nestleder i Rød Valgallianse, aktiv i Nei til EU og ordfører i Bergen, før hun ble olje- og energiminister for en kortere periode.
Som arbeids- og inkluderingsminister har hun imidlertid enorm innflytelse over det norske arbeidsmarkedet. Blant annet er hun øverste sjef for Nav med et budsjett tilsvarende en tredel av statsbudsjettet. Hun synes dessuten å samarbeide godt med LO, som det siste året må sies å ha fått gjennomslag for mange av hjertesakene sine på arbeidsområdet.
Mektige ministere
På en sjetteplass har vi rangert Arbeiderpartiets helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, mens justisminister Emilie Enger Mehl, for øvrig listens yngste kandidat, inntar syvendeplassen. Kunnskapsminister Tonje Brenna havner på tiendeplass, mens kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen får ellevteplassen, foran landbruks- og matminister Sandra Borch og barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Ministrene er ellers rangert på maktlisten ut fra størrelsen, budsjettet og den faglige tyngden på departementene de leder og hvordan de fyller sine respektive roller.
Regjeringens mektige forhandlingsmotpart på Stortinget når statsbudsjettet skal sikres gjennom politisk flertall, SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski, ble i fjor rangert som landets sjette mest innflytelsesrike kvinnelige politiker.
Kaski faller i år imidlertid helt ut av listen. Årsaken er at hun for tiden er i fødselspermisjon. Vi regner imidlertid med å se Kaski på listen igjen neste år.
Det er kort mellom maktens tinder og skyggedaler i politikken.