Solid underskog
Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord og Anniken Hauglie befester posisjonen som det mektigste trekløveret i det norske organisasjonslivet, men bak dem fosser flere dyktige kvinner frem.
Det ligger mye kvinnemakt på topp i norske organisasjoner, og den mektigste av dem alle er uten tvil LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Da hennes forgjenger Hans-Christian Gabrielsen brått gikk bort i fjor, ble Hessen Følsvik først konstituert som leder. Siden ble hun valgt av representantskapet, før fagbevegelsens øverste organ, kongressen, bekreftet avgjørelsen i juni i år. Den nyvalgte sjefen startet sin gjerning i sommer med å advare landets rikeste om at de betaler for lite i skatt. Og at hun ville gjøre noe med det. Det har hun også gjort. Hessen Følsvik er kjent for å presse statsminister Jonas Gahr Støre i viktige saker, og det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjett viser med all tydelighet hvilken innflytelse LO har over regjeringens arbeidslivspolitikk. Det gjør også flere lovendringer. For i tillegg til å “ta de rike” er Hessen Følsvik opptatt av å “prioritere vanlige folk”, og har blant annet fått gjennomslag for fjerning av muligheten for midlertidige ansettelser, innstramming knyttet til innleie, samt styrket rett til heltid og pensjon fra første krone.
Selv om næringslivet har mange innvendinger mot politikken, og det faktum at LO fikk sin egen “hotline” til Statsministerens kontor da Jonas Gahr Støre tok inn fagbevegelsens Wegard Harsvik som statssekretær ved SMK, er Hessen Følsvik godt fornøyd med det hun selv omtaler som “mange viktige skritt i riktig retning”.
– Dette er alle viktige regelendringer som påvirker vanlige folks hverdag og økonomi i stor grad, og som utjevner forskjeller. Også det nye statsbudsjettet har en tydelig sosialdemokratisk profil, noe som vil ha stor betydning for økonomien til vanlige folk i årene som kommer, sier hun.
Gjennomslagskraft
En slik rekke av politiske seire gjør Hessen Følsvik ikke bare til den mektigste kvinnen i norsk organisasjonsliv, men også til den nest mektigste kvinnen i landet, slik Kapital ser det. Å være leder i LO, med drøyt 970.000 medlemmer, er en mektig posisjon i seg selv. Arbeiderpartiets valgseier i fjor økte innflytelsen. Det samme gjorde den fornyede tilliten fra LO-kongressen i sommer.
– Du var mektig i fjor, og er enda mektigere i år. Har det noe å si for hvordan du utøver rollen din?
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg er naturligvis veldig glad for å ha fått tillit som LO-leder for en ny periode, men den innflytelsen jeg har, har jeg på grunn av LOs nesten en million medlemmer. Den tilliten skal man ha respekt for og forvalte med klokskap. Jeg skal fortsette kampen for et trygt arbeidsliv og et rettferdig velferdssamfunn, på samme måte som tidligere, sier Hessen Følsvik.
– Hvor vanskelig er balansegangen mellom å samspille med Arbeiderpartiet i regjering samtidig som du skal hensynta alle LOs medlemmer?
– Krigen i Ukraina, matvarekrisen, energikrisen og den skyhøye prisveksten vi nå opplever, skaper store utfordringer for stadig flere. LOs viktigste prioritering er å jobbe for en politikk som ikke øker forskjellene mellom folk, og som hjelper dem som har minst. Jeg er veldig glad for at dagens regjering deler LOs syn på at et viktig fokus er å skjerme de som har minst. Det bærer det nye statsbudsjettet preg av, som tydelig viser at regjeringen har lyttet til oss.
Stolt over tilliten
Hessen Følsvik er i en divisjon for seg selv hva makt i organisasjonslivet angår, men etter henne følger en lang rekke dyktige og innflytelsesrike kvinner. Eksempelvis er flere av landsorganisasjonens største forbund ledet av kvinner. Blant dem finner vi den nest mektigste i organisasjonslivet, Mette Nord. Som leder i Fagforbundet har hun ansvar for nesten 400.000 medlemmer i 180 forskjellige yrker. Nevnes bør også ny leder i Norsk Tjenestemannslag, Kjersti Barsok, samt sjefen for Norsk arbeidsmannsforbund, Anita Paula Johansen.
Også LOs ledelse er etter hvert dominert av kvinner. På kongressen i sommer ble Julie Lødrup, Trude Tinnlund og Kristin Sæther gjenvalgt som LO-sekretærer. Samtidig ble Sissel M. Skoghaug utnevnt til første nestleder. Skoghaug sier hun er klar for oppgavene som venter.
– Jeg tror det er umulig ikke å kjenne litt på det ansvaret som hviler på dette vervet, men jeg er også veldig stolt over å ha blitt vist tilliten. LO er Norges største og viktigste hovedorganisasjon, og en viktig stemme når samfunns- og arbeidslivet utvikles.
– Hvordan vil du utøve makten rollen gir deg?
– Jeg føler meg privilegert som får være en aktiv pådriver og stemme for så mange, dyktige arbeidstagere. Jeg har allerede besøkt mange arbeidsplasser rundt om i landet, og er bevisst på hvem jeg representerer. Jeg håper både kjennskapen til medlemmenes hverdag og min egen arbeidserfaring vil være nyttig, sier hun.
Gode rollemodeller
Skoghaug har bakgrunn som både hjelpepleier og sykepleier på institusjon og bolig for funksjonshemmede, samt på sykehus og i kommunen. I tillegg har hun 26 sammenhengende år som tillitsvalgt bak seg, sist som nestleder i Fagforbundet. Blant fanesakene nevner Skoghaug utjevning og mindre forskjeller, et inkluderende samfunn og hele, faste stillinger for alle – også dem som jobber innenfor helsevesenet.
– Fortsatt jobber syv av ti helsearbeidere i kommunene deltid. Her trengs det en styrket heltidskultur. Heldigvis er regjeringen enig med oss og i god gang med regelendringer, sier LO-nestlederen.
– Det er flere dyktige kvinner på vei opp i LO-systemet. Er det et resultat av bevisst fokus og rekruttering, eller en naturlig utvikling?
– LO er for alle. Mangfold, både i alder, kjønn og etnisitet, er helt avgjørende for at LO skal fortsette å forvalte ansvaret sitt på best mulig måte. Som Norges største organisasjon for arbeidstagere er det viktig at også vi i ledelsen bringer med oss ulike erfaringer og opplevelser inn i jobben, og på den måten speiler det mangfoldet organisasjonen består av.
Ifølge Skoghaug har LO i lang tid jobbet målbevisst med representasjon.
– Dette er et arbeid som hele tiden må stå høyt på dagsordenen, og som det er godt å se at har gitt resultater så langt.
– Er det noen tiltak du savner som kunne løftet enda flere kvinner inn i ledelsen av organisasjonslivet?
– Jeg sitter ikke på fasiten, men tror gode og ulike rollemodeller er veldig viktig. Jeg tror det er lettere for oss alle å se for seg at man kan gjøre samme jobb selv en dag, om man kjenner seg igjen i dem man har å se opp til.
Mer gjennomslag
Det er ikke bare på arbeidstagersiden i norsk arbeidsliv at vi ser stadig flere kvinner i ledende posisjoner. Også NHO har etter all tydelighet for lengst satt kjønnsbalanse på agendaen. Så sent som i fjor ble tidligere statsråd Anniken Hauglie ansatt som viseadministrerende direktør. Det ville ikke overraske om hun en dag skulle få opprykk til aller øverste nivå i arbeidsgivernes viktigste organisasjon. Men allerede nå har hun makt og tyngde nok til at vi rangerer henne som den tredje mektigste i norsk organisasjonsliv.
Under henne på listen finner vi Grete Aspelund. Tidligere i år byttet hun toppjobb fra Sweco Norge til NCC Industry. Aspelund tiltrådte stillingen nå i november, og har med det ansvaret for 2.800 ansatte og en omsetning på over ti milliarder kroner. Det er dog ikke bare sjefsrollen som imponerer på Aspelunds CV. I fjor ble hun valgt til visepresident i NHO etter å ha vært i styret siden 2017.
Nevnes må også Anne Cecilie Kaltenborn og Kristin Krohn Devold, som er administrerende direktører i henholdsvis NHO Service og Handel og NHO Reiseliv, samt Karita Bekkemellem, som er leder for NHO nyeste landsforening, NHO Geneo. Den ble stiftet i mars i år, og er en forening for helsenæring, velferd og oppvekst. NHO Geneo representerer rundt 1.050 medlemmer og 18.500 årsverk, og representerer bransjene Legemiddelindustrien (LMI), Melanor (medtek og lab), helse, samt velferd og barnehager. Bekkemellem kom fra jobben som sjef for nettopp LMI.
– En av de viktige årsakene til at det ble dannet en ny landsforening for helsenæring, var å sørge for mer gjennomslag og innflytelse overfor medlemmene våre, sier hun.
Bevisst makten
Tidligere var helsebedriftene spredt på ulike landsforeninger i NHO-fellesskapet. Nå har organisasjonen altså bygget et felles lag som skal jobbe for alle bransjene.
– Vi representerer en næring i vekst og har et stort potensial for å bidra med det norsk økonomi trenger mer av: flere arbeidsplasser over hele landet, økt verdiskapning og økte eksportinntekter.
Bekkemellem legger ikke skjul på at hun er bevisst makten hun nå besitter.
– Jeg er ydmyk overfor den rollen jeg har fått. Jeg er svært opptatt av å bygge tillit, samarbeid og partnerskap – både internt og eksternt. Dessuten er jeg opptatt av å hele tiden lytte til medlemmene våre. Det er de som er sjefen min. Og jeg må legge til at jeg er så stolt over at jeg får lov til å representere bedrifter som hver dag redder liv. Det er en ære.
Den nye direktøren forteller at drivkraften hennes, både da hun var politiker og nå som leder i organisasjonslivet, er et genuint ønske om å bygge et enda bedre samfunn.
– Det er det som er ambisjonen min. Og jeg tror vi bygger et bedre samfunn blant annet ved å satse videre på og forbedre det privat-offentlige samarbeidet vi har i dag.
På spørsmål om NHO bevisst har satset på å få flere kvinner opp og frem i organisasjonen, svarer Bekkemellem at mangfold i arbeidslivet bør være en selvfølge. Likevel roser hun sin egen sjef for å velge å ta tak i problemstillingen.
– Vi ser heldigvis at kjønnsfordelingen blant ledere utjevnes gradvis i Norge generelt, men vi er ikke i mål. Dersom bedrifter skal ha de beste lederne, kan de ikke rekruttere fra 50 prosent av befolkningen. Jeg vil gi honnør til administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, for bevisst å satse på kvinner, og fordi han har tatt lederskap for å samle alle helseaktørene i Norge til en ny landsforening. Det er et historisk grep!
Bekkemellem er enig med nestlederen i LO om at gode rollemodeller må til for å løfte flere kvinner inn i ledelsen i organisasjonslivet.
– Jeg er bevisst på at jeg selv er en leder med ansettelsesmakt og mentor på dette området. Og som leder må man tørre å satse og bygge opp kvinnelige ledere. Et eksempel er ansettelsen av ny kommunikasjonsdirektør i NHO Geneo. Her ansatte jeg Lena Verås Eriksen som er 32 år. Vi hadde ordentlig intervjuprosess med mange kandidater inne, og Lena danket ut alle. Jeg så raskt at hun har et talent som jeg ville satse på.