Flere kommuner saksøkt på grunn av eiendomsskatt

Lovendringen består av tre hovedelementer:

• Verdsettelsen av eiendommen skal skje etter objektivisert omsetningsverdi. Bare hvis det ikke er mulig skal den settes til teknisk verdi.
• Produksjonsutstyr og -installasjoner skal ikke medtas i eiendomsskattegrunnlaget.
• Som en overgangsregel kan kommunene fra 2019 til 2024 fastsette eiendomsskatt på et særskilt fastsatt grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baseres på differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal regnes med i grunnlaget.

Reglene virket kanskje enkle, men i løpet av det neste halvåret skal fire saker som omhandler eiendomsskatt opp i norske domstoler. To av dem er ankesaker som alt er blitt behandlet i tingretten.

Equinor

Sommeren 2020 stevnet Equinor Alver kommune, etter at klagenemnden for eiendomsskatt avslo alle Equinors klager. Saken handler om eiendomsskatten for Mongstad kraftvarmeverk og Mongstad raffineri. Konflikten handler blant annet om hva som er produksjonsutstyr og -installasjoner.

Ëquinor hevdet at en rekke eiendeler som kommunen hadde inkludert i takstgrunnlaget var produksjonsutsyr, som dermed skulle trekkes ut. Dette gjaldt blant annet 17 kaverner (fjellhaller), tanker, værbeskyttelser for vær og vind og transformatorer og brytefelt. Selskapet hevdet også at de ikke er riktig å taksere objekter på eiendommen basert på teknisk verdi, men at det er omsetningsverdien som skal legges til grunn.

Equinor vant frem på på begge spørsmål i Hordaland tingrett, men Alver kommune har anket saken. Den skal behandles i Gulating lagmannsrett i oktober.

Borregaard

En måned senere, i en annen rettssal, lenger øst i landet, skal Sarpsborg kommune møte industrigiganten Borregaard.

Saken har mange likhetstrekk med Equinor-saken: Det handler om hvilke installasjoner som skal medregnes i taksten og være objekter for eiendomsskatt, og hvilket takseringsprinsipp som skal legges til grunn. I likhet med Alver kommune har Sarpsborg kommune benyttet unntaksregelen med teknisk verdi fremfor markedsverdi.

– Vi har tatt ut stevning grunnet mangel på andre klagemuligheter. Spørsmålet vi ønsker å belyse, er om taksten er i henhold til loven, sier Tone Horvei Bredal, kommunikasjonsdirektør i Borregaard.

– Ved takseringen av våre eiendommer i 2019 anslo takstmannen bygningene våre til en verdi av 950 millioner kroner, mens de i 2020 ble taksert til en verdi av 1,8 milliarder kroner, altså en dobling, sier hun.

Skattesatsen

Dobling i taksten betyr ikke dobling i eiendomsskatt, ettersom satsene også er endret. Ifølge Sarpsborg kommune betalte Borregaard 12,5 millioner kroner i eiendomsskatt i 2019. Etter den nye, omstridte taksten betalte de 14,1 millioner i 2020, og i år skal de betale 12,2 millioner kroner.

Dersom Borregaard vinner frem i saken, vil vedtaket bli opphevet og eiendomsskattegrunnlaget bli behandlet på nytt.

– Det er usikkert hvor mye lavere eiendomsskatt en slik eventuell omtaksering vil gi. Men siden Borregaard er kommunens desidert største eiendomsbesitter, vil en ny takst kunne innebære et inntektstap for kommunen, uttalte kommunedirektør Turid Stubø Johnsen på Sarpsborg kommunes hjemmesider i sommer.

– Denne saken vil ha betydning for takseringen for tiår fremover, sier Bredal i Borregaard.

– Skatten vil avhenge av kommunens opptrapping av skattesatsen.

Saken skal behandles i Søndre Østfold tingrett i november, og skal gå over ikke mindre enn syv dager.

Kudos Eiendom

I Birkenes kommune handler krangelen først og fremst om formuleringen i overgangsbestemmelsen i eiendomsskatteloven. Der heter det “Kommunar som i skattåret 2018 skreiv ut eigedomssskatt på verk og bruk som frametter vert rekna som næringseiendom, kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produsjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget.”

Det lille selskapet Kudos Eiendom er som en mygg å regne sammenlignet med Equinor og Borregaard. Selskapet leier ut sin eiendom til et søsterselskap som driver trykkerivirksomhet der. I 2018 hadde Kudos Eiendom et eiendomsskattegrunnlag på 12,4 millioner kroner, mens den nye taksten for 2019 ble på 8,726 millioner kroner. Taksten for 2019 er basert på antatt omsetningsverdi. Da kommunen skulle beregne eiendomsskatten, la de til seks syvendedeler av differansen mellom 2018-taksten og 2019-taksten, med begrunnelse i overgangsregelen.

Hva skyldes differansen?

Men da protesterte Kudos eiendom, ettersom det i 2018-taksten ikke var noe produksjonsutstyr eller installasjoner som ble trukket ut. Differansen mellom de to takstene skyldes derfor ikke at produksjonsutstyr ikke lenger ble regnet med, men at det er to ulike takstprinsipper som benyttes.

Kudos Eiendom bragte saken inn til Sivilombudet, som konkluderte med at overgangsregelen bare gir hjemmel til å skattlegge den delen av differansen som er knyttet til at produksjonsutstyr og -installasjoner er tatt ut fra eiendomsskattegrunnlaget. “Annen differanse er ikke omfattet av overgangsregelen,” heter det i begrunnelsen. Den samme konklusjonen kom Agder tingrett til.

Men kommunen påpekte under saksbehandlingen at den tolkningen hadde et stort praktisk problem, fordi det innebærer at man også ville måtte taksere verdien av å trekke ut produksjonsutstyret separat, dersom to ulike takstmetoder er lagt til grunn.

Kommunen har anket saken, og den skal behandles i Agder lagmannsrett i januar.

Smelteverk

Den siste av de fire sakene er Tizir Titanium & Iron AS, som har saksøkt Ullensvang kommune. Selskapet produserer titandioksidslagg og høyrent jern i et smelteverk, og har startet et prosjekt som søker å erstatte kull med hydrogen ved smelteverket.