Mer regn. Og samtidig: flere folk, kortere vei mellom husene og urbanisering. Kombinasjonen betyr mer overvann og større skader.
Det gir mer å gjøre for Karoline Hagen. Hun er assosiert partner i Avco – Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma.
– Jeg opplever generelt en økning i henvendelser både fra utbyggere, kommune og private huseiere, sier hun.
Foreløpig er Hagen en av relativt få advokater som har spesialisert seg på ansvar for skader fra vann- og avløpsanlegg. Med dagens utvikling i både vær og befolkning er det flere skader og flere tvister i vente.
Hvis det blir oversvømmelse på én eiendom, kan det fort være naboens eller kommunens skyld, nemlig.
Skade hos naboen
– Se for deg en som bor i en skråning på oversiden av naboen. Så kan han ha gjort noe planeringsarbeid som endrer helningsforholdene eller fører til at det plutselig renner mer vann av eiendommen. Det er fort gjort å tenke at “jeg vil ikke ha dette vannet på min eiendom” og foreta seg noe uten å tenke på konsekvensene for naboen, fastslår hun.
Det kan bli dyrt hvis vannet renner inn og gjør skade hos naboen. Den generelle regelen er at ingen skal sette i verk noe som kan være til ulempe eller skade på naboeiendommen. Den som eier en avløpsledning, er også objektivt ansvarlig for skader som skjer hvis den ryker eller lekker på grunn av manglende vedlikehold.
Endrer regler
Karoline Hagen forteller om regler som er endret og ansvar som er blitt litt utvidet. Det er ikke snakk om bare avløpsrør og ledninger som håndterer overvann. Det samme ansvaret gjelder for grøfter, rister og kummer. Nå kommer det bestemmelser om at tiltakene mot overvann må ta hensyn til 100-årsnedbør.
Nå velger gjerne de store byggeprosjektene åpne overvannsløsninger og blågrønne tiltak, det vil si regnbed eller parkanlegg med innslag av vann. Det skal holde igjen vannet litt slik at ikke alt renner ut på samme sted samtidig. Resultatet kan bli færre oversvømmelser som følge av overvann, men også at det blir vanskeligere å finne ut hvem som har ansvaret.
Kommunen
For hvem har egentlig skylden hvis bekken renner over og vannet havner i en kjeller?
– Ofte blir det et spørsmål om årsak. Var det fordi avrenningen til denne bekken ikke var planlagt godt nok? sier hun.
I praksis har for eksempel en kommune, som tiltakshaver, blitt pålagt erstatningsansvar etter at den førte overflatevann i rør fra et utbyggingsområde til en bekk.
Det har også vært noen høyesterettsdommer på kommunenes ansvar for avløpsledninger, der det er blitt tilbakeslag inn i kjelleren i bolighus. I ett tilfelle var ledningen blokkert av en stor stein som de ikke ante hvor kom fra. Kommunen er objektivt ansvarlig for avløpsledningene sine, og skadene trenger ikke å skyldes uaktsomhet, sier Hagen.
Samtidig er ledningsnettet i Norge gammelt. Det er ikke mulig å oppgradere alt på én gang. Hvis ledningen er dimensjonert etter de reglene som gjaldt den gangen den ble bygd, så er det ikke nødvendigvis kommunens ansvar at det renner over.
– Vi har mer kunnskap enn tidligere, og vi har hatt flere år med en utvikling som gjør at vi må tenke nytt og tenke fremover. Vi kan ikke hvile på laurbærene, mener Hagen.
Overvann
Lokale regler
Hun bruker gjerne Oslo som eksempel på hvordan de fleste kommuner har egne regler som må følges. Det er en avtale mellom kommunen, som eier anlegget, og hver enkelt huseier. Der fraskriver Oslo kommune seg for eksempel ansvaret ved ekstraordinær nedbør. Den ansvarsfraskrivelsen har Høyesterett slått fast at er gyldig.
Det er spørsmål om reglene er fulgt på den eiendommen som blir skadet, også. I ett tilfelle der vannet flommet inn i en kjeller som ikke var godkjent, fikk ikke eieren noen erstatning.
Karoline Hagen ser at slett ikke alle grunneiere er bevisst ansvaret sitt. Men det er ikke alle kommunene som er like klar over regelverket, heller. – Det er hos kommunen som planmyndighet at vi må legge inn grunnarbeidet: flere blågrønne løsninger, flere grønne tak, åpne bekker. Kommunen må stille disse kravene slik at forutsetningene ligger i grunnen når det bygges ut områder, sier hun.
