Tekst: Ole Martin Åsland
Etter to år med pandemi, utbrudd av apekopper og en virussesong på trappene, tenker kanskje flere at det kunne vært en idé å putte noen av sparepengene i helsefond?
Vi blir stadig eldre, sykere og stapper i oss mer smertestillende tabletter enn noensinne, skal vi tro ekspertene. Dessuten opplever vi en økende grad av livsstilssykdommer i befolkningen, samtidig som det er større bevissthet rundt forebygging av diverse helsemessige utfordringer vi kan støte på gjennom ulike faser av livet. Så hvorfor ikke profittere på denne sykelige utviklingen?
Kapital har tatt pulsen på noen av de mest aktuelle helsefondene som forvaltes av norske foretak.
DNB Health Care
Det aktivt forvaltede aksjefondet DNB Health Care investerer hovedsakelig i aksjer i selskaper innen helsetjenester, legemidler, medisinsk utstyr, bioteknologi og annen beslektet virksomhet. USA står for en vesentlig del av helsemarkedet, og fondet har derfor normalt en betydelig andel av investeringene sine der, i skrivende stund cirka 73 prosent. Resten er investert i europeiske selskaper. De fem største aksjepostene består av Johnson & Johnson, AstraZeneca, Roche Holding, Eli Lilly and Co. samt Pfizer.
Ifølge investeringsstrategien skal porteføljen bestå av store selskaper og ha en blanding av verdi- og vekstselskaper. Fondet har en risikoprofil på 5 av 7 (hvor 7 indikerer høy risiko). Det scorer tre av fem stjerner hos Morningstar og har en Sharpe ratio på 1,10.
Sharpe ratio sier noe om fondets avkastning i forhold til risikoen eller svingningene i aksjeporteføljen. En Sharpe ratio mellom en og to betraktes som god. Mellom to og tre er veldig bra, og alt over tre regnes som suverent.
Hittil i år* har DNB Health Care steget tre prosent. De tre siste tre årene har annualisert avkastning vært nesten 13 prosent. Fondet forvaltes av Benedicte Kilander Bakke, Anesa Mulabecirovic Sahnoun og Rune Sand. Det har løpende årlig forvaltningsgebyr på 0,75 prosent og et resultatbasert honorar på ti prosent av avkastningen som oppnås utover fondets referanseindeks, MSCI World Health Care Index. Bærekraften vurderes til tre på en skala fra en til fem. Minsteinnskudd er hundre kroner.
Tror på høyere prising
– Vi tror helsesektoren vil være blant de beste sektorene å være investert i også i årene fremover, uttaler porteføljeforvalter Rune Sand til Kapital.
Vi tror helsesektoren vil være blant de beste sektorene å være investert i også i årene fremover.Rune Sand , porteføljeforvalter DNB Health Care
– Veksten i inntjeningen for selskapene i helsesektoren vil i årene fremover fortsette å bli påvirket av særlig tre forhold, nemlig demografi, livsstilssykdommer og innovasjon. Løsningen på mange av utfordringene ligger i ny innovasjon. Helseselskapene har de seneste årene investert stadig mer i forskning og utvikling, noe vi tror vil resultere i banebrytende behandlingsalternativer i fremtiden. Dette vil være fordelaktig både for pasientene, samfunnet og aksjonærene, mener han.
Ifølge Sand er helsesektoren fornuftig priset på børs.
– I gjennomsnitt handles helseaksjene nå på 16–17 ganger neste års forventede inntjening, noe som er helt på linje med tidligere historikk, forklarer Sand.
– Vi mener sektoren, gitt de attraktive vekstmulighetene, burde vært betydelig høyere priset.
Det samme teamet forvalter også DNB Bioteknologi som ble lansert andre halvår 2020.
Dette fondet investerer i mellomstore vekstselskaper og har et større innslag av aksjer innen bioteknologi, diagnostikk, produksjon av farmasøytiske produkter og genterapi.
Fondsfinans Global Helse
Fondsfinans Global Helse er et aktivt forvaltet globalt aksjefond som investerer i store og likvide selskaper innen helsesektoren. Målet er å skape god risikojustert avkastning over tid. Fondets midler blir investert i børsnoterte selskaper innen legemidler, bioteknologi, medisinsk utstyr og tjenester. Fondet blir forvaltet av Christian Preben Bang og Arne Simensen. De fem største investeringene i fondet er Merck & Co., Humana, Johnson & Johnson, Pfizer og GSK.
Porteføljen består av store selskaper som er en blanding av verdi- og vekstaksjer. Hovedtyngden (72 prosent) er investert i USA. Resten fordeler seg på europeiske selskaper (25 prosent) og en liten post i Japan (2,5 prosent). Fondet får tre stjerner hos Morningstar og har en risikoprofil på fem av syv. Sharpe ratio er 1,05.
Fondsfinans Global Helse har hatt en annualisert avkastning på 11 prosent de siste tre årene og steget to prosent inneværende år. Fondet oppgis å ha et tegningsgebyr på maks tre prosent, innløsningsgebyr på 0,3 prosent og et årlig forvaltningshonorar på én prosent. I tillegg kommer et eventuelt suksesshonorar på ti prosent av avkastningen som overstiger ti prosent p.a. Dette avregnes kvartalsvis. Bærekraftratingen er fire globuser. Minsteinnskudd er 10.000 kroner.
– En fornuftig, defensiv investering
– Helsesektoren har historisk gitt i både pose og sekk med mindre dype nedturer enn markedet, men likevel høyere avkastning. Det er ingen garanti for at dette fortsetter i fremtiden, men det rette helsefondet kan være en fornuftig, defensiv investering for de fleste, riktignok hvis fondet investerer internasjonalt og i riktig type selskaper, forteller Bang.
– Siden kronen gjerne svekker seg i urolige tider, er et globalt helsefond en spesielt fornuftig investering for nordmenn, mener han.
Siden kronen gjerne svekker seg i urolige tider, er et globalt helsefond en spesielt fornuftig investering for nordmenn.Christian Preben Bang, forvalter av Fondsfinans Global Helse
Bang tror at helsesektoren vil vokse mer enn verdensøkonomien i mange år fremover. Dette begrunner han med en raskt aldrende befolkning i stort sett hele verden, og når folk får dekket sine materielle behov, er det mange som vil prioritere å bruke penger på helsetjenester.
– Betalingsviljen for å forlenge livet er stor, og verden blir rikere og rikere. Vi tror dette er undervurdert av markedet.
– Samtidig skjer det rask utvikling innen ny teknologi, slik som immunterapi og genterapi. Det skjer spennende ting innen forskningsmetoder, og det er håp om at moderne dataanalyse vil føre til raskere og billigere utvikling av legemidler, utdyper Bang.
– På den negative siden har vi imidlertid sektorspesifikk risiko. Amerikanske helsereformer kan påvirke inntjeningen eksempelvis i legemiddel- og helseforsikringsbransjen. Dessuten kan man oppleve at innovasjonstakten avtar, slik at man får mindre igjen for hver krone investert i forskning og utvikling, advarer han.
Handelsbanken Helse
Handelsbanken Helse er et aktivt forvaltet fond som investerer i selskaper innen helsesektoren. Fondet retter seg mot selskaper som fokuserer på utvikling av legemidler, medisinsk teknologi, bioteknologi, helserelatert IT, estetikk og forebyggende behandling. Investeringsstrategien innebærer at investeringene først og fremst gjøres i selskaper som kan kobles mot noen utvalgte og langsiktige temaer hvor forvalterteamet forventer en lang periode med vekst. Eksempler på slike temaer kan være demografi, produktivitet, livsstil og miljø.
Profilen på aksjene som inngår i porteføljen er at det er store selskaper med sterke vekstambisjoner. De fem største aksjepostene er United Health Group, Johnson & Johnson, Eli Lilly and Co, AbbVie og AstraZeneca. Geografisk fordeler porteføljen seg på cirka 69 prosent amerikanske selskaper, 28 prosent europeiske og tre prosent japanske. Fondet har ingen rating hos Morningstar, og Sharpe ratioen er ikke oppgitt.
Handelsbanken Helse, som forvaltes av Astrid Samuelsson, har hatt en årlig avkastning på 16 prosent de tre siste årene, men det har stått på stedet hvil så langt i år. Det er ingen tegnings- eller innløsningsgebyr, men fondet opererer med et årlig forvaltningshonorar på 1,5 prosent. Minsteinnskudd er på 1.000 kroner, og bærekraftratingen viser 3 av 5 globuser.
Arctic Aurora LifeScience
Det aktivt forvaltede fondet Arctic Aurora LifeScience har fokus på absolutt avkastning. Fondets mål er å øke verdien for andelseierne gjennom å investere i aksjer globalt innen sektorer som blant annet farmasi og bioteknologi. Fondet kan også investere i andre typer verdipapirer. Inntil ti prosent kan være investert i selskapsobligasjoner, inntil ti prosent i børshandlede ETFer (Exchange Traded Funds), og inntil ti prosent kan være investert i unoterte verdipapirer.
For tiden er om lag 95 prosent av kapitalen plassert i aksjer. Hovedtyngden (67 prosent) er i amerikanske selskaper, men Europa inklusive Storbritannia står også for en stor andel med nærmere 30 prosent totalt. De resterende tre–fire prosentene er investert i Asia og vekstmarkeder. De fem største aksjepostene er oppgitt å være Johnson & Johnson, Eli Lilly and co, Roche Holding, AbbVie og AstraZeneca.
Fondet forvaltes av Ulrika Bjerke og Torbjørn Bjerke, som begge har mer enn 30 års erfaring fra investeringer i sektoren. Analytiker Daniel Bolanowski har også vært en del av teamet fra starten. I henhold til fondets investeringsstrategi ser de spesielt etter innovative selskaper som utvikler nye behandlingsmetoder som kan endre pasientenes liv til fordel for både dem og samfunnet.
Arctic Aurora LifeScience har hittil i år hatt en avkastning på to prosent, og ti prosent årlig de siste tre årene. Sharpe ratio er 0,64. Risikoprofilen er 6, og fondet har tre stjerner hos Morningstar. Når det gjelder bærekraft, scorer det tre av fem poeng. Førstegangsinvesteringen må være minst 1.000 kroner. Det er ingen kjøps- eller salgsavgift. Årlig forvaltningshonorar er to prosent, og resultatbasert avgift er 15 prosent.
Det samme forvalterteamet står også bak Arctic Aurora Biotech Select som ble lansert i år. Dette fondet har lite historikk og dermed ingen stjerner hos Morningstar. Fondet investerer i bioteknologiske selskaper, inkludert de som er i en tidlig utviklingsfase. Dette fondet har høyere risiko enn LifeScience, men også mulighet for større oppside i enkelte av selskapene, opplyser Arctic på nettsidene sine.
Spennende enkeltaksjer
For lesere som eventuelt ønsker å sette sammen sin egen helseportefølje, trekker DNBs Rune Sand frem svensk-britiske AstraZeneca, som de fleste etter hvert kjenner til, samt sveitsiske Lonza.
– AstraZeneca har meget gode vekstutsikter, og vi mener at lite av vekstpotensialet er reflektert i dagens aksjekurs, sier Sand. – Lonza produserer medisiner for flere av de store legemiddelselskapene. Kursen har falt over 20 prosent i år, delvis som følge av høyere renter som spesielt påvirker selskaper med høy forventet vekst. Vi mener selskapet har sterk markedsposisjon og mange spennende vekstmuligheter. Kombinert med kursfallet er aksjen meget attraktiv etter vårt syn, utdyper Sand.
– I tillegg kan vi nevne flere selskaper innen medtech, som for eksempel Edwards Lifesciences, Siemens Healthineers og Intuitive Surgical. Dette er selskaper med solide markedsposisjoner, gode vekstmuligheter og robuste balanser. Vi mener at disse er fornuftig priset på børs, sier Sand.
Da gjenstår det bare å se om han får rett.
* Tallene er hentet ut cirka 10. august
