Etter lovteksten, dvs. skatteloven § 2-32 første ledd, er det klart at svaret i prinsippet er ja, for her heter det at “selskap og innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt”. Uttrykket “innretning” sikter først og fremst til stiftelser og foreninger.
Selskap har eiere
Det er imidlertid viktige forskjeller mellom stiftelser og foreninger på den ene side og selskaper på den annen som først og fremst har sammenheng med at selskaper har eiere, noe stiftelser og foreninger ikke har. Og selskapets eiere kan nyte godt av selskapets verdier typisk ved aksjeutbytte, gevinst ved salg av aksjene og ved deling av verdiene ved oppløsning av selskapet.
Skal et aksjeselskap overhodet kunne være skattefritt, må vedtektene derfor sikre at selskapets verdier ikke kan tilfalle aksjonærene, iallfall hvor disse er fysiske personer. I praksis må selskapet ha en bestemmelse i vedtektene, i tråd med aksjeloven § 2-2 andre ledd, om at selskapet ikke skal ha til formål å skaffe aksjonærene utbytte og om anvendelse av selskapets overskudd og eiendeler ved oppløsning. Typisk må vedtektene altså bestemme at eierne ikke har krav på utbytte, og at selskapets eiendeler ved oppløsning skal tilfalle et annet allmennyttig formål.
Aksjonær er skattefri institusjon
Sjansen for at selskapet kan være skattefri, er størst hvor aksjene eies av en institusjon som selv er skattefri, typisk en stiftelse eller forening med allmennyttig formål. For da vil jo midler som tilfaller aksjonæren, gå til et skattefritt formål. Eksempler fra administrativ praksis er idrettslag som har organisert breddeidrettsaktivitet i aksjeselskaps form og barnehager eid av menigheter i aksjeselskaps form. For familiebarnehager organisert som aksjeselskap har administrativ praksis strukket seg enda et skritt lenger: De kan være skattefri hvis barnehageplassene prises til tilnærmet selvkost og det ikke tas sikte på vedvarende overskudd. Tanken er vel at i slike tilfeller vil det heller ikke bli noen gevinst å snakke om ved ev. salg av aksjene.
“Ikke erverv til formål”
Selv om selskapet har tatt inn en slik vedtektsbestemmelse som omtalt foran (med sikte på at verdier ikke skal tilfalle aksjonærene) og selv om selskapet eies av en skattefri institusjon, er det likevel ikke sikkert at man oppnår skattefrihet. Etter Høyesteretts praksis skal avgjørelsen bero på en helhetsvurdering der selskapets vedtekter, derunder formålet, er ett viktig moment, men der det også skal legges vekt på hvordan selskapet er organisert og ikke minst hvordan det faktisk drives. Denne vurderingen illustreres godt av Sogn og Fjordane tingsretts dom av 21. desember i fjor.
Saken gjaldt et selskap (heretter kalt Rehabiliteringssenter AS) som drev et rehabiliteringssenter og som var indirekte eid av Sogn og Fjordane Røde Kors, som klart nok er en skattefri institusjon. Selskapets hovedaktivitet var å selge rehabiliteringstjenester til Helse Vest.
Kompleks eierstruktur
Aktiviteten ble drevet på en eiendom som var ervervet ved testamentarisk gave og utvidet til dels med inntekter fra Røde fjær-aksjonen. Sogn og Fjordane Røde Kors hadde stiftet et heleid datterselskap som var eier av eiendommen (heretter omtalt som Eiendom AS), og dette selskapet leide denne bort til Rehabiliteringssenter AS. Eiendom AS var ansett som et skattepliktig selskap og eide alle aksjene i Rebiliteringssenter AS. Eierstrukturen var altså nokså kompleks: Sogn og Fjordane (som var skattefri) eide alle aksjene i Eiendom AS (som var skattepliktig), som i sin tur eide alle aksjene i Rehabiliteringssenter AS.
Om formålet het det bl.a. i Rehabiliteringssenter AS’ vedtekter: “Sentret skal drive opptrening og rehabilitering av personer som pga. sjukdom, funksjonshemming, ulukke osv. har trong for slike tjenester …”. Det fremgår av opplysningene i saken at dette var tjenester som Helse Vest var pliktig til å tilby og som de hadde måttet yte selv hvis de ikke hadde kjøpt dem. I Høyesteretts praksis er det blitt tillagt vekt i retning av skattefrihet at institusjonen driver med ting som det offentlige ellers hadde måttet ta seg av selv (Veritas om klassifisering av skip, brevskole om utdannelse). Likevel mente tingretten at dette formålet ikke trakk i noen bestemt retning. Men historikken (testamentarisk gave og finansiering gjennom Røde fjær) samt vedtektsbestemmelse i tråd med aksjelovens regel om at selskapet ikke hadde erverv til formål, var momenter som etter rettens mening trakk i retning av skattefrihet, men bare “svakt”.
Organisasjon og faktisk virksomhet
Når retten likevel konkluderte med at Rehabiliteringssenter AS ikke var skattefri, var det pga. trekk ved organisasjonen og den faktiske virksomheten. At skatteyteren var et aksjeselskap, ga i seg selv en formodning om skatteplikt, tross vedtektsbestemmelsen om ikke-økonomisk forhold. Retten nevnte også at vedtektsbestemmelsen ikke utelukket at Rehabiliteringssenter AS ga konsernbidrag. Og selve konsernstrukturen – med et skattepliktig selskap i mellom skattyteren og den skattefrie mormor – trakk også i retning av skatteplikt.
Selskapet hadde hatt god inntjening i de senere årene – i gjennomsnitt nesten seks millioner kroner i årene 2014 til 2019. Om omsetningen til Helse Vest var vesentlig – ca. 70 millioner kroner årlig. Høyesterett har gjort det klart at det ikke hindrer skattefrihet at institusjonen legger seg opp verdier for sikre forsvarlig drift fremover. Men retten kom til at overskudd og opptjening av egenkapital her gikk utover det som var nødvendig for dette formålet. Selskapet hadde dessuten i tidligere år – før begrensningene ble tatt inn i vedtakene – overført betydelige beløp til morselskapet som konsernbidrag og utbytte.
Høyesterett har slått fast
Ikke minst hadde det betydning for rettens vurdering at selskapet konkurrerte med profesjonelle aktører om leveransene til Helse Vest, til dels etter anbud. Høyesterett har i flere dommer slått fast at institusjoner som konkurrerer med skattepliktige selskaper, ikke bør gis konkurransefortrinn i form av skattefrihet.
Mot dette kunne det etter rettens mening ikke være avgjørende at selskapets “produksjon av rehabiliteringstjenester er ein viktig del av det samla helsetilbodet og har allmenn interesse”.
Selskapet tapte altså saken, men slapp sakskostnader, først og fremst fordi Skatteklagenemndas sekretariat hadde innstilt på at skatteyteren skulle gis medhold, men også at det ellers var god grunn til å få saken prøvd, samt det som retten omtalte som “styrkeforholdet mellom partene”.
Selskapet har anket dommen.
