Norges råeste industribyggere
Stadig flere norske hjørnesteinsbedrifter havner på utenlandske hender, men noen milliardærer nekter å selge livsverket. Her kan du lese om deres vei til suksess, hva som driver dem og hvordan de ser på fremtiden.
Tiden da industri var eneste farbare vei til rikdom er for lengst forbi. I dag er det helt andre kilder som fører til velfylte pengebinger. Det viser en gjennomgang av Kapitals tallmateriale. Blant Norges 400 rikeste har nå halvparten skapt formuen på finans eller eiendom, mens antallet industrieiere faller år for år. Av den samlede formuen på nær 1.700 milliarder kroner har andelen investert i tradisjonell industri falt fra 16 prosent i 2005 til 8,5 prosent i dag. I samme periode har andelen investert i eiendom klatret fra 10 til 25 prosent.
Det er som forventet, mener direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.
– Ja, helt klart. Norge har vært igjennom store omstillinger de siste 15 årene. Det påvirker også sammensetningen av selskaper og verdier, sier han.
Sunde får følge av sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, som mener funnene er i tråd med relevant forskning.
– Absolutt. Jeg er ikke overrasket. Vi vet at den norske industrien står for en stadig mindre andel av fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt.
Les Kapitals intervjuer med fire av Norges råeste industribyggere: Ole Rugland , Ståle Kyllingstad , Carl Diderik Cappelen og Didrik Eidsvig.
Markant fall
Det fremkommer blant annet i en fersk rapport utarbeidet av Menon på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. Den viser at industriens andel av verdiskapningen i Norge har falt så mye som fra over 30 prosent i 1970 til 13 prosent i 2019. Dette er et markant større fall enn i våre naboland. Ved inngangen til 1980-tallet utgjorde industrien bortimot en lik andel av verdiskapningen i Norge og Sverige. I dag er denne andelen mer enn 50 prosent høyere i Sverige. I Danmark, hvor industrien historisk har utgjort en langt mindre andel av økonomien enn i Norge, har nå industriens andel av verdiskapningen vært høyere enn i Norge siden 2015.
Dette skyldes ifølge Dørum at Norge blir stadig mer tjenestetungt.
– Dette er en generell trend i høyinntektsland og avspeiler dels at det er det vi ønsker å bruke relativt sett mer penger på når vi blir velstående, men også at større deler av verdiskapningen blir vektløs gjennom digitalisering, sier han.
Konsolidering
At det blir stadig færre industrieiere blant landets rikeste kan også forklares ved at det innen mange industribransjer har skjedd en konsolidering, mener Dørum. Dette er blant annet drevet av utviklingen av globale verdikjeder, i retning større, mer spesialiserte bedrifter som kan hevde seg i den globale konkurransen.
– Jo større en bedrift blir, desto mindre sannsynlig er det at den har en privatperson som dominerende eier, sier han.
Jo større en bedrift blir, desto mindre sannsynlig er det at den har en privatperson som dominerende eier.Øystein Dørum, NHO
Knut E. Sunde er langt på vei enig. Særlig har internasjonalt konkurrerende næringer som industrien vært oppkjøpsobjekter for internasjonale investorer, mener han.
– Mange norskeide industribedrifter har god teknologi som egner seg world wide, men krever mye kapital for å lykkes. Internasjonale investorer kan ha et stort markedsapparat og komplementære selskaper inhouse og dermed se merverdi i slikt plassert i sitt konsern, utover hva norske eiere verdsetter det til. Da blir det fort internasjonalt oppkjøp.
Lokal kapital
Det viser også Kapitals tallmateriale. På listen over landets 400 rikeste har i dag så mange som 80 personer realisert betydelige verdier gjennom nedsalg. For ti år siden var det samme tallet under 30. Flesteparten av kjøperne er private equity-fond eller utenlandske aktører.
Det er ikke udelt positivt, mener Øystein Dørum.
– Jeg er overbevist om at vi trenger privat, risikovillig kapital for å utvikle nye bedrifter og næringer, sier han.
Ifølge NHO-direktøren kjøper utlendinger norske bedrifter i hovedsak fordi de tror de vil få god avkastning på pengene sine. Om det avspeiler videre drift, med utgangspunkt i de kompetansemiljøene de får tilgang til, er det bra. Om formålet med å eie derimot er “slakt” og flytting, er vurderingen en annen, mener sjeføkonomen.
– For lille Norge, med vårt beskjedne hjemmemarked, er internasjonalisering grunnlaget for vekst. Utenlandsk eie kan være like langsiktig som norsk, men vi trenger også lokal, langsiktig kapital.
Kortreist eierskap
Også Knut E. Sunde mener flere aktører som er regionalt og lokalt basert er en klar fordel.
– Det er tålmodige investorer i alle leire, men mange har erfaring med at lokalt eierskap over tid er mer tålmodig og dermed ønsket, sier han.
Det er tålmodige investorer i alle leire, men mange har erfaring med at lokalt eierskap over tid er mer tålmodig og dermed ønsket.Knut E. Sunde, Norsk Industri
På spørsmål om hva som må til er han klar i sin sak:
– Vi ser fra andre land som Sverige at fjerning av formuesskatt kan bidra til flere lokalt baserte investorer. Etter at formuesskatten ble fjernet i Sverige i 2007, har en rekke milliardærer flyttet tilbake og investert midlene med en lokal forankring. Skattepolitikken for arbeidende kapital er selvsagt viktig for norsk eierskap.
Øystein Dørum er enig.
– Kapitaltilgangsutvalget foreslo nylig å fjerne formuesskatten for å gi norske gründere og bedrifter bedre tilgang på kapital. NHO er enig i dette.
Sunde mener flere politiske partier med fordel kunne sett verdien av “kortreist eierskap”.
– Kortreist er jo et honnørord blant annet i miljøpolitikken. Jeg mener man burde tone ned retorikken, særlig i valgkamper, mot private eiere som periodevis tjener godt med penger. Det kan ikke være et mål at utlandet og staten skal eie det meste i Norge. Dette vil i sin ytterste konsekvens rokke ved demokratisk maktspredning.
Norges eldste
Det finnes imidlertid også endel som velger å beholde livsverket, og som er industrieiere på sin hals. Blant dem finner vi Carl Diderik Cappelen. Han er sjette generasjon i Norges eldste industribedrift, Ulefos Jernværk, som har vært i familiens eie i 187 år. Han mener det er uheldig at stadig flere selger familieselskapet og putter pengene i aksjer eller eiendom i stedet.
– Det er skremmende, men forståelig. Det demonstrerer den uheldige virkningen av det norske skattesystemet. Det er stort sett mer lønnsomt å plassere en krone i eiendom fremfor industri. Da blir det sånn. Heldigvis er ikke dette et spørsmål hos oss, sier han.
Cappelen mener, i likhet med Sunde, at Norge bør se til Sverige, og legge bedre til rette for lokale eiere.
– De har en politikk som bevarer og utvikler gode og robuste eiermiljøer på industrisiden. Her hjemme er det ikke flere enn at du kan fylle en minibuss. Det er noe bedre på fisk og offshore, men ingen med innsikt kan si at Norge har prioritert å utvikle en konkurransedyktig fastlandsindustri sammenlignet med de fleste andre europeiske land.
Ingen med innsikt kan si at Norge har prioritert å utvikle en konkurransedyktig fastlandsindustri sammenlignet med de fleste andre europeiske land.Carl Diderik Cappelen, Ulefos
Ny politikk
Cappelen er, ikke overraskende, også av den oppfatning at formuesskatten bør bort.
– Jeg skjønner at det ikke er så lett å få gehør for dette når folk kun ser på registrert formue, men for oss er formuesskatten en utfordring når midlene er låst i fabrikken. Vi tenker 40 år frem i tid, ikke fire, sier han.
Nylig besluttet Ulefos å investere i en ny maskin på jernverket for 20 millioner kroner. Den kommer i drift om et års tid.
– Vi investerer stadig for å forbedre vår posisjon. Da er det en utfordring at eierne må ta ut en del av overskuddet for å dekke formuesskatten, spesielt i dårligere tider med et eventuelt underskudd på driften i tillegg. Disse midlene burde heller ha gått til å forbedre og sikre videre drift i industrien.
Ifølge Cappelen er det også utfordrende som norsk industribedrift å møte konkurranse fra utenlandske aktører som har lavere lønnsnivå og ofte andre standarder på ren og sikker produksjon.
– Dessverre ser vi fortsatt at kostnadselementet ofte betyr mer enn miljøet. For oss er det et tilbakevendende tema at norske kommuner ikke legger tilstrekkelig vekt på de kvalitetene vi kan tilby. Vi ser at konkurrenter lenger sør i Europa ikke vil klare å være grønnere enn oss. En endring her krever en ny politikk, men også at den offentlige innkjøpskompetansen heves.
De største industribyggerne
| Navn | Formue | Virksomhet |
| Stein Erik Hagen | 33 mrd. | Norges største industribygger gjennom familiens eierskap i dagligvarekjempen Orkla, som står bak en lang rekke norske merkevarer som Grandiosa, Toro, Jordan og Stabburet. |
| Tore Lærdal | 10,7 mrd. | Familien eier Laerdal Medical, en betydelig internasjonal leverandør av opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp og pasientsikkerhet. |
| Fred. Olsen | 10,3 mrd. | Som majoritetseier i Bonheur har familien Olsen stor eksponering mot cruise, fornybar energi og medier. Sitter også på en aksjepost i Timex. |
| Haakon Lorentsen | 7,4 mrd. | Arvet i fjor imperiet etter sin far, skipsreder Erling Lorentzen. Driver selskapet Lorinvest fra Brasil. Lorinvest er engasjert i skogsdrift, betalingsløsninger og shipping. |
| Familien Gleditsch | 6,8 mrd. | Gleditsch-familien er i sum en av Jotuns hovedaksjonærer. Den tradisjonsrike malingprodusenten har tilstedeværelse i om lag 100 land på alle kontinenter. |
| Tor Øivind Fjeld | 6,3 mrd. | Eier av og styreleder i et av Østlandets ledende entreprenørselskaper, Ø.M. Fjeld. Har også eierandeler i både AF Gruppen og KB Gruppen. |
| Roy Gunnar Holth | 6 mrd. | Eier Gunnar Holth Grusforretning, en av Norges største aktører innen pukk og grus. Har også store eieramdeler i AF Gruppen og KB Gruppen. |
| Jakob Hatteland | 5,15 mrd. | Solgte majoriteten av Autostore til EQT i 2016 for tre mrd. Har beholdt en eierandel i selskapet, og skaper nye industrieventyr innen elektronikk, robotikk og IT. |
| Tone Bjørseth-Andersen | 4,95 mrd. | Har overtatt styringen av Scatec Innovation etter sin far, Rec-gründer Alf Bjørseth. Selskapet har bl.a. store eierandeler i det børsnoterte solselskapet Scatec Solar. |
| Michael Stang Treschow | 4,4 mrd. | Eier tradisjonsrike Treschow-Fritzøe, som består av selskaper innen bla.a steinindustri, skogsdrift og naturressurser, eiendom, engros- og logistikkvirksomhet. |
| Jon Erling Melhus | 3,6 mrd. | Otto Olsen-gruppen har handels- og produksjonsvirksomhet, og er totalleverandør av tekniske produkter til industri og handel. Sitter også på en solid eiendomsportefølje. |
| Trygve Jacobsen | 3,35 mrd. | Det kapitalsterke familieselskapet Westco har bl.a. en eierandel i industriselskapet Aarbakke, i tillegg til å være investert i eiendom og avfallshåndtering. |
| Svenn Kornelius Bekken | 3,1 mrd. | Gründer av børsnoterte Bewi. Selskapet startet som en produsent av fiskekasser, men har senere utviklet seg til å bli en ledende totalleverandør av emballasje. |
| Ståle Kyllingstad | 2,8 mrd. | Mannen bak oljeserviceselskapet IKM Gruppen. Har også bygget opp IKM Invest, som har investeringer i eiendom og finansielle verdipapirer. |
| Erling og Anton Jenssen | 2,7 mrd. | Brødreparet eier Grilstad, som årlig produserer og selger spekemat og kjøttprodukter for nærmere halvannen milliard. De har også betydelige utviklingsområder i Trondheim. |
| Ring Tore Teigen | 2,5 mrd. | Annengenerasjonseier av Hellik Teigen Gruppen, en av landets største og ledende aktører innen gjenvinning av jern, metall og EE-avfall. |
| Lars Helge Helvig | 2,5 mrd. | Er gjennom familieeide Valinor bl.a. majoritetseier i vindparkselskapet Norsk Vind Energi. Har også en betydelig posisjon av aksjer i teknologiselskapet Zaptec. |
| Knut Flakk | 2,2 mrd. | Flakk Gruppen spenner bredt, fra ullundertøysprodusenten Devold og byggevarer til helikoptertrafikk og reiseliv. Familien er også nest største eier i børsnoterte Hexagon. |
| Karl Johan Sunde | 2,2 mrd. | Familiebedriften Brødr. Sunde er ledende innen ekspanderbart polystyren i Skandinavia gjennom varemerkene Sundolitt og Isopor. Har også en betydelig eiendomsportefølje. |
| Lars Kristoffer Loe | 2,15 mrd. | Tredjegenerasjonseier i konsernet Loe Holding, som består av bedrifter innen rørprodukter, betongelementer og eiendom. |
| Thor Lundh | 2,05 mrd. | Gründeren bak Lundh, en av nord-Europas største produsenter av steinprodukter. Selskapet står for 70 prosent av all larvikitt som omsettes i verden. |
| Jørgen Cato Broch | 2,05 mrd. | Står bak milliardkonsernet J.C. Broch, som eier industrivirksomheter i flere land. Har også en solid eiendomsportefølje og store verdier i ulike teknologiselskaper. |
| Carl Diderik Cappelen | 2,05 mrd. | Sjettegenerasjonseier av Ulefos Gruppen, som bl.a. består av Ulefos Jernværk, Norges eldste gjenlevende industribedrift. Besitter også store skogarealer og er investert i kraft. |
| Fritz Thorkil Rieber | 2,05 mrd. | Har gjennom familieselskapet Rieber & Søn store verdier i industri, shipping og verdipapirer. Familien har bl.a. en betydelig eierpost i børsnoterte Q-Free. |
| Eivind Gunvaldsen | 1,9 mrd. | Eier og daglig leder i belysningsspesialisten SG Armaturen. Har også diverse eiendommer og en privat finansportefølje gjennom Kaage Invest. |
| Leif Hübert | 1,85 mrd. | Eneeier i Norges største stålgrossist, Norsk Stål, etter at han overtok i 2015. Har også investert i eiendom, finansielle papirer og diverse mindre selskaper. |
| John-Erik Karlsen | 1,85 mrd. | Største aksjonær i det nordiske konsernet GK Gruppen, som har gått fra å være en liten bedrift til å bli en ledende totalteknisk entreprenør og serviceleverandør. |
| Nils Wenaas | 1,8 mrd. | Eier industribedriften Maritim Motor, som jobber opp mot skipsverft, fergenæringen, offshore og fiskebåt/brønnbåt. Er i tillegg investert i eiendom, verdipapirer og hotell. |
| Torbjørn Seielstad | 1,7 mrd. | Er andregenerasjonseier i Gaustad Landhandleri, en av landets største frittstående byggevareforhandlere med varehus over hele Østlandet.Har også mye eiendom. |
| Sigurd Haraldssøn Astrup | 1,7 mrd. | Eier Astrup & Søn, en ledende leverandør av metaller og plast i Norge, samt selskapene Det Norske Eiendomscompagnie, Petroservice og Eiendomsselskapet Norge. |
| Ole Rugland | 1,7 mrd. | Solgte i fjor store deler av etikettprodusenten Skanem i en milliardtransaksjon. Beholdt deler av virksomheten, og gevinsten skal primært investeres i bærekraftig emballasje. |
| Geir Egil Roksvåg | 1,65 mrd. | Eier og daglig leder i kjøttforedlingsbedriften Nordfjord Kjøtt, som leverer til Rema 1000-butikker. |
| Bjørn Risa | 1,6 mrd. | Tredjegenerasjonseier i Risa på Jæren, er en av landets største anleggsentreprenører med 500 ansatte, og en av landets mest moderne maskin- og utstyrsparker. |
| Didrik Eidsvig | 1,5 mrd. | Hovedeier i DEFA, som i all hovedsak tilbyr produkter og digitale tjenester innen elektrisk bilvarme, ladning av el- og fossildrevne biler, belysning, sikkerhet – og såkalt hyttestyring. |
| Knut Roald | 1,5 mrd. | Eier Roald & Sønn (tidligere Roald Maskin), som satser på grossistvirksomhet i byggevarebransjen. Driver også med utleie av næringseiendom. |
| Per Audun Lillebø | 1,45 mrd. | Eier rundt 60 prosent av industriselskapet Cambi, som spesialiserer seg på håndtering av kloakkslam. Selskapet ble børsnotert i fjor. |
| Atle Sigmund Berge | 1,45 mrd. | Eier halvparten av Nordic Concrete Group, som ble etablert i 2017 som en fusjon av betongvirksomhetene til Ølen Betong Gruppen og KB Gruppen. |
| Harald Kynningsrud | 1,4 mrd. | Annengenerasjonseier i entreprenørbedriften Kynningsrud, som satser på kran, bygg, eiendom og finans. |
| Hans Gude Gudesen | 1,4 mrd. | Oppfinner, vitenskapsmann, seriegründer og hjernen bak karbonfangstselskapet Ocean Geoloop. Har hovedkontor i Verdal Industripark. |
| Rune Freyer | 1,2 mrd. | Solgte Easy Well Solutions for rundt en halv milliard for 17 år siden. Opplever nå ny suksess med Fishbones, som utvikler produkter rettet inn mot olje- og gassvirksomheter. |
| Atle Ulveseth | 1,2 mrd. | Eier sammen med familien Brødrene Ulveseth, som er blant de største totalentreprenørfirmaene på Vestlandet. |
| Hans Kristian Mong | 1,2 mrd. | Eier i Egersund Group, en totalleverandør av utstyr til fiskeri- og havbruksnæringen. Gruppen kan også vise til den største eierposten i utstyrsprodusenten AKVA Group. |
| Kjell og Sag-Adler Blakseth | 1,15 mrd. | Brødreparet er grunnleggere av AutoStore-leverandøren Element Logic. Solgte i fjor over halvparten av livsverket til tysk oppkjøpsfond. |
| Erik Tømmeraas Veiby | 1,05 mrd. | Har gjennom ETV Invest en betydelig eierandel i KB Gruppen, og andre lukrative virksomheter innen bygg, anlegg, betong og eiendom. |
| Inge P. Huse | 1 mrd. | Eier og drifter hjørnesteinsbedriften I.P. Huse, som er verdensledende innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy. |
Vilje og lyst
En annen norsk industrieier som fremdeles sitter ved roret i familiebedriften er Didrik Eidsvig. Han kom inn i tradisjonsrike Defa for 20 år siden, og har siden utviklet selskapet til å bli markedsledende på løsninger for lading av elbil. Også Eidsvig mener utviklingen de siste årene, der stadig flere selskaper havner på utenlandske hender, er dramatisk.
– Ja, det er synd. Vi trenger flere lokale eiere med kapital, vilje og lyst, sier han.
Ifølge Eidsvig kunne trenden vært snudd hvis rammevilkårene var bedre.
– Ja, det er krevende å drive en industribedrift i Norge. Uten tvil.
– Hva konkret bør gjøres?
– Formuesskatten må fjernes. Jeg synes det er trist at ikke norske politikere ser at den er til hinder for norske eiere.
Formuesskatten må fjernes. Jeg synes det er trist at ikke norske politikere ser at den er til hinder for norske eiere.Didrik Eidsvig, Defa
Eidsvig sier slike avgifter påfører bedriften et tap sammenlignet med bedrifter som er utenlandskeid.
– Vi må hele tiden fornye oss. Status quo er ikke noe alternativ. Det krever vilje, men også kapital. På grunn av formuesskatten har våre konkurrenter flere millioner ekstra å investere for sammenlignet med oss.
Uglesett
Gründer Ståle Kyllingstad deler samme oppfatning. Han har bygget opp oljeserviceselskapet IKM Gruppen til et milliardkonsern, og reagerer på at det å tjene store penger ofte blir uglesett i Norge.
– I de fleste andre land dyrkes folk som får det til. Her hjemme ser endel politikere ut til å mene at det er straffbart å lykkes. Og så blir man faktisk også behandlet som om man har gjort noe ulovlig gjennom skatt.
Her hjemme ser endel politikere ut til å mene at det er straffbart å lykkes. Og så blir man faktisk også behandlet som om man har gjort noe ulovlig gjennom skatt.Ståle Kyllingstad
Kyllingstad hevder formuesskatten i aller høyeste grad svekker norsk eierskap.
– Uten tvil. Hvis det er snakk om to norske selskaper som konkurrerer mot hverandre er det ikke så farlig, for da er konkurransevilkårene like, men vi konkurrerer i stor grad med utenlandske eiere. Da blir det konkurransevridning.
Kyllingstad mener ellers at det må en holdningsendring til om man skal snu trenden med at altfor mange selskaper selges ut av landet.
– Mange jobber i ti til tyve år, og så mener de at de er rike nok. Det er om å gjøre å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid og så nyte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv har fått spørsmålet om hvorfor jeg ikke selger og lever livets glade dager. Det er absolutt ikke noe alternativ for meg, men for mange er det nok det.
Navlebeskuende
En som valgte å selge, om ikke for å hvile på laurbærene, er Ole Rugland. Han er gründeren bak etikettprodusenten Skanem. Rett før nyttår kom nyheten om at han hadde valgt å selge det meste av livsverket til et amerikansk gigantselskap for en hemmelig milliardsum. Pengene skal dog primært reinvesteres i nye prosjekter.
– Ja. Vi har jo noe eiendom vi også, men jeg er og blir en industrimann.
I motsetning til Cappelen, Eidsvig og Kyllingstad er ikke Rugland spesielt bekymret over at mange norske eiere velger å realisere verdien av mange års hardt arbeid.
– Nei, egentlig ikke. Jeg har alltid hevdet at lokalt eierskap er best, men tror egentlig ikke at det er så viktig. Det viktigste er at eier er langsiktig og at han eller hun ønsker å videreutvikle lønnsom drift og ta vare på de ansatte. Vi har jo selv vært utenlandsk eier i mange år. Da blir det litt navlebeskuende å si at bare nordmenn får eie i Norge.
Vi har jo selv vært utenlandsk eier i mange år. Da blir det litt navlebeskuende å si at bare nordmenn får eie i Norge.Ole Rugland
Rugland mener også at rammevilkårene for å drive industri i Norge er relativt gode.
– Nå er jo jeg en optimistisk type av natur, og jeg synes egentlig vi har det ganske bra. Det kan være vel så komplisert å drive i India eller Thailand, for å si det slik. Så lenge man har interesse for industri, tror jeg man kan nå langt. Så enkelt er det.