I Norge er det bygget opp store formuer på retail i årenes løp. På listen over landets 400 rikeste har så mange som 60 personer blitt milliardærer på handelsvirksomhet, mot 100 innen henholdsvis eiendom og finans, 55 innen industri, 45 innen fisk, 30 innen shipping og 20 innen hotell og reiseliv. Spesielt har mat og bil vært god butikk, men endel har håvet inn på eksempelvis klær, kosmetikk, bygg- og billigvarer også. Vi nevner i fleng: kleskonge Ola Mæle, importbaron Dag Leo Martinsen, industrikjempe Trond Frigaard, dørselger Bjørn Nicolaisen og netthandelsguru Einar Øgrey Brandsdal, som du kan lese mer om på de følgende sidene.
Foregangsmenn
Like fullt viser tall fra SSB at det blant de mange konkursene i norsk næringsliv hvert år finnes absolutt flest innen kategorien varehandel. Hva er det som gjør at enkelte lykkes, og andre ikke? Varehandelsekspert Odd Gisholt er ikke i tvil:
– De færreste forstår hva retail egentlig dreier seg om, nemlig at man må ha riktig vare på riktig plass til riktig tid. Det høres enkelt ut, men det at så mange bukker under forteller oss at det nok er vanskeligere enn man skulle tro.
Å kopiere det noen har gjort før deg er også en dårlig idé, skal vi tro siviløkonomen.
– Milliardærene på din liste har alle vært foregangsmenn. De har funnet sin nisje og utnyttet det til det fulle.
– Så listen over Norges 400 rikeste vil ikke få påfyll av mange aktører innen retailbransjen fremover?
– Nei, den tiden er nok forbi.
Ingen butikkdød
Det er liten tvil om at coronakrisen har påvirket retailbransjen i stor grad. Det ser vi også blant de mange milliardærene på listen over landets rikeste. Dagligvarebaronene har lagt et par svært gode år bak seg. Det samme har byggvarekongene og netthandelspionerene. Mindre enkeltstående fysiske butikker, spesielt innen klær og sko, har derimot hatt det svært tøft. Omstillingsevnen har imidlertid vært stor, og sterke oppfordringer om å handle lokalt samt strenge reiserestriksjoner har gavnet flere bedrifter. Ifølge SSB er antallet konkurser innen retail på et lavere nivå enn de siste, foregående årene, og tallene viser at omsetningen i varehandelen fortsatt er god. En annen stor trend er nettbutikkenes fenomenale vekst. Spørsmålet er så hva langtidseffektene av coronakrisen blir. Ifølge Gisholt er ikke bransjen endret for godt.
– Nei. Det vil ta tre, kanskje fire år til, og så vil pandemien være glemt, sier han.
– Og da vil folk strømme til butikkene igjen som før?
– Nja. Økt netthandel har kommet for å bli, men butikkenes død er sterkt overdrevet.
Store endringer
Dog har det vært en overetablering av forretninger de siste årene, både fysisk og på nett, mener varehandelseksperten.
– Helt klart. I denne bransjen er marginene små, og den eneste måten å få opp volumet på er å åpne stadig flere butikker. Det har vi sett mye av de senere årene. Spesielt blant de store kjedene.
– Hva er konsekvensene?
– At de store, profesjonelle aktørene tar stadig større markedsandeler. Da blir det til slutt ikke plass til de små.
Gisholt mener derfor at det vil skje store endringer innen handelsbransjen de neste ti årene.
– De store kjøpesentrene vil bestå, og handelsparker likeså. Mindre handlegater tror jeg derimot vil bli stadig mindre attraktive. Fysiske butikker vil vi fortsatt ha, men det er de store kjedene som vil dominere.
Ingen kvinner
Vi har saumfart Kapitals rangering over Norges 400 rikeste på jakt etter landets handelskonger. På de neste sidene kan du lese mer om hvem de er, hvordan de ble rike og hva de tenker om retailbransjen i årene som kommer.
Vi har i denne omgang utelatt matvarebaronene som Odd Reitan, Johan Johannson og Stein Erik Hagen og bilrikingene. Grunnen til det er at de har blitt utførlig omtalt i nylige utgaver. Vi har også latt være å inkludere personer som har solgt seg ut av handelsvirksomheten, slik som Tripp Trapp-stolens far Rune Stokke, lavpriskonge Terje Høili, Plantasjen-gründer Karl Ragnar Rimfeldt og Hilde Midthjell, som ble milliardær da hun solgte seg ut av Dermanor og senere Dale of Norway. Likeledes er navn som Tore Lærdal, Jørgen Dahl og Tore Thorstensen droppet, da de er mer å anse som industribyggere enn rene handelsmenn. Vi har med andre ord i denne omgang valgt å konsentrere oss om tradisjonelle detaljister, som har sitt hovedvirke innen retailbransjen.
Den våkne leser har kanskje også bitt seg merke i at det i artikkelen kun snakkes om handelskonger og foregangsmenn. Årsaken til det er rett og slett at det på listen over Norges 400 rikeste ikke finnes kvinner i handelsnæringen.
– De har ikke satset i den retning. Enkelt og greit, sier Gisholt.
Men flere ting tyder på at vi om noen år kan få minst én handelsdronning inn på listen igjen over Norges 400 rikeste. Blant annet omsatte Get Inspired-gründer Silje Landevåg for 400 millioner bare i 2020, og satt igjen med et resultat før skatt på 42 millioner kroner, etter nettsalg av klær og sko til trening og fritid.
