<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Industrikjempen

Trond Frigaard overtok familiebedriften i en alder av 22 år. Siden har han utviklet den beskjedne virksomheten til et omfattende konglomerat verdt 2,5 milliarder kroner.

Store ambisjoner: Siden Trond Frigaard overtok for femten år siden har Frigaard Gruppen i gjennomsnitt hatt en vekst på 37 prosent hvert år. Målet er at familieselskapet skal vokse seg enda større. Foto: Tonje Kornelie
Næringsliv

Fundamentet for det som i dag utgjør Frigaard Gruppen, ble skapt av Georg Olsen. Han var utdannet smed, og så et marked i å produsere kremsprøyter til kakepynting. Det ble starten på Sarpsborg Metall. 

Dagens eier, barnebarnet Trond Frigaard, overtok aksjene i 2004, og har på få år løftet den en gang beskjedne virksomheten ut i internasjonale markeder. Det omfattende konsernet har i dag tre ben å stå på: Sono-Group, som driver innen industri og handel, Frigaard Property Group, som rommer entreprenørvirksomhet og boligutvikling, og Frigaard Capital, et rent investeringsselskap. 

Hovedgeskjeften er innredning av lager- og kontorbygg samt offentlige virksomheter, i stor grad skoler, samt vakuumteknologi hvor mobile enheter kan suge opp svevestøv. Kapital verdsatte nylig Trond Frigaards formue til 2,5 milliarder kroner.

– Det er klart jeg er stolt av hva de ansatte og jeg har fått til sammen. Samtidig tenker jeg hele tiden videre vekst og hva vi kan få til på sikt. Våre ambisjoner er vesentlig høyere enn der vi er i dag, sier investoren.

Rakettvekst

Frigaard skulle egentlig bli siviløkonom. Slik gikk det ikke. Knapt halvveis ut i studiet faller hans ungdomskjæreste og forlovede plutselig om og dør under en kjærlighetsferie. Bare dager senere får han den triste beskjeden om at også hans eneste bror har mistet livet, og unggutten blir kalt hjem til Sarpsborg for å overta familiebedriften.

– Det var tøft, men vitnemålet har jeg faktisk aldri savnet. Jeg hadde et sterkt ønske om å få lov til å utvikle bestefars bedrift til noe stort. Og det har jeg også klart, sier Frigaard.

Da han overtok eierskapet, var omsetningen i familiebedriften på 30 millioner kroner. Den unge arvingen ønsket å øke til 300 millioner. Foreldrene ristet på hodet, men allerede etter fire år var skepsis snudd til suksess. Målet var nådd. Frigaard så imidlertid ingen grunn til å stoppe der. Planen var å etablere seg som en stor industriell aktør. Siden har selskapet i gjennomsnitt hatt en vekst på 37 prosent hvert år. I fjor passerte omsetningen 2,5 milliarder kroner, mens driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på nærmere 140 millioner kroner.

Alltid lønnsomme

Frigaard mener mye av suksessen skyldes hardt arbeid.

– Jeg har vært veldig dedikert, men jeg har også tatt risiko og satset der endel andre ikke hadde turt. Jeg har nok evnet å se noen muligheter der andre har sett begrensninger, sier han.

– Er du ikke redd for at selskapet vokser seg for stort, for fort?

– Man er alltid bekymret for at lønnsomheten ikke henger med når man vokser fort. Vi har imidlertid alltid vært lønnsomme, og fokuset fremover er vel så mye på bunnlinjen som topplinjen, sier han.

– Blir det børsnotering?

– Det er ikke et mål i seg selv, men som alle andre er vi pragmatiske og går de veiene vi føler gir mest mening operasjonelt og finansielt.

Hårete mål

Trond Frigaard har flere ganger uttalt at han mener selskapet kan bikke fire milliarder kroner i omsetning i 2023.

– Det er et ganske hårete mål?

– Ja, men min erfaring er at man må sette seg ordentlige mål om man skal oppnå noe utover det forventede. Det er ikke sikkert vi får til akkurat det vi sier, men vi ender som regel opp med å ha fått til mer enn om vi ikke hadde satt oss de målene. Det er som i idrett, du må tørre å ha ambisjoner.

Før han ble bedriftsleder, ​​sikret Trond Frigaard gull i nordisk mesterskap i vektløfting. Konkurranseinstinktet tok han med seg inn i næringslivet.

– Jeg elsker å konkurrere. Og det er mye av det samme som gjelder for idretten som i næringslivet, du må gidde å gjøre den jobben som skal til for å bli best. Jeg har aldri vært så opptatt av pokalene eller pengene i seg selv. Det er det å lykkes som er motivasjonen min.

– Er du en dårlig taper?

– Nei, men jeg liker å vinne. Når du har gründet så mange selskaper som meg, vil det noen ganger gå til helvete, men det må man bare lære seg å takle.