13 år har gått siden tradisjonsrike Tinfos ble solgt, og fjerdegenerasjonseier Kjetil Holta (56) satt igjen med drøye to milliarder kroner. Pengene investerte han i aksjer og obligasjoner, samt i en rekke norske og utenlandske selskaper. Med stor suksess. I dag er investoren god for fem milliarder kroner.
– Det har vært en skikkelig morsom reise. Jeg elsker det jeg driver med.
Ny strategi
Holta Invest forvalter verdier for over 4 milliarder kroner, og sitter på finansielle investeringer, langsiktige aktivt eide investeringer, noe eiendom og kontanter. I fjor slo selskapet børsen og tjente 300 millioner kroner. Inneværende år ser ut til å bli enda bedre.
– Vi ligger veldig godt an i år, og har gjort det bedre siste tre år enn alle indekser vi sammenligner oss med, sier Holta.
Forvaltningsteamet teller fem personer, inklusive Holta selv samt 2 personer i administrasjon. Han forteller at strategien har endret seg de siste årene. For mens investoren tidligere drev med aksjeplukking i sin finansforvaltning, driver selskapet nå etter en strategi uavhengig av de kortsiktige svingningene i markedet.
– Vi hadde noen fantastiske år frem til 2015. Så begynte det å hakke, og vi lå etter børsen. Vi tenkte først det var midlertidig, men etter en tid bestemte vi oss for å slutte å vurdere ett og ett selskap, og heller definere hovedtrekkene ved vinnere og tapere over tid.
For seks år siden investerte Holta i rundt regnet 50 selskaper. I dag er selskapet investert i hundrevis. Nedslagsfeltet er alle børsnoterte selskaper i Norge og Sverige, samt et par utvalgte sektorer i USA.
– Å plukke ti til femten aksjer i et sånt univers blir som lotto. Vi vurderer derfor alle selskapene og investerer uten hensyn til sektor, bortsett fra i USA, basert på noen enkle kriterier.
Det har vist seg å være en vellykket strategi.
– Ja, det har funket veldig bra for oss så langt.
Sterk motor
Kriteriene Holta ser etter er blant annet aktivt eierskap.
– Aktive eiere er helt klart en fordel. Dersom et selskap eies av staten eller et fond, blir det ofte ikke nok passion, og det er vanskeligere å få til raske endringer. Ethvert selskap trenger en sterk motor, og den motoren bør etter min mening være et menneske som bryr seg utover det vanlige.
– Noen varsellamper du følger ekstra nøye med på?
– Ja. For eksempel er vi ikke så glad i selskaper som har et akutt behov for penger i løpet av de nærmeste 12-18 månedene. Det er definitivt et rødt lys. Innviklede eierstrukturer liker vi heller ikke.
Ifølge Holta gjør den nye investeringsstrategien det enklere å vite når man skal trekke seg ut også.
– Absolutt. Vi kjøper alle aksjer som kvalifiserer ut fra våre kriterier. Havner man av en eller annen grunn utenfor kriteriene, er det rett ut.
Holta Invest driver også med aktivt eierskap og har en portefølje bestående av om lag ti selskaper. Her jobbes det på en helt annen måte, forteller Holta.
– Der deltar vi aktivt i styre, og vi bidrar til å bygge verdier i de enkelte porteføljeselskapene. Dette arbeidet kan påminne en god del på det PE-selskapene gjør, bare i en del mindre skala, sier han.
Vi kjøper alle aksjer som kvalifiserer ut fra våre kriterier. Havner man av en eller annen grunn utenfor kriteriene, er det rett ut.Kjetil Holta
Mange knapper
Holta mener den største feilen nordmenn flest gjør i aksjemarkedet, er at de handler for få aksjer.
– Ja, det tror jeg. Det etablerte seg for endel år siden en slags sannhet om at hvis du hadde 20 aksjer, så fikk du med deg 95 prosent av indekssvingningene. Det har jeg ikke tro på er godt nok i et lengre perspektiv.
– Hvor mange aksjer bør man opp i?
– Vi har over 300 selskaper i vår portefølje. Så mange trenger man ikke, men i alle fall 100. Og gå bredt.
Investoren synes det er vanskelig å spå markedet fremover, men mener vi har urolige tider og høy volatilitet foran oss. Derfor vil det ikke overraske ham om vi får en periode på 3 måneder med laber avkastning i løpet av første halvår i 2022.
– Det er mye likviditet i markedet. Det er bra. Hvis covid blir veldig langdrygt, tror jeg imidlertid det kan bli ganske utfordrende for mange bransjer. Men kanskje ikke for sofware-, IT-, og streamingselskaper som Netflix, Disney, Apple og dets like.
– Noen spesielle bransjer du har god tro på?
– Jeg liker bransjer som er i vekst. Selskaper i den gamle smelteindustrien, slik som Tinfos, er eksempelvis ikke så interessante. Ellers er jeg ikke så glad i oljeprodusenter. Årsaken er at det er markeder som styres av ting du ikke kan påvirke. Jo flere knapper jeg kan trykke på, desto mer interessant.
