Etter at LO drysset nærmere 30 millioner over Arbeiderpartiet i valgkampstøtte, fikk landsorganisasjonen som “belønning” sin egen statssekretær på Statsministerens kontor, og med det også sin egen hotline fra Youngstorget og direkte til statsministeren.
Det gjør at den allerede svært mektige LO-sjefen Peggy Hessen Følsvik, som overtok som leder etter forgjenger Hans-Christian Gabrielsens tragiske bortgang, bare kan fiske mobilen opp av vesken og fremme arbeiderbevegelsens ønsker direkte til landets øverste politiske ledelse når hun måtte ha noe på hjertet.
Som sjef for LO leder hun Norges største hovedsammenslutning av arbeidstagere. LO består av 26 fagforbund med cirka 970.000 medlemmer, hvorav 590.000 er fullt betalende medlemmer. Det tilsvarer nærmere 22 prosent av alle lønnstagere som Hessen Følsvik har i ryggen. Slikt gir enorm makt - som må forvaltes med respekt, forteller LO-lederen.
Den viktigste forskjellen jeg kan gjøre i jobben min er den samme som kraften som driver meg, nemlig vissheten om at vi jobber frem løsninger som løfter hverdagen til vanlige folk.LO-sjef Peggy Hessen Følsvik
– Det følger mye makt med posisjonen som LO-leder. Det er ingen grunn til å feie det under teppet. Samtidig er det viktig å ta med at LO er en kollektiv makt der medlemmene sitter med siste ordet. Det er det som gir oss styrke. Jeg har innflytelse på vegne av nesten én million LO-medlemmer. Den makten skal man forvalte med respekt, sier Hessen Følsvik.
Hessen Følsvik og LO fikk vist allerede i regjeringsplattformen at de nå har fått politisk gjennomslag for å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, sette igang tiltak for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle, doble fagforeningsfradraget, øke organisasjonsgraden ved å gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, ytterligere unntak og rettigheter, og avvikle au pair-ordningen. LO har dessuten fått gjennomslag for at regjeringen skal bidra til mer informasjon om fagforeningenes rolle og trepartssamarbeidet, blant annet i skolen, i lederutdannelsen, og på arbeidsplassene for arbeidere som kommer fra land med svake fagforeninger.
Landets tredje mektigste
Denne rekken av politiske seire, som vi sikkert kommer til å se mer av de neste fire årene, gjør Peggy Hessen Følsvik ikke bare til den mektigste organisasjonskvinnen i Norge, men også til landets tredje mektigste kvinne, slik Kapital ser det.
– Hva er den viktigste forskjellen du kan gjøre i jobben din?
– Den viktigste forskjellen jeg kan gjøre er den samme som kraften som driver meg, nemlig vissheten om at vi jobber frem løsninger som løfter hverdagen til vanlige folk. Og, at det er mer enn bare ord. Her snakker vi om lønn å leve av, arbeidstid, foreldrepermisjon, lønn under sykdom, næringsutvikling, opplæring og videreutdanning. Kort sagt forme den norske arbeidsstyrken slik at vi både er best på seriøsitet og produktivitet, sier LO-lederen.
Det var i 2013 at Følsvik for første gang ble valgt inn i arbeidstagerorganisasjonens ledelse. Men at det var forbundsleder for nærmere en million medlemmer Følsvik skulle bli, var ikke gitt. “Det har aldri vært noe mål for meg å bli LO-leder, det har vært helt utenkelig,” uttalte Følsvik til FriFagbevegelse da hun ble konstituert som leder tidligere i år, for senere å bli valgt.
LO er en organisasjon med nesten 1 million medlemmer. Det er et stort ansvar, og et ansvar jeg ikke tar lett på.LO-leder Peggy Hessen Følsvik
Karrieren startet som flyvertinne i Widerøe på 1980-tallet, før Følsvik ble ansatt i Braathens flyselskap på Fornebu. Der hadde hun ulike stillinger frem til hun byttet beite i 2004 til nestlederstillingen i Handel og Kontor i Norge. Ni år senere ble Følsviks navn oppført i LOs lønningslister, og på LO-kongressen i 2017 ble hun valgt inn som 1. nestleder, en stilling hun beholdt frem til Gabrielsens bortgang i år. Følsvik legger ikke skjul på at overgangen var tøff.
– Det er en ærlig sak at det var en svært krevende situasjon som oppsto da tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen brått døde. LO er en organisasjon med nesten en million medlemmer. Det er et stort ansvar, og et ansvar jeg ikke tar lett på. Jeg har flinke folk rundt meg, og selv om overgangen på enkelte områder er stor, så har det fungert godt.
– Hva er avgjørende for å tåle presset som følger med jobben som leder i landets mektigste arbeidstakerorganisasjon?
– Det som er helt avgjørende er et velfungerende LO-system med dyktige tillitsvalgte tett på arbeidslivet som er godt opplært. Uten denne førstelinjen hadde jobben vært mye vanskeligere. Samtidig er det viktig for meg personlig også å ikke alltid bare tenke LO. Derfor er familie så viktig og gode venner og andre som drar deg med på aktiviteter som lufter kropp og sjel.
De største sprangene
Som den nest mektigste i organisasjonslivet finner vi Fagforbundets leder, Mette Nord, som har ansvar for nesten 400.000 medlemmer i 180 forskjellige yrker. Forbundet organiserer arbeidstagere i alt fra kommunale og statlige virksomheter til det private. Forbundslederen, som også har styreverv i LO Kommune, Ap, Fafo og Sparebank 1 Gruppen, klatrer én plass på årets organisasjonsliste, men på Norges 100 mektigste liste bykser hun 19. plasser oppover til en 21. plass. Også Nord og Fagforbundet nyter godt av å ha Arbeiderpartiet i regjering.
Arbeidsgiversidens mektigste kvinne
Men det er ikke bare på arbeidstagersiden i norsk arbeidsliv at det er endringer i maktstrukturen. Selv om NHO-systemet nå må sies å ha fått mindre innflytelse på de politiske prosessene med Arbeiderpartiet i regjeringslokalene, er det likevel kvinner der som har fått mer makt internt. Én av dem er tidligere arbeids- og sosialminister for Høyre i Solberg-regjeringen, Anniken Hauglie.
Etter å ha bekledd mange roller i politikken trakk hun seg ut av regjeringen og politikken i starten av 2020. Noen måneder senere ble hun ansatt som administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Et drøyt år senere er hun blitt viseadministrerende direktør og politisk direktør i NHO, og vi ville ikke blitt overrasket om hun en dag skulle få opprykk til aller øverste nivå i arbeidsgivernes viktigste organisasjon.
Jobben som viseadministrerende og politisk direktør gir imidlertid makt og tyngde nok i norsk samfunnsliv til at Kapital i år rangerer henne som den tredje mektigste i organisasjonslivet, og den tidligere politikeren hopper opp hele 34 plasser på hovedlisten til en 40. plass blant rikets mektigste kvinner.
– Hvorfor takket du ja til stillingen som vise administrerende direktør og politisk direktør i NHO?
– NHO representerer bredden i norsk næringsliv og er en stor og viktig samfunnsaktør som også tar ansvar for utviklingen av Norge. Den fremste oppgaven vår nå er å skape flere jobber og løse klimautfordringene. Det er et stort privilegium å få være med på å forme retning og positiv utvikling. Jeg sa ja til hele pakka; jobben, folka, sjefen, sier Hauglie.
– Hva er ditt forhold til makten som følger med en slik stilling?
– For være ærlig tenker jeg ikke så mye over det. Men med ledende posisjoner følger det jo innflytelse, eller makt om du vil, til å beslutte eller til å påvirke utviklingen i den retning man mener er riktig. Det gir muligheter, men også et stort ansvar.
Ubeskrevne blad
Mens én kvinne farer ut av sjefsrollen i Norsk olje og gass, trer en ny kvinne inn. Hauglies arvtager er interesseorganisasjonens tidligere direktør for klima og miljø, Hildegunn T. Blindheim, som knapt har rukket å sette seg i sjefsstolen når Kapital publiseres.
– Med Blindheim får Norsk olje og gass en svært dyktig leder med lang fartstid fra organisasjonen og petroleumsnæringen, og med unik innsikt i vår næring og den grønne omstillingen vi står midt oppe i, uttalte styreleder Monica Bjørkmann i høst.
De to kvinnelige lederne i Norsk olje og gass er begge å finne som nykommere blant de mektigste kvinnene i organisasjonslivet og i Norge. Bjørkmann er også norgessjef i Subsea 7, og kaprer plassen før Blindheim som nummer åtte på listen over de mektigste i organisasjonslivet.
I oktober i år fikk også KS, kommunesektorens organisasjon, en kvinnelig styreleder da Gunn Marit Helgesen rykket opp fra første nestlederplassen. Helgesen innehar også en rekke tunge verv som blant annet styreleder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og Vegfinans. Tidligere i år ble Helgesen, som er utdannet kjemiingeniør, gjenvalgt i ledelsen i Europarådets kommunalkongress, noe som er med på å gi nykommeren en 10. plass på årets liste.
Norgessjef i det rådgivende ingeniørselskapet Sweco, Grete Aspelund, er imidlertid organisasjonslistens nye tilskudd som havner høyest på listen. Det er blant annet takket være det prestisjetunge vervet som visepresident i NHO, samt styreverv i Nemko og Roadworks.
Færre damer i forbundstoppen
De siste årene har det vært utskiftninger på toppen i organisasjonslivet i Norge, og flere menn har inntatt lederstillingene i de største fagforbundene. For fem år siden satt for eksempel åtte kvinner på topp i landets største og viktigste organisasjoner: LO, NHO Virke, KS, YS, Spekter, Akademikerne og Unio. I dag er fem av dem erstattet av menn.
Hauglie i NHO mener alle bør ha et bevisst forhold til sammensetningen av ledergrupper.
– Er det noen tiltak du savner som kunne løftet enda flere kvinner inn i ledelsen av organisasjonslivet?
– Enhver organisasjon bør ha et bevisst forhold til hvordan den rekrutterer. Mangfoldig ledelse – og organisasjoner – er generelt sett viktig. Det kan handle om kjønn, men ikke bare det. I NHO er kvinneandelen høy, blant lederne omtrent 50/50. Tilsvarende kan se vi fra politikken og blant arbeidslivets parter som også har hatt mange kvinnelige ledere, sier Hauglie som får støtte av LO-lederen.
– I LO-familien står det ganske bra til med likestillingen, men det er et mer generelt problem at for få kvinner rekrutteres til lederstillinger. Det handler om en bevissthet i hele organisasjonslivet om at også kvinner må løftes opp og frem som tillitsvalgte, sier Følsvik.
Foruten LO har Spekter og Unio kvinnelige forbundsledere i Anne-Kari Bratten og Ragnhild Lied, som Kapital har rangert på henholdsvis fjerde og tiende plass på organisasjonslisten. De driftige damene er forbundsledere for til sammen 1,6 millioner mennesker.
NHO, med nærere 30.000 medlemmer, har kanskje ikke kvinnelig administrerende direktør, men Hauglie følger ikke langt bak. Den tidligere politikeren ser på det som et privilegium å være toppleder, uavhengig av hvor man er det.
– Som beslutningstager får man jo mulighet til å påvirke utviklingen i den retningen man ønsker. Men som toppolitiker kan man aldri “logge av” eller være utilgjengelig. Det er mer støy, spill og spetakkel, sier Hauglie.
