+ mer
Ny industri: Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Equinor i forkant av stortingsvalget for å markere oppstarten av testanlegget for karbonfangst- og lagring, og hydrogen på Forus i Stavanger.  Foto: Javad Parsa / NTB

Eksperter skeptiske til Norges hydrogensatsing

Hydrogen vil spille en nøkkelrolle når EU skal være karbonfritt i 2050, og ventes å bli en enorm industri. Norske aktører etterlyser statlige virkemidler som gjør det mulig å skalere, mens forskerne er skeptiske til Norges satsning.

Arbeiderpartiet har lenge ment at hydrogen er en av de store energibærerne som skal til for å klare det grønne skiftet, og i Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vurderer å opprette et statlig hydrogenselskap. EU satser tungt på hydrogen, Solberg-regjeringen la frem et veikart for hydrogen, og på tampen av sin regjeringstid ønsket de å øke bevilgningene til hydrogen over statsbudsjettet 2022. 

EU importerer 95 prosent av gassen de bruker, og er norsk petroleumsindustris største kunde. Nå skal unionen fase ut fossil energi. Hydrogensatsningen er en mulighet til å transformere olje- og gass-sektoren, fordi det trengs fossil gass og eksisterende kompetanse for å produsere blått hydrogen.

EU-kommisjonen mener hydrogen kan dekke 24 prosent av verdens totale energibehov innen 2050. Det kan tilsvare en omsetning på 630 milliarder euro i året, og sysselsette én million mennesker i EU, skriver kommisjonen. 

– Den nye hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Den nye hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin.
Frans Timmermans, EU-kommisjonens visepresident
EU: Visepresidenten for EUs “Green deal”, Frans Timmermans, forteller her at land med god økonomi har et ansvar for at ingen faller bak i overgangen til en grønn økonomi. Foto: Dita Alangkara / AP Photo

I Norge mener hydrogenselskapet Nel det kan skapes 10.000–15.000 nye arbeidsplasser basert på grønn hydrogenteknologi. Sintef har anslått at blått hydrogen, det vil si produksjon fra fossil gass med karbonfangst og lagring, vil kunne sysselsette mellom 25.000 og 35.000 personer i Norge, skriver Norsk Hydrogenforum, hvor blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, NTNU, DNV og Equinor er medlemmer. Til sammenligning var det i 2019 omtrent 200.000 direkte eller indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge, opplyser Norsk petroleum.

Slik produseres hydrogen

  • Grått hydrogen

Den vanligste er å reformere naturgass til hydrogengass (H2) og karbondioksid (CO2). Dersom CO2 fra denne prosessen ikke fanges og lagres, gir gassreformering store klimagassutslipp, rundt 8 tonn CO2 pr. tonn H2. 

  • Blått hydrogen

Dersom CO2 fra prosessen fanges og lagres. 

  • Grønt hydrogen

For utslippsfri produksjon av hydrogen er elektrolyse den vanligste produksjonsmetoden. Det er en prosess hvor strøm brukes til å spalte vannmolekyler til hydrogen- og oksygengass. 

NVE Fakta

Stor uenighet om blått hydrogen

Ifølge forskere i Cicero og på Fridtjof Nansens Institutt er det en stor utfordring med Norges blå hydrogensatsning.

– Det er en stor optimisme i Norge om å selge fossil gass indirekte gjennom blått hydrogen. Det er et usikkert marked fordi EU har en ambisjon om å fri seg fra avhengigheten av fossil energi, også gass etter hvert. De har også en viss skepsis til karbonfangst og -lagring. For EU er strategien grønt hydrogen. Blått er en norsk interesse på grunn av behovet for mer klimavennlig bruk av den fossile gassen, sier Asbjørn Torvanger, seniorforsker i Cicero, Senter for internasjonal klimaforskning.

For EU er strategien grønt hydrogen. Blått er en norsk interesse på grunn av behovet for mer klimavennlig bruk av den fossile gassen.
Asbjørn Torvanger, Cicero
Usikkert: Asbjørn Torvanger, seniorforsker i Cicero, Senter for internasjonal klimaforskning, mener EU er et usikkert marked for blått hydrogen. Foto: Cicero

Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, mener det er stor uenighet om hvorvidt lavkarbonløsninger har en plass i den europeiske energiomstillingen. Dette inkluderer blått hydrogen. 

“Spørsmålet er om slike drivstoff kan inngå i fornybardirektivet og også inngå i et klimamål eller kvote for fornybart drivstoff,” skriver hun i en kronikk i nettavisen Energi og klima.

I mars i år gikk en gruppe på 116 representanter i EU-parlamentet sammen med miljøorganisasjoner om et brev til EU-kommisjonen hvor de oppfordret til å ikke inkludere “lavkarbon fossile brensler” i fornybardirektivet. Et direktiv som krever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. Generalsekretæren i Europas geotermiske råd (EGEC) uttalte da til nyhetstjenesten ENDS Europe at fornybardirektivet ikke bør brukes til å grønnvaske fossile brensler. I juni lanserte en allianse av miljøorganisasjoner et krav om utfasing av fossil gass innen 2035, der de også tar til orde for at det ikke er rom for hydrogen produsert med fossil gass når klimamålene skal nåes.

– Hva EU til slutt faller ned på, er ikke klart. Generelt blir ikke uenigheter landet før den siste runden med forhandlinger. Det er stor utvikling i Tyskland nå med ny regjering. De er mektige i EU, og mener grønt hydrogen er det eneste bærekraftige, som vil bidra til å nå klimamålene, sier Lindberg.

De er mektige i EU, og mener grønn hydrogen er det eneste bærekraftige, som vil bidra til å nå klimamålene.
Marie Byskov Lindberg, Fridtjof Nansens Institutt
Skeptisk: Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, er skeptisk til om Europa er et stort marked for blått hydrogen når vi nærmer oss 2050. Foto: Jan D. Sørensen

Seniorforskeren mener likevel vi må ta i bruk alle tilgjengelige teknologier så raskt som mulig, siden det er enorme mengder gass som skal erstattes. Europa importerer fossile energikilder for mer enn en milliard euro pr. dag, og for å klare å kutte nok CO2-utslipp tror hun blått hydrogen vil spille en rolle i en overgangsfase.

– Men jeg ville vært skeptisk til at Europa er et stort marked for blått hydrogen når vi nærmer oss 2050. Det høres usannsynlig ut, sier Lindberg.

Bruksområder for hydrogen

  • I Norge produseres det rundt 225.000 tonn grått hydrogen til industriprosesser fra fossil gass, men med økende krav til fornybar energi og lavere utslipp fra energi- og transportsektoren vil bruken endre seg i årene som kommer. Industrien vil fortsette å ha et høyt forbruk av hydrogen fremover, men mye tyder på at de kommer til å gå over til lavutslippsproduksjon av hydrogen. Yara, som i dag er Norges største forbruker av hydrogen, ser nå på hvordan de kan bruke grønt hydrogen i sin produksjon av kunstgjødsel. 
  • Grønt hydrogen kan få en viktig rolle i energisystemet som lager for uregulerbar, fornybar kraft. Overskuddet fra sol- og vindkraftproduksjon kan brukes i produksjon av hydrogen ved elektrolyse, og det produserte hydrogenet kan forbrennes på et tidspunkt hvor det er underskudd på fornybar kraft. 
  • I motsetning til elektrokjemiske batterier gjør hydrogen det mulig å lagre store mengder energi over lengre tid. Dermed har hydrogen et stort potensial som energilager.
  • Langdistansetransport på vei og til havs krever en rekkevidde som ikke kan oppnås med dagens batteriteknologi alene. Hydrogen trekkes derfor frem som et av få mulige alternativer for å gjøre dette transportsegmentet utslippsfritt.
NVE Fakta

Equinor satser på blått

Nå i oktober lanserte Equinor-sjef Anders Opedal planen for hvordan oljegiganten skal transformeres til et bredt energiselskap. Å skape et marked for hydrogen er en av de fire pilarene i satsingen. Å tilby transport og lagring av CO2 er en annen. For å kunne bygge et nytt industrielt ben av blått hydrogen trenger Equinor begge deler. 

I tillegg kommer de to pilarene havvind og utslippsreduksjon i olje og gass. Totalt vil det kreve investeringer på 350 milliarder kroner over ti år. Equinor har selv planer om å bruke 100 milliarder, men gir uttrykk for at regnestykket ikke går opp uten et samarbeid mellom næringsliv, Storting og regjering.

I 2020 delte Norge, gjennom Enova, ut en milliard kroner til forskning og utvikling av hydrogenprosjekter.

– Andre land setter nå fart på hydrogenetablering. Vi har et mulig forsprang, men det kan vi raskt tape, sa Jonas Gahr Støre til Nettavisen i 2020.

Til sammenligning har EU-kommisjonen annonsert mål om grønt hydrogen, med estimert budsjett på 320–458 milliarder euro frem til 2030.

– Vårt store fortrinn er om vi kan produsere hydrogen fra naturgass (fossil gass, red. anm.), og så lagre CO2-utslippene fra prosessen under Nordsjøen. Men det haster å komme i gang, vi er ikke det eneste landet som nå satser tungt på hydrogen, sa Opedal til VG i forbindelse med lanseringen.

Må omstille

I dag tjener Equinor penger som aldri før på fossil gass, hvor 99 prosent eksporteres.

– Det kommer ikke til å vare evig. Vi ser helt klart at markedene endrer seg, og vil være karbonnøytrale innen 2050. Det er i vår interesse å fornye våre produkter til å være utslippsfrie for å være en konkurrent i markedet, sier Equinors leder for forretningsutvikling i lavkarbonløsninger, Steinar Eikaas.

Lavkarbonløsninger, som blått hydrogen, tar utgangspunkt i eksisterende fossile energikilder, hvor CO2-utslippene fanges og lagres.

– I prinsippet kan vi fange all CO2 fra hydrogenproduksjon. Det er mer kostnadseffektivt å fjerne 95 prosent, fordi de siste fem prosentene krever mye mer å fange. 95 prosent er godt nok for å komme i gang, sier Eikaas.

Å produsere hydrogen er energikrevende. Eikaas forteller at for å produsere grønt hydrogen med lik effekt som ti prosent av gassen Equinor selger i dag, kreves det energi tilsvarende all norsk vannkraft.

– I Norge har vi ikke nok fornybar strøm til å produsere mye grønt hydrogen. Vi fokuserer på blått i Norge, sier han.

Å klargjøre for hydrogen krever gigantiske utbygginger, som for eksempel rør til Europa for å frakte hydrogenet.
Steinar Eikaas, Equinor

Eikaas mener Equinor ikke er ute etter å trenere overgangen til fornybar energi.

– Å klargjøre for hydrogen krever gigantiske utbygginger, som for eksempel rør til Europa for å frakte hydrogenet. Får du først bygget røret, så kan du begynne å produsere grønt og transportere det i det røret som er mulig på grunn av blått, sier han.

Mener EU vil trenge blått

Equinor utreder for tiden muligheten for å starte produksjon av blått hydrogen tilsvarende ti prosent av dagens gassproduksjon i 2030, med 30 års horisont på et anlegg. 90 prosent av den fossile gassen skal eksporteres som den er i dag, men produksjonen avtar gradvis ettersom gassfeltene tømmes.

– Vår vurdering er at EU er interessert i gass også i 2040, og de vil trenge blått hydrogen i lang tid. EU har mange politikere som ser det bildet. Men de har også mange som drømmer litt om hva de skulle ønske var mulig, sier Eikaas.

Vår vurdering er at EU er interessert i gass også i 2040, og de vil trenge blått hydrogen i lang tid.
Steinar Eikaas, Equinor

For planlagt stor utbygging av blått hydrogen i Norge krever det karbonlagring tilsvarende fire ganger Northern Lights-prosjektet som omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar med kapasitet til å lagre fem millioner tonn CO2 i året i Nordsjøen. 

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske prosjektet “Langskip” for fullskala karbonfangst og -lagring.

Til sammenligning er Norges totale utslipp 50 millioner tonn CO2 i året. Equinor har planer om å utvikle karbonlagring for 15–30 millioner tonn i året i 2035.

Vil ha høy karbonskatt

Slik det ser ut i dag, vil blått hydrogen koste omtrent dobbelt så mye som fossil gass i 2030.

– Hvis du har karbonskatt på 100–150 euro pr. tonn CO2 vil blått hydrogen være konkurransedyktig med gass, sier Eikaas, som etterlyser en politikk som gjør risikoen håndterbar for industrien.

I EUs kvotemarked var prisen for utslipp av ett tonn CO2 64 euro i starten av oktober. I 2014 var prisen 4 euro pr. tonn CO2-utslipp. Når Miljødirektoratet beregner CO2-kompensasjon for støtteåret 2020, legger de til grunn en kvotepris på knappe 250 kroner, eller 25 euro, pr. tonn CO2.

– Det er uheldig om politikken gir unntak og frikvoter, og ikke går helhjertet inn for klimamålene. Det er ekstremt viktig at industrien går foran, og går sammen. Vi må vise myndighetene hva som er mulig. Vi kan starte nå, og være klar i 2030. Men da må myndighetene legge til rette for at det kan gjennomføres, sier Equinor-lederen.

Han mener at det ikke eksisterer rammebetingelser som gjør lavkarbonløsninger lønnsomt.

– I dag er det dessverre mer lønnsomt å slippe CO2 ut i atmosfæren, og betale CO2-avgift. Vi er for en høy karbonskatt, sier han.

I dag er det dessverre mer lønnsomt å slippe CO2 ut i atmosfæren, og betale CO2-avgift. Vi er for en høy karbonskatt.
Steinar Eikaas, Equinor

Eikaas ser ikke på karbonskatt som en trussel, men en mulighet. Årsaken er at det vil akselerere viljen og mulighetene til å utvikle rene energiløsninger. Hvor Equinor legger inn tyngden i hydrogensatsingen, kommer an på hvilke land som har best rammebetingelser.

– Hundrevis av milliarder kroner i investeringer vil kreves. De landene som er villig til å ta risikoen og utvikle rammebetingelse for hydrogen vil få et enormt industrielt løft med tusenvis av arbeidsplasser. Storbritannia har kommet lengst i å utvikle rammebetingelser for både grønn og blå hydrogen, sier Eikaas.

– Vi skal bidra til fart

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver i en e-post til Kapital at regjeringen skal føre en aktiv næringspolitikk som mobiliserer privat entreprenørskap og kapital, og der staten er villig til å stille mer opp gjennom for eksempel infrastruktur, klimapartnerskap, anskaffelser, lån, tilskudd og eierskap.

– Vi skal bidra til å få fart på nye grønne industriprosjekter, blant annet hydrogen. Vi skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt og sette et mål om årlig produksjon av både blått og grønt hydrogen innen 2030. Vi skal også vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap, skriver statsråden.

Vi skal bidra til å få fart på nye grønne industriprosjekter, blant annet hydrogen.
Næringsminister Jan Christian Vestre
2030: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier regjeringen skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, og sette et mål om årlig produksjon av både blått og grønt hydrogen innen 2030. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet skriver i en epost til Kapital at de vil stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge, eksempelvis innen hydrogen.

– Konkretisering av dette og eventuelle forslag til bevilgninger må komme i de årlige budsjettprosessene, skriver han.

– Industrien etterlyser høyere karbonskatt slik at omlegging til utslippsfri energi blir kostnadsmessig fornuftig. Når, og hvor mye vil regjeringen heve CO2-avgiften?

– CO₂-avgiften skal økes til om lag 2.000 kroner pr. tonn frem mot 2030. Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft, skriver statssekretæren.

CO2-avgift: Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet sier regjeringen vil øke karbonskatten til om lag 2.000 kroner pr. tonn frem mot 2030. Foto: Olje- og energidepartementet

– Vet vi at det eksisterer et marked for blått hydrogen?

– Dersom de europeiske ambisjonene for bruk av hydrogen skal gjennomføres, trengs store mengder hydrogen produsert med lave utslipp i årene fremover. Det er pr. i dag neppe mulig å dekke denne etterspørselen med grønt hydrogen alene, også fordi Europa trenger store mengder ny fornybar energi “bare” for å avkarbonisere det eksisterende kraftsystemet. Grønt og blått hydrogen vil derfor virke komplementært til hverandre i lang tid fremover, skriver Vik i Olje- og energidepartementet.

– Dominerende behov for blått

Steffen Møller-Holst, markedsdirektør for hydrogenteknologi, mener den primære interessen for EU er egenproduksjon av grønt hydrogen fordi de vil øke selvforsyningsgraden og -sikkerheten. Når tilgang på fornybar energi og energibehov ikke er sammenfallende i tid, kan EU bruke overskuddsproduksjon til å lagre store mengder energi i form av grønt hydrogen, til bruk når vinden stilner.

– For å styrke europeisk industris konkurranseevne og benytte sine egne energiressurser, er fokus for EUs hydrogenstrategi på produksjon av grønt hydrogen fra fornybar energi. Men behovet for hydrogen i Europa blir stort i tiden som kommer, og derfor er det noen medlemsland i EU som ser for seg at import av blått hydrogen kan bli nødvendig, forteller han.

Milliardindustri: Steffen Møller-Holst, markedsdirektør for hydrogenteknologi i Sintef, tror årlig norsk eksport av blått hydrogen kan bli på flere hundre milliarder kroner. Foto: Sintef

– Kan hydrogen bli den “nye oljen” for Norge?

– Med dagens eksportinntekter fra olje og gass på om lag 450 milliarder kroner årlig, og Norges eksport av rundt 1200 TWh naturgass til Europa, vil årlig eksport av blått hydrogen kunne bli på flere hundre milliarder kroner. Omfanget vil naturligvis avhenge av etterspørselen, og kreve betydelige investeringer. I tillegg til eksport av blått hydrogen kommer potensialet for verdiskapning basert på fornybare kilder, som grønt hydrogen og tilhørende teknologieksport. I den nasjonal studien Grønne, elektriske verdikjeder (NHO, 2020) estimeres dette til mellom 70 og 200 milliarder kroner i 2050, skriver Møller-Holst.

Bransjen etterlyser statlig vilje

Da Solberg-regjeringen lanserte sitt veikart for hydrogen i sommer, varslet de at det skulle etableres en rekke prosjekter innen 2025, blant annet fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport, industriprosjekt med produksjonsanlegg for hydrogen, og flere pilotprosjekter for å utvikle billigere hydrogenløsninger. Innen 2030 skal det legges til rette for et nettverk av hydrogenknutepunkter og realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien. Veikartet hadde som visjon at det i 2050 er etablert et marked for produksjon og bruk av hydrogen. 

Det fikk både Norsk Hydrogenforum (NHF) og flere av deres medlemmer til å reagere. 

“Verken regjeringen eller virkemiddelapparatet ser ut til å ha tilstrekkelig vilje til å få fart på den norske hydrogensatsingen”, skrev NHFs generalsekretær, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, på forumets nettsted. Styreleder i NHF, tidligere nevnte Steffen Møller-Holst i Sintef etterlyste flere konkrete satsninger og vilje til å fremme modne hydrogenteknologier som allerede er markedsklare. 

Thomas Reinertsen, administrerende direktør i Hydrogen Mem-Tech, skrev i en kronikk i E24 i september at “vi må ut av pilotfasen om vi skal klare å bli en ledende leverandør av rent hydrogen”. Adm. dir. i Nel, Jon André Løkke, har uttalt til E24 at han mener vi blir fraløpt i Norge.

Pengesekken

I 2021 stod det i Enovas oppdragsbrev at det var foreslått å øke satsningen på hydrogen med 85 millioner kroner til å følge opp Solberg-regjeringens veikart. Markedssjef for prosessindustri og karbonfangst i Enova, Arve Solheim, deler ikke kritikernes oppfatning.

– Hvorfor skal vi bruke store penger på utrulling nå, når leverandørindustrien hevder at vi kan få kostnadsreduksjoner i hele verdikjeden ved å utvikle bedre hydrogenteknologi først? spør Solheim.

Enova eies av Klima- og miljødepartementet og har som formål å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til lavutslippssamfunnet. De forvalter fire milliarder kroner over statsbudsjettet, hvorav en milliard kroner gikk til hydrogensatsing i 2020.

IPCEI Hydrogen

Norge har sluttet seg til et europeisk samarbeidsprosjekt for innovasjon innen hydrogenteknologi, IPCEI, Important Projects of Common European Interest, hvor Enova har ansvaret for å forvalte den norske deltagelsen. Blant 25 søkere arbeides det nå videre med 5 prosjekter som skal modnes før en eventuell matchmaking med prosjekter fra de 22 øvrige europeiske deltagerlandene. Eventuell støtte til norske prosjekter gjennom IPCEI for hydrogen dekkes innenfor eksisterende finansielle rammer og til enhver tid gjeldende ordninger, står det i Enovas oppdragsbrev for 2021.

Enova
Hydrogen er en fryktelig dyr løsning slik det er i dag.
Arve Solheim, Enova

– Noen vil at det skal bli veldig stort veldig fort. Men Enova ønsker å være med på nedskalerte industrielle piloter med innovativ teknologi. Det er potensial for store forbedringer på effektivitet og funksjon. Vi vil få kostnaden på hydrogen ned, i stedet for å bruke store penger på gårsdagens hydrogenteknologi, sier markedssjefen.

Han mener klimamålene er det viktigste vi gjør i vår tid, og det vi kommer til å bli husket for er hvorvidt vi lykkes eller ikke.

– Vi må ta grepene som ikke nødvendigvis er mest økonomiske for å komme oss raskest mulig til et klimanøytralt samfunn. Men vi må ha mest mulig effekt av pengene, og hydrogen er en fryktelig dyr løsning slik det er i dag. Nå vet vi ikke hva den nye regjeringen vil gjøre, men med budsjettene vi har i dag passer det bedre med en pilotfase for de prosjektene som gir deg mye hydrogen for pengene, sier Solheim.

Reportasjer
Næringsliv