Innovatørene kommer!

Teknologigründere og innovatører stormer inn på Kapitals 400-liste med formuer som nykommere aldri før har kunnet slå i bordet med. Innovasjon Norge-sjefen jubler for hærførerne for “neste generasjon” av norsk næringsliv.

Teknologigründere: Eilert Hanoa, Jørn Lyseggen, Are Traasdal og Børge Hald representerer den nye generasjonen med innovatører i norsk næringsliv. Foto: NTB
Næringsliv

Vi har sett det i USA, og delvis i Sverige: Folk som har sust inn blant verdens aller rikeste etter å ha etablert banebrytende teknologibedrifter, eller Big Tech-selskaper som det heter i Statene. Og nå kommer nordmenn etter. Om enn i noe mer beskjedent monn. En god håndfull personer dundrer i år inn i milliardærklubben etter at teknologiselskapene deres har gått på børs og de reelle verdiene har kommet til syne. 

Jørn Lyseggen er blant disse, og odelsgutten fra Trysil gjør en ubeskjeden entré blant de mest formuende – med 65. plass og 5,3 milliarder kroner i debuten på rike-listen.

Inn med et smell: Jørn Lyseggen, gründer og arbeidende styreleder i Meltwater, debuterer på 400-rike listen med 5,3 milliarder. Foto: Bård Gudim

– Hva betyr pengene for deg?

– Penger betyr ikke så mye for meg. Jeg har lagt sjelen min i selskapet og kunne solgt for mange år siden og cashet inn. Jeg har et evighetsperspektiv på investeringen. Da Meltwater feiret tiårsjubileum, gav jeg bort ti prosent av aksjene til de ansatte som hadde jobbet i bedriften i mer enn fem år, fortalte Lyseggen i et portrettintervju med Finansavisen for under ett år siden. Da hadde hans baby, Meltwater   , nylig blitt notert på Euronext Growth til en prising på 12,7 milliarder kroner. På kort sikt skal Lyseggens selskap bli verdensledende på analyse av sosiale medier. Det er imidlertid bare første stopp på veien mot å bli best på analyse av eksterne data. Og da snakker vi helt andre og mye større verdier.

Penger betyr ikke så mye for meg. Jeg har lagt sjelen min i selskapet og kunne solgt for mange år siden og cashet inn.
Jørn Lyseggen, Meltwater-gründer

52-åringen startet som forsker på Norsk regnesentral, før han etablerte EUnet i 1995, et selskap som hjalp bedrifter med å lage hjemmesider på nett. Da tenkte han det ville være en god forretningsidé å finne en måte å sortere de ufattelig store mengdene med informasjon som finnes på nettet på. I 2001 så Meltwater dagens lys, og nå var målet å bli verdens største programvareselskap innen medieovervåkning og analyse. Drøyt 20 år senere har Lyseggen & Co. 1.700 ansatte på 60 kontorer i 27 land og årlige inntekter på mer enn tre milliarder kroner. Og dette er visstnok bare begynnelsen.

– Da vi startet opp, trodde jeg det var mulig å gjøre Meltwater like stort som det er i dag. Men nå er mulighetene så ufattelig mye større, fortalte Lyseggen til Finansavisen. Det borger for klatring på 400-listen i årene fremover for gründeren som har tatt posisjon som arbeidende styreleder i selskapet.

Norsk seriegründer: Eilert Hanoa leder en av de mest kjente merkevarene fra Norge, quiz-selskapet Kahoot! Han er nå god for 2,75 milliarder kroner etter at aksjekursen har steget over 50 prosent på et år. Foto: Vidar Ruud/NTB

Microsoft-sjefen begeistret

En annen suksessrik teknologigründer på rike-listen er Eilert Hanoa. Han går i år inn på 150. plass med 2,75 milliarder kroner i formue, opp mer enn en milliard fra i fjor. Oslo-mannen startet sitt første IT-selskap som 15-åring og har jobbet dedikert og målrettet i alle år siden. Tidligere var han mest kjent for å ha bygget opp softwareselskapet Mamut, som ble kjøpt opp av Visma i 2011. Hanoa har gode kontakter i den globale IT-bransjens eliteserie, og under en presentasjon har han fått øverste sjef i Microsoft, Satya Nadella, til å reise seg fra stolen av ren begeistring og nærme seg lerretet for å se enda bedre. Microsoft har lyttet til Hanoa i 20 år allerede, og Hanoa forklarer relasjonen med at samarbeidet innebærer verdi for begge parter. Likeledes har Hanoa ord på seg for å være et forbilde og en rollemodell for toppledere i oppstartsselskaper. Derfor inviterte Kahoot!-gründerne ham inn som første eksterne aksjonær i 2014. Og de har nok ikke angret. Quiz-plattformen er nå en av de mest kjente eksportartiklene fra Norge og har passert en milliard aktive brukere verden rundt. Siden september i fjor har aksjekursen økt med over 50 prosent, og markedsverdien på selskapet er over 30 milliarder kroner.

– Hva betyr det for deg at ditt langsiktige arbeid nå har resultert i at du har så store verdier?

– Jeg har arbeidet med utvikling og salg av programvare siden midten av 80-tallet. Jeg tror – som alle andre som er dedikert til et prosjekt eller et selskap – at det viktigste for å lykkes er å ha fokus på det man brenner for – og ikke nødvendigvis ønsket om finansiell verdiøkning.

Det viktigste for å lykkes er å ha fokus på det man brenner for – og ikke nødvendigvis ønsket om finansiell verdiøkning.
Eilert Hanoa, adm. dir. Kahoot!

– I år ser vi at flere digitale “innovatører“ er inne på 400-listen på grunn av mange børsnoteringer som synliggjør verdier. Materialiserer den digitale revolusjonen seg nå også i rikdom i Norge?

– Det er både bra og interessant å se at vi har norske teknologientreprenører og investorer som har bygget selskaper og produkter til suksess med betydelig verdi. Det har jo vært mye shipping, oljeservice, fisk og typiske naturressurser som har preget denne listen tidligere. I teknologisektoren har vi ikke den typen nasjonale fortrinn, og at virksomheter i global konkurranse her lykkes – og skaper verdier, er bra for Norge fremover, sier Hanoa.

I teknologisektoren har vi ikke den typen nasjonale fortrinn, og at virksomheter i global konkurranse her lykkes – og skaper verdier, er bra for Norge fremover
Eilert Hanoa, adm. dir. Kahoot!

– Har du noen råd til gründere som jobber med egne selskaper og ideer?

– Om jeg skal gi råd til entreprenører så er det å fokusere på å ha en langsiktig plan, bygge et sterkt team, ha fokus på skalerbar forretningsmodell, aldri undervurdere investering i produktet, ha fokus på kvalitet og kunden samt ha nok utholdenhet og finansielle ressurser til å nå neste store milepæl, sier Hanoa.

Værsågod’ – det var oppskriften – det er bare å sette i gang!

Orkdaling vil stoppe matsvinn

Da Kapital portretterte Hanoa for to år siden, spurte vi om han angret på at han ikke hadde flyttet til Silicon Valley i California og prøvd lykken der, sammen med alle de andre mer kjente og enda rikere tech-gründerne.

– Både ja og nei. Det hadde vært gøy å få oppleve det. Men privilegiet det er å kunne bo og jobbe i Oslo, med nærhet til marka, sjøen og fjellet – ja, det er ikke mange steder i verden jeg heller ville ha bodd, svarte han.

Tech-trønder med suksess: Orkdalingen Are Traasdahl flyttet tidlig til USA og ble tech-gründer. Nå skal han bekjempe matsvinn. Ifølge Kapitals beregninger er han “verdt“ hele 3,4 milliarder kroner. Foto: Lee Seidenberg

Techgründer og -investor Are Traasdahl (48) tok det motsatte valget og reiste ut tidlig, og kan se tilbake på 20 år i Miami, New York og Aspen, Colorado for å nevne noen av hans tilholdssteder. Orkdalingen løfter seg betydelig på årets liste, opp med 700 millioner kroner, til 3,4 milliarder. Traasdahl ville egentlig bli journalist, men kom ikke inn på studiet. -I stedet ble det industriell økonomi-linjen på NTH, eller NTNU, som det nå heter i Trondheim. Deretter ble det først litt konsulentjobb før han ble gründer. Hans første selskap, Tapad, gav ham en gevinst på 1,5 milliarder kroner da han solgte det til Telenor for 3,1 milliarder kroner. Retningsvalget i unge år har nok gitt Traasdahl og familien en ganske annen økonomisk handlefrihet enn om han hadde fulgt planen og blitt pressemann.

– Hva betyr det for deg at ditt langsiktige arbeid nå har resultert i at du har store verdier  2,75 milliarder etter vår siste vurdering?

– Det betyr egentlig bare at jeg nå kan bruke de verdiene på å nå neste mål, som er å være med og løse verdens matsvinn gjennom teknologi. Det betyr også at jeg gjennom Spring Capital Polaris i Norge kan hjelpe neste generasjon av teknologer fra Norge som vil lykkes i USA. Og så betyr det at jeg personlig ikke trenger å bruke mye tid på å hente penger fra andre og at jeg heller kan bruke den tiden på å bygge produkter. Jeg prøver så mye som mulig å se på penger som et virkemiddel, ikke et mål.

– Er det den digitale revolusjonen som nå viser seg i rikdom også i Norge?

– Ja, det er absolutt det vi ser. De rikeste utenfor Norge har lenge vært teknologientreprenører som startet Amazon, Microsoft, Google, Facebook etc. Jeg regner med at 90 prosent av denne listen har med teknologi å gjøre om ti år – enten det er eiere av selskaper som bruker teknologi til å transformere tradisjonelle bransjer eller en ny generasjon av gründere som starter rene teknologiselskaper, svarer Traasdahl.

Jeg regner med at 90 prosent av denne listen har med teknologi å gjøre om 10 år.
Are Traasdahl, teknologigründer

Ideen til Crisp fikk Traasdahl på en lang reise jorden rundt med familien etter å ha jobbet i et drepende tempo i mange år. På reisen fikk han sett hvordan barn sultet i India, mens eplene råtnet på bakken i New Zealand. Han bestemte seg for at dette var et problem han ville bidra til å løse.

– Det er milliarder av mennesker i verden som ikke har nok mat, mens det andre steder ikke blir gjort noe med råvarene eller mat kastes fordi det ikke er etterspørsel. Matsvinn er definert som mål nummer én av FN for å redusere klimagasser. Det er dette jeg vil bidra til å finne en løsning på, sa Traasdahl i et portrettintervju i Kapital i august. Om Crisp kan bidra til å løse matsvinn-utfordringer, blir Traasdahl sannsynligvis både adskillig rikere, men også et betydelig navn i jakten på bærekraftige løsninger for en plaget verden. Er det rart at folk heier på denne milliardæren?

Valgte statene: Børge Hald fra Bærum har bygget opp programvareselskapet Medallia i Silicon Valley. På Kapitals liste er han vurdert til 4,55 milliarder kroner. Foto: Andreas Klemsdal

Mangemilliardær fra Bekkestua

I denne sammenheng er det vanskelig å komme utenom Børge Hald fra Bekkestua i Bærum. Kapital “fant” ham nærmest tilfeldig i 2015 da han dukket opp på den amerikanske Unicorn-listen med oppstartsselskaper verdt over en milliard dollar, såkalte enhjørninger. På årets 400-liste går han inn på 77. plass med en formue på 4,55 milliarder, ned 450 millioner fra i fjor. Han og kona Amy Pressman solgte rundt halvparten av aksjene sine i IT-selskapet Medallia etter børsnoteringen i 2019, men eier fortsatt fem prosent. Selskapet har utviklet en programvare som hjelper selskapets kunder til å yte bedre kundeservice − ved en ny måte å “lytte” til store kundemasser på. I likhet med andre norske IT-milliardærer ønsket Hald å tone ned både snakk om penger og sin egen formue da Kapital intervjuet ham for noen år siden, like etter at selskapet nylig var priset til priset til godt over ti milliarder kroner.

− Jeg er litt skeptisk til å feire verdivurderinger. Vi er stolte av firmaet vi har bygget og ikke så opptatt av selve verdivurderingen, sa han den gang.

Jeg er litt skeptisk til å feire verdivurderinger.
Børge Hald, Medallia-gründer

− Det er ikke verdisetting vi jobber med, men å lage en sterk organisasjon som kan gjøre det vi gjør enda bedre, understreket han − etter samme mønster som hans kolleger blant norske IT-milliardærer.

Ifølge Hald minner gründer-tilværelsen om livet som oppdagelsesreisende.

− Du vet ikke helt hva du går til når du etablerer et selskap, på samme måte som når du drar til Amerika i båt eller til Nordpolen på ski. Og nordmenn er jo oppdagere.

− Men du emigrerte likevel til USA for å bli gründer?

− Ja, men det er mange gode gründere fra Norge og mange gode gründere i Norge, og det er mange selskaper fra Norge som har vokst fra små til store, sa Hald til Kapital.

Forskning og business

Alt har en sped begynnelse. Også store selskaper. Hopper vi tilbake til Eilert Hanoa og Kahoot!   skjedde den forsiktige starten på læringsspillet i Trondheim. Edtech-suksessen ble utviklet ved NTNU av Alf Inge Wang, Morten Versvik, Johan Brand og Jamie Brooker i 2013. Universitetet eide 25 prosent av selskapet frem til 2014 da NTNU solgte sin eierandel for 11 millioner kroner. En eierpost som i dag ville vært verdt mange milliarder kroner. 

At norske suksesser er vokst frem i og rundt offentlig støttede forskningsmiljøer, er ikke noe nytt. Det finnes mange eksempler. Kreftvaksineselskapet Vaccibody   , som gikk på børs i fjor med markedsverdi på 17 milliarder kroner første handelsdag, har utspring fra Universitetet i Oslo. Og forskningsstiftelsen Sintef i Trondheim kan blant annet smykke seg med deler av æren for teknologiselskapene Volue    og poLight   (begge på Oslo Børs) og biotekselskapet Biosergen, som er notert på First Growth i Stockholm. Ifølge konsernsjef i forskningsstiftelsen Sintef, Alexandra Bech Gjørv, begynner vi å se konturene av neste generasjon norsk næringsliv.

Godt nytt: Ifølge konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, begynner vi å se konturene av neste generasjon norsk næringsliv. Foto: Iván Kverme

– Ja, det tror jeg vi gjør. Flere norske selskaper er nå godt posisjonert i forhold til nye megatrender som klima, sirkulær økonomi, digitalisering, persontilpasset medisin og digitale helsetjenester. Og at noen av disse gründerne blir rike, er en følge av dette. Disse selskapene griper store endringskrefter, og det er viktig at bedrifter bruker sin kompetanse i Norge for å sikre nye arbeidsplasser og ny verdiskapning når oljevirksomheten trappes ned, sier Bech Gjørv.

Flere norske selskaper er nå godt posisjonert i forhold til nye megatrender som klima, sirkulær økonomi, digitalisering, persontilpasset medisin og digitale helsetjenester.
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef

– Hvor gledelig er utviklingen?

– Det er en veldig positiv trend, særlig når det er substans i selskapene. Suksess med høyteknologiske startups er verdifullt også for å trekke kapital og talent til Norge, for vi må være verdens beste for å lykkes i denne konkurransen, påpeker hun og legger til:

– Mange av disse selskapene som har gjort det bra bygger på veldig langsiktig forskningsinnsats. Forskning innebærer høy risiko, og offentlig risikoavlastning og finansiering av forskning gjør at mange flere kan gå i samarbeid med forskningsmiljøer og utvikle nye bedrifter som kan ta internasjonale posisjoner. Det grønne skiftet krever en stor omstilling i norsk næringsliv. Da er det smart å gjødsle den næringsrettede forskningen, understreker Sintef-toppen.

Og det er flere børsnoterte teknologibedrifter som har samarbeidet med Sintef om teknologiutvikling: Aker Carbon Capture    – som er del av Kjell Inge Røkkes fornybarsatsning på karbonfangst og -lagring, i tillegg kommer hydrogenselskapet NEL   , komposittselskapet Hexagon og – igjen – kreftvaksineselskapet Vaccibody.

Nervene har roet seg: Kjetil André Næsje i ladeselskapet Easee er inne på 400-listen for første gang med 1,6 milliarder kroner og synes det er gledelig at frykten for å gå personlig konkurs har roet seg. Foto: Privat

Milliardærer på ladere

Ladegründerene Kjetil André Næsje og Jonas Helmikstøl er andre debutanter på rike-listen i år, begge med 1,6 milliarder kroner. Gjennom investeringsselskapene Gri7 og Creattech eier de 27 prosent hver av elbilladeselskapet Easee, som har base i Sandnes og for tiden har rundt 200 ansatte. Begge er ganske ubeskrevne blad i mediesammenheng og begynner å føle at trykket letter noe etter en periode med tungt etableringsarbeid.

− Vi opplever at det begynner å gå bedre nå. Det er tungt arbeid, og veldig mye som folk ikke ser i begynnelsen. Bare de som har startet egen virksomhet selv, vet hvor tøft og vanskelig det er, medgir Kjetil André Næsje.

− Har dere endret livsstil etter at verdiene deres begynte å bli store?

− Frykten for å gå konkurs privat er heldigvis mye mindre nå og nærmest borte, og det er utrolig deilig. Det betyr at vi har enda mer energi til ny vekst og nye produkter. Det koster enormt å leve med usikkerhet privat. Du kan si vi har gått fra fosterstilling til sittende posisjon. For når man satser sånn, kan man ikke skylde på andre; du tok risken med åpne øyne, men da kan du også glede seg over suksessen når − eller om − den kommer.

Frykten for å gå konkurs privat er heldigvis mye mindre nå og nærmest borte, og det er utrolig deilig.
Kjetil Andre Næsje, Easee

− Hvordan er følelsen av å være inne på listen over Norges 400 rikeste?

− Det gjør meg jo litt glad. Det synliggjør at vi har skapt noe som har en stor verdi, samtidig er det trist hvis noen henger seg opp i en slik liste. Dette er kun papirverdier, og vi har ikke bedt om å komme på listen. Og det må aldri bli slik at man styrer etter pengene. Om man gjør det blir man i hvert fall ikke rik, i stedet risikerer man å glemme folkene sine, visjonen, ja, alle de viktige verdiene. Det er en kamp hver dag for ikke å fokusere på penger, men ekte verdier som bedriftskultur og å samarbeide på en ordentlig måte − også med konkurrenter.

Dette er kun papirverdier, og vi har ikke bedt om å komme på listen. Og det må aldri bli slik at man styrer etter pengene.
Kjetil André Næsje, Easee

− Ser du dere selv også som innovatører med et samfunnsoppdrag?

− Vi tenker veldig mye på å skape varige, samfunnsmessige løsninger. For mye må løses på fundamentalt nye måter. Vi tenker på når båter og fly også skal gå på elektrisitet, selv det beste strømnettet i verden − som vi har i Norge − vil ikke tåle det. Derfor må vi styre strømmen på en smart måte, slik at vi unngå toppbelastningene på strømnettet. Da kan vi også slippe å oppgradere kraftnettet, noe som vil koste enorme summer, og den regningen er det ingen som vil betale, avslutter Næsje.

Gjennombrudd: Sjefen i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, kaller 2020 et gjennombruddsår når det gjelder oppskalering av norske selskaper. Foto: Iván Kverme

Gjennombruddsåret 2020

I Innovasjon Norge gleder seg man stort over at flere innovatører baner seg vei inn på Kapitals 400-liste.

– Dette er veldig interessant, sier sjefen, Håkon Haugli, og fortsetter:

– Når det gjelder oppskalering av selskaper, har vi tidligere brukt betegnelsen “gjennombruddsår” om 2020. Over lengre tid har vi hatt mange nyetableringer. Rundt 60.000 nye selskaper etableres hvert år, men vi har strevd med deres muligheter for vekst. Men i fjor skjedde det noe veldig bra. Vi fikk en håndfull teknologiselskaper som fikk rask vekst og passerte noen terskler, sier Haugli og nevner selskaper som Cognite, Kahoot!, Oda, Autostore og Gelato.

I fjor skjedde det noe veldig bra. Vi fikk en håndfull teknologiselskaper som fikk rask vekst og passerte noen terskler.
Håkon Haugli, Innovasjon Norge

Gründeren bak sistnevnte, tidligere toppsjef i Tele2, Henrik Müller-Hansen , er nykommer på Kapitals liste i år med 1,9 milliarder kroner. Han fulgte guttedrømmen og startet Gelato. Plattformen legger til rette for at globale e-handelsentreprenører får produsert og levert personaliserte produkter til kunder hvor som helst i verden. Et annet selskap i Hauglis omtalte bukett, Cognite, det Røkke-dominerte IT-selskapet, har for øvrig gjort Fast-gründer John Markus Lervik til milliardær og gitt ham plass på årets liste.  

Og Innovasjon Norge-sjefen gleder seg over Gelato, Cognite og de andre.

– Driverne her er veldig dyktige gründere som skaper virksomhetene, så er det investorer som – drevet frem av et lavt rentenivå – og kanskje også en kulturendring, søker denne type investeringer og dermed bidrar til tilgang på investeringskapital. Dette er det all grunn til å glede seg over – dette er en høyst ønsket utvikling, sier Haugli oppglødd.

– Jeg tolker dette som ett av flere tegn på at vi er i ferd med å nærme oss det som er et uttalt mål, både for Innovasjon Norge, men også for Norge.

– I hvilken grad er vi avhengig av innovatører som lykkes for å opprettholde den norske velferden?

– Vi er veldig avhengige av det! For det første vet vi at det er en håndfull nyetablerte bedrifter som skaper de nye arbeidsplassene. Ifølge forskning fra Handelshøyskolen BI skapes to av tre jobber i det nye arbeidslivet, og hovedtyngden av disse skapes i et lite antall vekstbedrifter, sier Haugli.

Han minner om at vi om ganske kort tid skal erstatte store eksportinntekter fra olje og gass, vi trenger derfor et mer differensiert eksportgrunnlag.

– Da trenger vi også de samme selskapene som vokser – mange av dem er jo internasjonale allerede. Vi trenger digitale løsninger på en rekke punkter om vi skal innfri klimakrav, utvikle smarte byer, smart mobilitet og nye helseløsninger. Man kan bruke en rekke innfallsporter, så kommer vi til samme konklusjon: Disse selskapene er veldig, veldig viktige for Norge.

– Har du gjort deg noen tanker om den nye regjeringen vil gi bedre eller dårligere grunnlag for fremvekst slike bedrifter?

– Det tror jeg ikke at jeg skal kommentere som offentlig tjenestemann.

– Men du håper på rammer for at den utviklingen man nå ser kan fortsette?

– Ja, det mener jeg er helt avgjørende for Norge at vi lykkes med denne store og viktige oppgaven for Norge: å utvikle neste generasjons næringsliv. Nå snakker vi om teknologibedrifter, men det er en rekke andre områder også. Vi ser mange nye industrietableringer i Norge, for eksempel innen batteriproduksjon, hydrogen, sirkulær økonomi og grønn industri – det er også viktig at det arbeidet fortsetter og styrkes. Det er jo ikke ett enkelt selskap som gjør forskjellen her, men at vi får sammenhengende gode verdikjeder og kompetansemiljøer. Så ja, jeg håper at dette fortsatt vil få stor politisk oppmerksomhet.

– Noen spesiell bedrift du har fulgt ekstra nøye?

– I 2020 så vi at digitale prosjekter hadde en veldig markant økning. For første gang i historien var IKT den største sektoren med tanke på antall prosjekter som har fått støtte hos Innovasjon Norge. Det bekrefter hva Kapital ser i sine tall, at noe har skjedd! Personlig synes jeg at Autostore, i Nedre Vats i Rogaland, er en utrolig interessant bedrift som produserer lagerløsninger til hele verden. Helt utrolig! Det viser at et teknologimiljø i utgangspunktet kan være hvor som helst i landet, men også noe annet veldig viktig, om seriegründere.

Personlig synes jeg at Autostore, i Nedre Vats i Rogaland, er en utrolig interessant bedrift som produserer lagerløsninger til hele verden. Helt utrolig!
Håkon Haugli, Innovasjon Norge

– Denne bygda huset Jakob Hatteland som IT-gründer allerede en gang på 1980-tallet, og kompetansen er videreført inn i stadig nye selskaper, blant annet Autostore, som nå er blant disse enhjørningene, det synes jeg er en veldig god fortelling.