Skattelistenes korrektiv

Ifølge skattemyndighetene har Norge 65 milliardærer. Kapital mener det reelle tallet er over 400. Forklaringen på hvorfor det er slik, og svaret på mange andre spørsmål, får du her.

Sprikende tall: I skattelistene står Gustav Magnar Witzøe (t.h.) oppført som Norges rikeste med en formue på 20,9 milliarder kroner. Kapital mener den reelle formuen er 45,6 milliarder kroner. Vi tilordner verdiene til far Gustav Witzøe (t.v.), ettersom det er han som sitter på kontrollen i laksegiganten Salmar. Witzøe jr. er følgelig ikke på Kapitals liste. Foto: Gustav Magnar Witzøe/Instagram
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

På ligningslistene troner laksearving Gustav Magnar Witzøe på topp som landets rikeste, tett etterfulgt av industrigründer Kjell Inge Røkke. Bak dem finner vi eiendomskonge Ivar Erik Tollefsen, colonialmajor Odd Reitan, Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andresen, samt 58 andre milliardærer. John Fredriksen, som Kapital mener er den suverent mest formuende i landet, står derimot oppført med null i formue. Og blant de seks milliardærene nevnt over er kun Røkke, Tollefsen og Reitan å finne på vår liste.

Misvisende

Hvorfor er det så store ulikheter mellom Kapitals og skattemyndighetenes rangering over Norges rikeste? Svaret er enkelt. Det er fordi vi baserer våre anslag på markedsverdier, og ikke formuesverdier (eller ligningsverdier som det het før), som skattemyndighetene benytter seg av. Kapitals liste over landets rikeste går ut på å finne de virkelige formuene til landets mest bemidlede, og i så måte er ligningstallene både misvisende og meningsløse. Vår taksering baseres på markedsverdier, og jobben handler således i stor grad om å finne den reelle verdien av egenkapitalen i alt disse personene eier, fra aksjer og eiendommer til skip og andre investeringer. Kapitals liste er altså ikke en opplisting av hvilke midler den enkelte disponerer på sin bankkonto, men snarere en oversikt over privat eierskap, kontroll og makt i norsk næringsliv.

God guide

Faktisk vil vi gå så langt som til å kalle Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste den mest innsiktsfulle guiden til eierskap i norsk næringsliv. Og for å utarbeide denne listen kreves mange tusen timer med tallknusing, detektivarbeid og finansanalyse. Hvert år tar vi utgangspunkt i en database med godt over 1.000 mulige kandidater. Å anslå formuene til alle disse personene er ikke gjort i en håndvending. Gjennom hele året samler vi opplysninger om formuer og selskapsverdier. Noen personer ryker ut av listen, mens flere nye navn føres opp som interessante kandidater, før vi tidlig i august går i gang med å kartlegge, analysere og beregne formuene på listen, en jobb som krever minst et par årsverk i form av lange arbeidsdager, kvelder og helger.

Enda rikere: Ifølge ligningslistene er Ivar Erik Tollefsen Norges tredje rikeste med en formue på 9,2 milliarder kroner. Kapital mener han er god for 39,2 milliarder kroner, og rangerer ham som Norges syvende rikeste. Foto: Tore Øyvind Moen/Varden

Tallknusing

Før vi kommer frem til formuer vi kan presentere her, har vi pløyd igjennom flere tusen resultatregnskaper, balanser og noter. Vi har vært i kontakt med talløse muntlige kilder, sjekket nyhetsarkiver, informasjon fra Brønnøysundregistrene, aksjonærlister, eiendomsregistre, kursdata, samt finansdatabaser fra leverandører som FactSet. I tillegg benytter vi VesselsValue.com, som er en leverandør av verdianslag på tank-, bulk-, container- og offshorefartøy. Hvert år får vi kartlagt litt mer av innmaten i private selskaper, men det er fortsatt verdier vi må benytte skjønn for å fastslå. Utgangspunktet er nesten alltid et årsregnskap, men ofte har markedene og verdiene endret seg fra regnskapet ble avlagt. Da må vi oppdatere verdiene, som for eksempel ved å finne hvordan lignende aktiva verdsettes på børsen.

Ingen fasit

I år, som i fjor, har jobben vært ekstra vanskelig. Det skyldes at det er vanskelig å anslå effekten av coronakrisen i de ulike sektorene, men også at fristen for å levere årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund ble utsatt med to måneder som følge av pandemien. Mange av fjorårets regnskaper hadde således ikke blitt sendt inn til Brønnøysundregistrene da vi satte sluttstrek for prosjektet. Av den grunn er det viktig, kanskje viktigere enn noen gang, å poengtere at vi aldri setter to streker under noe beløp. Tallene på 400-listen er kun anslag. Likevel tør vi påstå at de med god margin er de beste anslagene som er å oppdrive over rike nordmenns formuer.

Vårt beste skjønn

Å gjøre verdivurderinger er nemlig en subjektiv sport. Én ting er teorien. Noe helt annet er de høyst konkrete spørsmålene som må besvares underveis. For hvordan priser man egentlig et selskap med lite informasjon i notene og en lite snakkesalig eier? Hva hvis eiendelene ligger plassert i et holdingselskap i et skatteparadis? Og hvordan priser vi bygg under oppføring eller eiendommer som renoveres og således ikke genererer leieinntekter? Er effekten av coronapandemien kun midlertidig for inntjeningen? Det sier seg selv at dette ikke er eksakt vitenskap, men vårt beste skjønn.

Børsen har alltid rett

Noen regnskapsmessige prinsipper ligger likevel til grunn. Regnestykkene inkluderer alt fra diskontering av kontantstrømmer til multippelanalyse og sum of the parts-analyse. Der det foreligger en markedsverdi, som for børsnoterte selskaper, benytter vi denne uavhengig av hva selskapene selv måtte mene de er verdt. I denne sammenheng har markedet alltid rett, og vi justerer ikke for eventuelle likviditetsrabatter som markedet priser inn. Har vi med unoterte investeringsselskaper å gjøre, er jobben ikke like enkel. Kanskje er det et konsern med datterselskaper i flere ledd? Da må vi sette sammen informasjonen som i et puslespill. Vi finner bokført verdi for hver post, og setter inn reell verdi for eiendom, børsnoterte aksjer eller hva det nå gjelder.

Regnskap eller balanse?

Når det gjelder handels- og produksjonsbedrifter, er det ingen tvil om at vi må fokusere på resultatregnskapet, etter eventuelt å ha skilt ut balanseverdier som ikke behøves for driften, for eksempel eiendommer man har investert i. Men det finnes dessverre ingen entydig metode. Hovedregelen er grei nok: Vi sjekker hvilken metode som er gjengs i bransjen. Noen bruker P/E, og da gjør også vi det. Noen bruker kanskje P/S, og da gjør vi det samme. Også videre. For eiendomsselskaper, derimot, gir bokført overskudd ingen eller liten mening. Det skyldes dels store avskrivninger, dels verdiutvikling som ikke fremgår av regnskapet. Jobben gjøres i balansen, og vårt mål er å finne markedspriser på alt vi takserer.

Villaer og kunst

Private eiendeler som bolig, hytte, biler og båter tar vi med i den grad vi vet de er så kostbare at det gir klare utslag i summen, som for eksempel John Fredriksens herskapshus i London, som kan være verdt 1,5 milliarder kroner. I Old Church Street ligger eiendommen The Old Rectory, en eiendom som dekker 12 mål. Knapt noen privateiendom i London er i samme klasse. Fredriksen kjøpte prakteiendommen for noe over en halv milliard kroner av den greske rederen Theodore Angelopoulos i 2001. Bare tre år senere skal russeren Roman Abramovitsj ha stått i porten og tryglet Fredriksen om å selge. Budet skal ha vært friske 1,2 milliarder kroner. Flere på listen har i tillegg utvilsomt store verdier i kunst – hovedsakelig arvet – som vi ikke har kalkulert eller vet nok om.

Makt = penger

Men tilbake til laksearving Gustav Magnar Witzøe. Ifølge skattemyndighetene er han altså Norges rikeste. Likevel er han ikke å finne på Kapitals liste over landets mest formuende. Det skyldes enkelt og greit at vi lar pengene følge makten. Mange av landets rikeste har formelt sett gitt bort store deler av formuen til barna i form av forskudd på arv. Likevel er det den eldre generasjon som dominerer på listen, ettersom disse ofte fortsatt sitter på makten gjennom stemmerike A-aksjer. Vi følger med andre ord våre egne og helt bevisste regler for tilordning av verdier til familieoverhodet, fremfor faktisk fordeling av aksjer. Gustav Witzøe har overført eierskapet i Salmar   til sin sønn Gustav Magnar Witzøe, men sitter fortsatt selv på kontrollen. Og så lenge han gjør det, lar vi formuen tilordnes ham. Først når makten videreføres, overfører vi verdiene.

Mange skatteflyktninger

Og apropos Gustav Witzøe: Salmar-gründeren gikk nylig hardt ut og proklamerte at han ville vurdere å flagge ut hvis Arbeiderpartiet holder sitt løfte om å heve formuesskatten. Han er ikke alene om å tenke slik. Stadig flere på listen er skatteflyktninger som har bosatt seg i utlandet for å skjerme formuen for store beløp i skatt hvert år. Blant de ti øverste på 400-listen er nå tre landflyktige nordmenn, eller fire dersom vi inkluderer Stein Erik Hagen, som har flyttet det meste av det formelle eierskapet til datteren i Sveits.

Mange av dem er imidlertid omtrent akkurat like aktive i norsk næringsliv som før. Kroneksempelet er John Fredriksen, som har gjort kypriot av seg, men som likevel er den viktigste privatinvestoren på Oslo Børs. Ifølge skattemyndighetene er han ikke norsk. Vi mener at han er det med all sin virksomhet og eiendommer i landet.

Dyktige studenter: Årets utvalgte junioranalytikere. Bak f.v.: Joakim Blindheim Støre, Christian Wahl Lundh og Herman Philip Wessel. Foran f.v.: Erik Bøe Willersrud, Thomas Salte-Grønning, Petter Moen Eide og Ludvig Guldberg. Foto: Iván Kverme

Norsk kobling

Emigrasjon trenger for øvrig ikke bare ha med skatt å gjøre. Fredriksen investerer også mye blant annet i USA og har tidligere uttalt om Norge at “som forretningsmann blir det vanskelig” å bo i Norge, da “det skjer så lite der”. Det finnes personer på listen som både bor og driver mesteparten av businessen sin i utlandet. Kriteriet er at de må ha en viss kobling til Norge eller norsk næringsliv. Motsatt er det også personer på listen som er født og er statsborgere i andre land, som har flyttet til Norge og driver her. Et utenlandsk pass er således ingen hindring for å bli en av “våre” rikinger.

Andre formueslister

Det har vist seg at formuesutviklingen for listen totalt sett samsvarer godt med svingningene på Oslo Børs. Det mener vi er et uttrykk for at Kapitals liste på et aggregert nivå er godt synkronisert med den relevante utviklingen i hver enkelt bransje. I tillegg kan verdiene endres raskt. Vi prøver å komme med et mest mulig oppdatert verdianslag, men verdipapirkursene endrer seg fort, og dermed kan mange formuer ha endret seg bare få uker senere. Anslagene som presenteres i denne utgaven, skal i størst mulig grad gi et uttrykk for formuesverdiene pr. 1. september 2021 da vi satte deadline for listen.

Dyktig team

Bak produktet “Norges 400 rikeste” står en samlet, dreven redaksjon. I tillegg setter vi hvert år sammen et team av nøye utvalgte, dyktige økonomistudenter som knuser tall dag og natt – flere uker i strekk. Årets utvalgte, alle studenter ved Norges Handelshøyskole, har vært (i alfabetisk rekkefølge): Petter Moen Eide, Ludvig Guldberg, Christian Wahl Lundh, Thomas Salte-Grønning, Joakim Blindheim Støre, Herman Philip Wessel og Erik Bøe Willersrud.