Tror alle obligasjoner vil få bærekraftlink

Stadig flere selskaper forplikter seg til bærekraftmål i forbindelse med at de utsteder lån. Snart kan det bli den nye normalen, mener ekspert.

Pioner: Det italienske energiselskapet Enel ble i 2019 det første selskapet som forpliktet seg til bærekraftmål i forbindelse med en obligasjonsutstedelse. Selskapet lovet da at 55 prosent av den installerte kapasiteten skulle komme fra fornybare kilder innen 2021. Foto: Alfredo Estrella/NTB
Næringsliv

Det har blitt skrevet mye om grønne og sosiale obligasjoner de siste årene, men det kanskje heteste nå er såkalte sustainability-linked bonds (SLBer), som på norsk kan omtales som bærekraftlinkede eller bærekraftkoblede obligasjoner. Markedet for disse er ventet å femdobles til omtrent 50 milliarder dollar i 2021, ifølge S&P Global Ratings.

– Interessen øker mest i SLBer fordi de passer til alle typer selskaper, sier administrerende partner Kristian R. Andersen i The Governance Group til Kapital.

Kort forklart er bærekraftlinkede obligasjoner gjeldspapirer der betingelsene varierer etter som utstederen oppnår forhåndsbestemte, bærekraftrelaterte mål. Oppnåelsen vurderes ved hjelp av forhåndsdefinerte nøkkelindikatorer (såkalt key performance indicators, eller KPIer) opp mot ytelsesmål (Sustainability Performance Targets, SPT).

Markedet for denne typen produkter er ventet å vokse kraftig i forbindelse med implementeringen av EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, som både kan brukes som et referansepunkt for KPIene og føre til at flere investorer ønsker slike produkter i sine porteføljer.

– Jeg tror det kommer til å bli veldig stort når det etter hvert knyttes til konkrete krav i EUs klassifiseringssystem. Da kommer det til å bli sterk interesse. Med strengere kriterier vil investorer som virkelig ønsker noe garantert bærekraftig se etter denne typen produkter, sier Andersen.

Han strekker seg faktisk så langt som å si at de innen overskuelig fremtid vil kunne utgjøre hele gjeldsmarkedet.

– Om fem år tror jeg ikke det vil være noe annet. Jeg tror at alle utstedelser kommer til å ha bærekraftindikatorer knyttet til seg, i tillegg til de tradisjonelle finansielle faktorene, sier han.

Om fem år tror jeg ikke det vil være noe annet. Jeg tror at alle utstedelser kommer til å ha bærekraftindikatorer knyttet til seg, i tillegg til de tradisjonelle finansielle faktorene.
Administrerende partner Kristian R. Andersen i The Governance Group

Hygieneaspekt

Gulroten for utstederne av bærekraftlinkede obligasjoner ligger i at de kan få tilgang til investorer de ellers ikke ville hatt, og i teorien bedre finansielle betingelser. Dersom målene ikke nås, vil imidlertid vilkårene bli dårligere.

En av fordelene ved bærekraftlinkede obligasjoner er at de lånte pengene kan benyttes til generelle selskapsformål, i motsetning til grønne obligasjoner, der midlene må brukes til finansiering av grønne og sosiale prosjekter. Dermed kan de passe for mange.

Varsler boom: Administrerende partner Kristian R. Andersen i The Governance Group ser sterkt økende interesse for bærekraftlinkede obligasjoner i årene som kommer. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Det har vist seg at flere selskaper ser at det er positivt å sette seg mål utover det rent finansielle. Da har de noe å strekke seg etter, som betyr noe utover kortsiktig lønnsomhet. Og for å få gode vurderinger av et bærekraftrelatert rammeverk er det viktig at en strukturert analyse ligger til grunn, der man identifiserer mål på ESG-området, at målene er konkrete og kan følges opp for å dokumentere at selskapet beveger seg i riktig retning, sier Andersen.

The Governance Group har medvirket i utstedelsen av flere slike gjeldspapirer, og opplever at interessen er sterkt økende.

– Det virker etter hvert som om selskapene ser på bærekraftrelaterte mål som et hygieneaspekt, fordi mange store institusjonelle investorer er på jakt etter denne typen instrumenter å ha i sin portefølje, sier Andersen.

Større volum

En lang rekke store selskaper verden over har de siste årene tatt i bruk bærekraftlinkede obligasjoner som en del av sin finansiering. Først ute var det italienske energiselskapet Enel, som i 2019 forpliktet seg til at en viss andel av deres installerte kapasitet skulle være fornybar. Et annet eksempel er franske TotalEnergies, som knyttet et lån mot gitte begrensninger av utslippene fra virksomheten.

Også i Norge finnes det en hel del eksempler. Her har blant Odfjell SE satt som mål å redusere karbonintensiteten i sin flåte. Også John Fredriksens SFL Corporation (tidligere Ship Finance), som offisielt har tilhold på Bermuda, utstedte et bærekraftlinket obligasjonslån på 150 millioner dollar tidligere i år.

Grønne investeringer: SFL Corporation, her ved konserndirektør André Reppen, har forpliktet seg til å kjøpe skip som går på flytende naturgass eller andre alternative drivstoff. Foto: SFL Corp.

– En del av motivasjonen var selvfølgelig at vi kunne utvide og få en mye større dybde i investorbasen. En god del fondsforvaltere har i sine mandater at en andel av deres porteføljer skal kvalifisere på ulike punkter, og et av disse kan være SLB-taksonomien. Dermed fikk vi muligheten til å sette større volum dersom vi ønsket det. Alternativet hadde vært at vi kanskje måtte økt kupongen for å oppnå de høyere volumene, sier konserndirektør André Reppen i SLF.

Selskapet landet til slutt på en KPI knyttet til at lånebeløpet skal brukes på skip der fremdriftssystemet tar flytende naturgass (LNG) eller andre alternative typer drivstoff.

– Det i seg selv høres kanskje ikke så imponerende ut, men man må se på det på et makronivå. Dersom flere gjør dette over tid, vil det plutselig handle om veldig mye kapital, og da vil det i stor grad kunne styre hvordan motorprodusentene og øvrige aktører i verdikjeden velger å agere med tanke på fremtiden, sier Reppen.

Ingen ulemper

Ifølge Reppen medfører ikke bærekraftlinken noen ulemper. SFL Corporation annonserte allerede i markedsføringsperioden et nytt prosjekt som tikket av i alle boksene, nærmere bestemt kjøp av LNG-drevne bilskip som skal chartres til Volkswagen, og for kort tid siden ble ytterligere to slike bestillinger annonsert. Det medfølger noe mer rapportering, men Reppen påpeker at de har valgt en enkel KPI.

– Som selskap er vi veldig finansielt orienterte, og det passet oss derfor godt å gjøre en SLB som var knyttet til bruk av lånebeløpet – det var som hånd i hanske for oss, sier han.

– Hvor mye påvirket det betingelsene?

– Vi har diskutert dette både med mange investorer og tilretteleggerne, og det ga oss ikke noen lavere kupong direkte. Men det at vi fikk tilgang til veldig mange flere lommer med penger som vi ikke ellers ville hatt tilgang til, gjorde at vi kunne ha satt et større volum. Det er ikke sikkert det hadde vært så lett uten SLB-tilknytningen. Så den store fordelen går på volum og dybde i markedet, og dermed i neste omgang likviditet i papiret i annenhåndsmarkedet, ikke nødvendigvis prisingen direkte på utstedelsesdagen. Det vil være en derivert effekt på prisingen også, men den kommer lenger ned i løypa.

Den store fordelen går på volum og dybde i markedet, og dermed i neste omgang likviditet i papiret i annenhåndsmarkedet, ikke nødvendigvis prisingen direkte på utstedelsesdagen. Det vil være en derivert effekt på prisingen også, men den kommer lenger ned i løypa.
Konserndirektør André Reppen i SFL Corp.

Også Reppen tror at SLBer vil bli mer dominerende fremover.

– Over litt tid bør det bli hundre prosent av markedet. Så vil man alltid kunne tenke at det som er moderne og bærekraftig i dag kanskje ikke er så spennende om fem til ti år. Det er en kontinuerlig utvikling, og listen heves stadig etter som teknologien tillater det. Men jeg vil tro at det vil utgjøre så godt som hele markedet, da med de kontinuerlige forbedringene, sier han.

Dilemmaer

Bærekraftanalytiker Dag A.D. Messelt i sustainAX påpeker at bærekraftlinkede obligasjoner fortsatt er lite utberedt i forhold til grønne obligasjoner og sosiale obligasjoner. Ikke alle sektorer har rammeverk som passer til sistnevnte, og da kan SLB være et alternativ, men han mener det er noen dilemmaer knyttet til denne typen instrumenter.

– For at de skal være velegnet må man være sikker på at bærekraftindikatoren er relevant for det spesifikke selskapet, og at målene krever en reell innsats fra selskapet. Det skal koste for selskapet dersom det ikke greier å oppfylle målene, og selskapet må gjøre en innsats for å lykkes. Først da blir det troverdig, sier han.

Messelt mener også at instrumenter som SLBene kan bidra til å fraskrive ledelsen i selskapene ansvar for å omstille uten hjelp fra kapitalmarkedene, og at det er en svakhet at det – til forskjell fra i grønne obligasjoner – foreløpig ikke er noen rabatt av betydning på renten utstederne må betale.

– Det er også en moralsk utfordring innebygget i dette, for siden investorene får bedre betalt dersom utsteder ikke greier å oppnå målene, vil man faktisk kunne få investorer som aktivt investerer i selskaper som ikke lykkes. Og dette krever ganske mye jobb, det må gjøres en ordentlig analyse av bærekraftinnholdet og måling av bærekraftindikatoren, som bør gjennomføres av uavhengige partnere. Jeg regner med at det vil komme et strengere regulatorisk regelverk rundt dette – det er viktig for å unngå bærekraftvasking, på samme måte som med grønne obligasjoner.

– Hvor stort kan det bli?

– Vi kjenner godt til for eksempel inflasjonslinkede obligasjoner, hvor KPIen er velkjent og lett å kontrollere. Dette er motsatsen. Om det skal bli stort krever det riktig regulering, standardisering, innsats fra selskapene og at man har uavhengige vurderinger. Hvis man med disse kravene også kan få til at det blir litt billigere finansiering, kan man se for seg at det blir stort. Men det kreves en god del som ikke er på plass i dag.