+ mer
Dyrker kjøtt: I tre år har Sissel Rønning ledet forskningsprosjektet GrowPro i laboratoriet til Nofima i Ås. Her har hun sammen med seks andre forsket på kultivert kjøtt. Hun ser for seg at det i fremtiden er mulig å lage ferdig kjøttdeig fra en muskelcelleslush. Foto: GrowPro

– En av de største utfordringene i verden

Milliarder pumpes inn i forskningen på kultivert eller kunstig kjøtt. Optimistene spår nærmest en revolusjon og hevder at 30 prosent av det globale kjøttforbruket innen 2040 vil komme fra et laboratorium og ikke fra kua. Det vil i tilfelle bety mye for klimaet.

Stadig økt fokus på bærekraft og klima har ført til at fornybar energi, elbiler og klimavennlig produksjon nå representerer vekstnæringer, og bærekraft er i ferd med å bli et konkurransefortrinn innen de fleste næringer. Fokuset ble ikke mindre da FNs klimapanel (IPCC) nå i august lanserte første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene. Rapporten tegnet et dystert bilde av jordens fremtid.

– Nå blir det verre for hvert år som går, uttalte lederen for FNs miljøprogram, danske Inger Andersen, i forbindelse med rapporten. Den slår fast, en gang for alle, at klimaendringene er her og at flere av endringene, som økende havnivå, er irreversible og vil kunne pågå i mange hundre år.

Tross flere tiår med klimadebatt slo budskapet ned som en bombe her hjemme og ble omtalt som “sjokkrapporten fra FN”. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– De valgene vi tar nå, bestemmer hvordan fremtiden blir, konkluderte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet etter lanseringen.

Klimaversting: Food and Agriculture Organization konkluderte med at det i gjennomsnitt tar omtrent tre kilo korn å produsere ett kilo kjøtt. Foto: Nati Harnik/AP/NTB

Klimaverstingen

Målet er klart, men klimautslippene er problemet – kuttene går for sakte. Mange næringer står foran store endringer, men med en stadig voksende global befolkning er verdens matproduksjon i en særstilling. Produksjonen er ifølge tall fra forskningsnettstedet Science  ansvarlig for omtrent en fjerdedel av de årlige menneskeskapte klimagassutslippene, og den største synderen er kjøtt og meieriprodukter, spesielt fra kyr. Næringen står ifølge FN alene for over 14 prosent av klimagassutslippene, noe som ifølge New York Times tilsvarer omtrent alle utslipp fra verdens biler, lastebiler, fly og skip til sammen. 

Oppmerksomheten rundt kjøtt og klimaavtrykk vokser i vestlige land, og under konferansen Mat og landbruk i 2019 var landbruksansvarlig i rådgivningsselskapet KPMG, Ian Proudfoot, på talerlisten, og han var allerede da tydelig på at endringer kommer, og de vil komme fort.

– Jeg tror teknologien vil utvikle seg og vokse til å bli en betydelig andel av det totale kjøttmarkedet, spesielt biff, innen det neste tiåret, uttalte han da til Bondebladet.

Men ifølge Proudfoot er det ikke de plantebaserte vegetaralternativene som er trusselen for husdyrprodusentene. Det er utvikling og kommersialisering av det han kaller “kultivert” eller kunstig fremstilte kjøtt- og fiskeprodukter.

– Det er forskjellig fra den veganske trenden. Dette er kjøtt i alle henseender, bortsett fra at det har blitt dyrket frem fra stamceller, uten å dyrke hele dyret. Dermed er dyrevelferd irrelevant og miljøpåvirkningen langt lavere, forklarte han avisen. Og mye tyder på at han kanskje har rett.

Dette er kjøtt i alle henseender, bortsett fra at det har blitt dyrket frem fra stamceller, uten å dyrke hele dyret.
Ian Proudfoot, KPMG

Voldsomme ringvirkninger

I fjor publiserte tenketanken RethinkX rapporten “Rethinking Food and Agriculture 2020 – 2030”, omtalt i TU , som konkluderte med at antall storfe i USA kan bli halvert i 2030, og innen 2035 kan tallet være redusert til en fjerdedel av dagens nivå. Ringvirkningene av dette vil bli voldsomme. Prognosene støttes også langt på vei av det tyske Statista, som er spesialister innen analyse av forbrukerdata. Deres prognose anslår at andelen kultivert kjøtt vil nå 30 prosent av det globale kjøttforbruket innen 2040.

Eksklusiv burger: I 2013 kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet av professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht. Denne burgeren, som kostet 2,8 millioner norske kroner å produsere, viste at det går an å dyrke kjøtt i laboratoriet. Foto: AFP/NTB

Professor Posts første burger

Dyrke kjøtt i laboratoriet er hverken science fiction eller noe som bare foregår bak lukkede dører i fjerne land. Allerede i 2013 viste professor Mark J. Post ved Maastricht University frem den første hamburgeren laget av kjøtt produsert i et laboratorium, men utfordringen var åpenbar – prisen for burgeren var hele 350.000 dollar.

Siden Posts første burger har ulike selskaper ifølge konsulentselskapet McKinsey klart å kutte produksjonskostnadene med hele 99 prosent. Det er kanskje da heller ikke tilfeldig at KoreaTechToday nylig kunne melde at det sørkoreanske startup-selskapet SeaWith hadde til hensikt å levere kultivert kjøtt til lokale restauranter i løpet av 2022, og at de innen utgangen av 2030 har satt seg som mål å levere kultivert biff til en kilopris på bare 3 dollar.

Singapore først ute

Verdens første dyrkede kjøttprodukt for kommersielt salg ble tilbudt gjester på den eksklusive restauranten 1880 i Singapore i desember 2020. På menyen sto kultivert kylling produsert av det amerikanske oppstartsbedriften Eat Just, og prisen var “bare” 23 dollar. Singapore er også foreløpig det eneste landet som hittil har godkjent forbruk av dyrket kjøtt, men tilsynsmyndigheter i USA har kunngjort avtaler for å regulere produktet. EU har derimot foreløpig nøyd seg med å tildele millioner til forskning.

Industrien, som ifølge McKinsey består av færre enn 100 oppstartsbedrifter, hentet til sammen inn rundt 350 millioner dollar i kapital i 2020, men bare i løpet av årets første seks måneder har det blitt sprøytet inn over 250 millioner dollar fra blant andre verdens største kjøttprodusenter som Tyson og Nutreco.

Selv om det er mange spørsmål knyttet laboratoriedyrket kjøtt, har konsulentselskapet tro på fremtiden. Både på selve produktet – som skal ha potensial til ikke bare å matche, men overgå smaken og konsistensen av konvensjonelt kjøtt – og på introduksjonen av helt nye produkter. Selskapet tror at markedet for dyrket kjøtt kan nå 25 milliarder dollar allerede innen 2030.

High-Tech: Sissel B. Rønning studerer en del av en dyrket kjøttbit i mikroskopet. Foto: GrowPro

Dyrker kunstig kjøtt i Ås

I tre år har Sissel Rønning ledet forskningsprosjektet GrowPro i laboratoriet til Nofima i Ås. Her har hun sammen med seks andre forsket på kultivert kjøtt, og i disse dager skriver hun på sluttrapporten.

Hun deler bekymringen over den dramatiske befolkningsveksten og mener at en av de største utfordringene i verden er å produsere mat til alle disse, på en bærekraftig måte.

– Matforskningsinstistuttet Nofima initierte derfor i 2018 forskningsprosjektet GrowPro, med mål om å løse noen av de utfordringene, forteller Rønning.

Forskningspartnere i prosjektet var Universitetet i Maastricht (Mark Post) og Hugo Atle Jakobsen fra NTNU. I tillegg deltok både Nortura og Norilia som industripartnere. Hun forteller videre at prosjektet var et rent forskerprosjekt – finansiert av Norges Forskningsråd.

Mulighet for norsk industri

– Hva var målet, og hvorfor er det viktig at vi gjør denne type forskning i Norge?

– Målet har vært å utvikle nyskapende teknologi for å prøve å produsere dyrket kjøtt. Det er viktig at Norge forsker på nye måter å lage mat på, og grunnene til det er flere. Først og fremst kan dette være en lønnsom og god måte å produsere mat på, dette kan være en mulighet for norsk matindustri. Deretter ønsker vi også å unngå at dette utvikles i andre land, og dermed ende opp med å måtte importere/kjøpe dette fra utlandet. Da mister vi både kontrollen med hva det inneholder, samt muligheten for lønnsomhet for norsk industri. I tillegg er jeg personlig veldig bekymret for fremtiden, og jeg håper teknologi kan være med på løse klimakrisen slik at vi både redder kloden samtidig som vi kan spise god mat, forteller hun.

I labben: Muskelcellene som blir brukt til å lage dyrket kjøtt blir hentet ut fra en blodfersk ytrefilet. Foto: GrowPro

Rønning legger ikke skjul på at det fortsatt er store utfordringer med teknologien.

– En stor utfordring er hvordan vi skal mate cellene. Tradisjonell cellemat inneholder vekstserum fra blod. Vanligvis får vi det fra blod fra kalvefoster på slakteriet, og dette inneholder alle næringsstoffene som trengs. Det sier seg selv at dette er en begrensende faktor for bærekraftige, store produksjoner beregnet til mat for mennesker. Vi har jobbet mye med å finne en erstatning. Og her kan vi ta i bruk overskuddsprodukter fra matindustrien. Dette er suverent materiale som har utmerket næringsverdi, og inneholder masse protein, sukker, fett, mikronæringsstoffer og mineraler, alt dette kan vi forhåpentligvis bruke som mat til cellene. Kyllingskrog og eggehvite er eksempler på slikt overskuddsmateriale. Vi har klart å erstatte deler av serumet, men det gjenstår fremdeles endel før det blir like bra, forklarer Rønning.

Først i verden

– Hva skiller forskningen på kultivert kjøtt i GrowPro-prosjektet fra det du kjenner til av annen forskning globalt?

– Da GrowPro startet i 2018, var dette det eneste offentlig finansierte forskningsprosjektet i verden. Nå er det heldigvis mer forskning på dette også globalt. Men dette illustrerer noe av utfordringen i feltet, mye av forskningen har skjedd via investeringer til privat næringsliv, og dermed får vi hemmelighold. Vitenskapelig er det fremdeles svært få publikasjoner på dette, forklarer hun og fortsetter:

– Den kanskje største forskjellen mellom oss og andre globalt er at vi bruker bi-produkter/overskuddsmateriale fra matindustrien i prosessen, og det kan gjerne være animalsk. Andre mener at dette skal være totalt dyrefritt, og ikke inneholde noe animalsk.

Iskaldt: Muskelcellene som blir brukt til å lage dyrket kjøtt lagres i flytende nitrogen før videre bruk. Foto: GrowPro

Selv om forskningsprosjektet nå er avsluttet, stopper ikke ferden for Rønning her.

– Vi skal heldigvis fortsette med dette på Nofima i flere år til, og vi skal også sende inn stor søknad til forskningsrådet hvor vi utvider forskningen til også å inkludere etiske aspekter, forbrukersyn, og regelverk. Det er ikke noe poeng å produsere dyrket kjøtt dersom ingen vil ha det, sier hun.

– Det er ingen skandinaviske startups på dette feltet. Hva tror du årsaken til det er?

– Ikke godt å si, men jeg håper også Norge og Norden kan se at det finnes muligheter i dette, og at dette ikke trenger å være en trussel.

– Hvem er de største aktørene i Europa og globalt, og hvem står for finansieringen av disse?

– Den største aktøren i Europa er MosaMeat, grunnlagt av Mark Post og finansiert av private investorer som blant annet Nutreco, Arc Venture, Bell Food Group og Merck. Globalt er det amerikanske Memphis Meats som er størst, med aktører som Softbank Group, Richard Branson, Bill Gates, Threshold Ventures og Tyson Foods på investorlisten.

Dyrket kjøtt: Nærbilde av et stykke kjøtt som er dyrket i laboratoriet ved Nofima. Foto: GrowPro

Ikke realistisk

Hvorvidt omveltningene vil bli like drastiske som den nevnte rapporten fra tenketanken RethinkX, er Rønning mer usikker på.

– Tja, si det. Denne rapporten er jo veldig dramatisk, og jeg personlig tror (håper) vi har dyrehold også i fremtiden. En verden uten landbruksdyr blir nokså fattig, tror jeg.

– Er de ambisiøse planene til sørkoreanske SeaWith et drømmescenario, eller har det rot i virkeligheten?

– Det er vanskelig for meg å si om dette har rot i virkeligheten, som sagt er det mye hemmelighold i bransjen, og det er lite vitenskapelig litteratur tilgjengelig. Det betyr ikke at det ikke er mulig å gjøre det, men personlig har ikke vi lagd så store kjøttbiter på vår lab.

– Når tror du kultivert kjøtt når en kommersiell status og i hvilket marked?

– Haha, vanskelig spørsmål. Det kommer nok i Asia først. I Singapore er det allerede godkjent for salg. Litt usikker på om de har landet på regelverk i USA. I EU må det søkes om godkjenning som mat, og den prosessen tar vanligvis 18 måneder fra du sender søknad. Så det er i alle fall ikke realistisk de nærmeste årene. Meg bekjent er det heller ikke bygd industriskala anlegg for storproduksjon.

– Hva tror du er produktets største hinder for å nå ut blant folk flest?

– Skal dette produktet ha livets rett, må det være like bra som eller helst bedre enn vanlig kjøtt. Det må være sunt, billig og smake godt. Deretter handler det nok mye om formidling. Jeg er optimistisk på vegne av i alle fall ungdommen, de er nok mer villige til å prøve nye ting, sier Rønning.

Sentrale aktører innen kultivert kjøttproduksjon

MeaTech3d

MeaTech3d er et Israelsk start-up-selskap som har som målsetning å produsere den første lab-vokste biffen. Prosessen deres innebærer bruk av 3D-biorinting og sluttproduktet skal ha samme struktur og smak som tradisjonelle kjøttprodukter. MeaTech3D var også det første selskapet for dyrking av kjøtt som ble oppført på NASDAQ.

Mosa Meat

Mosa Meat er et nederlandsk matteknologiselskap, med hovedkontor i Maastricht. Selskapet ble grunnlagt i 2015 Mark Post, mannen bak verdens første burger produsert av kultivert kjøtt og Peter Verstrate.

UPSIDE Foods

UPSIDE Foods (tidligere Memphis Meats), ble grunnlagt i 2015 av kardiolog Uma Valeti sammen med Nicholas Genovese og Will Clem.Selskapet nyter godt, både av store investorer som Softbank Group, Norwest og Temasek (støttet av regjeringen i Singapore) og kjendiser som Richard Branson, Bill Gates og Kimbal Musk.

Future Meat Technologies

Future Meat Technologies er et Israelsk bioteknologisk selskap med base i Jerusalem. Selskapet skal nå ha fått et nytt anlegg som muliggjør cellebasert kjøttproduksjon og hevder at de kan produsere opptil 500 kilo dyrket kjøtt om dagen, noe som tilsvarer 5000 hamburgere, når driften settes i gang for fullt.

LabGrownMeat.com
Reportasjer
Næringsliv