+ mer
Gode tider: Ifølge administrerende direktør Ellen Amalie Vold i Norsk Venturekapitalforening kom aktivitetsnivået i private equity-sektoren relativt raskt opp igjen etter at det første pandemi-sjokket hadde lagt seg. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Høy kapitalinnhenting og store investeringer

Private equity-sektoren har ikke vært immun mot de negative virkningene av den globale pandemien. Men også under corona har det blitt hentet mye penger, investert store summer og gjort flere betydelige transaksjoner.

– I det store bildet er private equity godt rigget for omstilling og endringer. Ettersom mye handler om innovasjon og nye muligheter, og eiere med mye erfaring og kompetanse sitter tett på selskapene, kommer vår del av bransjen generelt sett godt ut av kriser, sier administrerende direktør Ellen Amalie Vold i Norsk Venturekapitalforening (NVCA) til Kapital.

Som i det bredere finansmarkedet gikk alarmen hos private equity-selskapene da omfanget av pandemien ble klart. Kapitalinnhentingen, investeringstakten og verdiene falt, og det ble lenger mellom de store salgene. Fokus dreide mot porteføljeselskapene, der flere opplevde å få markedet revet bort under seg. Men nedturen skulle for mange vise seg å være kortvarig. 

Der fjorårets andre og tredje kvartalet var trege, tok nemlig aktiviteten seg opp i det fjerde. Samlet sett ble dermed året et relativt godt et for bransjen.

– Det snudde da vi kom til sommeren. Da ble aksjemarkedet positivt og transaksjonsmarkedet kom forsiktig i gang igjen. Det var spesielt stor fart i fjerde kvartal i fjor, og dette tempoet fortsatte gjennom første kvartal og helt frem til der vi er nå. Det er nå høy aktivitet, med mye kjøp og salg. Realiseringstakten var ganske lav gjennom fjoråret, men er høyere enn normalt i år, sier administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum.

Private equity

Private equity (PE) er en internasjonal samlebetegnelse for på det som på norsk kan omtales som aktive eierfond, en spesiell type fond som i hovedsak investerer i egenkapitalen til unoterte bedrifter. Ofte deles fondene i to hovedkategorier, avhengig av hvor modne selskaper de investerer i:

  • Tidligfasefond (venture-fond)
  • Oppkjøpsfond (buyout-fond)

Tanken er at private equity-fondene kan drive verdiskapning gjennom å tilføre sine virksomheter kapital, kompetanse og nettverk. Målet er å realisere virksomhetenes potensial og få dem til å vokse. Når/hvis dette oppnås, selger fondet og returnerer avkastning til sine sluttinvestorer. 

Private equity kan dermed være en viktig kilde til egenkapital og vekst, men har også fått kritikk for å drive med aggressiv belåning, hardhendte restruktureringer og lav transparens.

Investorene i private equity-fond er gjerne profesjonelle eller institusjonelle som forplikter seg til å stille kapital til rådighet, ofte over en lengre periode. Det er vanlig med høye minimumsinvesteringer, hvilket gjør private equity til en mindre aktuell investeringsklasse for folk flest.

Sluker teknologi

Nøkkeltallene for fjoråret underbygger bransjeaktørenes beretninger. Ifølge NVCA tilfløt 20 milliarder kroner i frisk kapital norske aktive eierfond, et beløp kun overgått i rekordåret 2016. Mye av dette ble igjen satt i arbeid.

– Vår analyse av fjoråret viser at investeringsaktiviteten var veldig stabil. Norske forvaltere investerte 9,5 milliarder kroner i fjor, det nest høyeste beløpet siden målingene våre startet i 2007. Det kom litt overraskende på etter utviklingen i mars og april. Om man tar med investeringene fra utenlandske forvaltere i norske selskaper, er tallet 11,5 milliarder kroner, sier Ellen Amalie Vold.

Norske forvaltere investerte 9,5 milliarder kroner i fjor, det nest høyeste beløpet siden målingene våre startet i 2007. Det kom litt overraskende på etter utviklingen i mars og april
Administrerende direktør Ellen Amalie Vold i Norsk Venturekapitalforening

Svært mye penger har blitt plassert i teknologi og IT. På tidligfasesiden kan det nevnes at de norske teknologiselskapene Tibber og Cognite fikk inn over en halv milliard kroner hver i fjor høst, mens Visma skiller seg ut blant de mer modne. Sistnevnte var i august gjenstand for en rekordinvestering som priset selskapet til godt over 100 milliarder kroner, noe som sendte styreleder Øystein Moan inn på listen over Norges 400 rikeste. Ifølge Argentum gikk 39 prosent av oppkjøpsfondenes investeringer i Norden til teknologisektoren i fjor.

– Innen buyout var teknologi i bred forstand den største sektoren for første gang siden Argentum startet sin analysering av det nordiske markedet i 2008. Teknologi har lenge tronet som mest populært innenfor venturesegmentet, men innenfor buyout er dette nytt, sier Joachim Høegh-Krohn.

Spår høy aktivitet

Også varehandelen tiltrakk seg flere investorer under pandemien.

– Generelt har sektorer med stort mulighetsrom, der det har vært anledning til å forsterke eller fremskynde endringer som uansett var på trappene, opplevd et veldig temposkifte. Samtidig står vi overfor en langsiktig omstilling i samfunnet, fra olje og gass mot nye næringer. Disse to faktorene har sammen bidratt til å dra opp investeringsaktiviteten, sier Ellen Amalie Vold.

Hun mener at det er rom for videre vekst innen disse områdene, og viser til at flere fortsatt har “tørt krutt” etter fjorårets kapitalinnhentinger.

– Det er fortsatt et stort potensial i alt som handler om digitalisering og programvare – internett i industrien har bare så vidt begynt å utforske mulighetene som ligger i at manuelle systemer skal digitaliseres. Der kommer det til å komme en stor boom. Dessuten gjenstår mye på områder som hav, energi og olje. Dette er veldig i vinden grunnet det økende fokuset på bærekraft. Ingenting tyder på at aktiviteten skal sakke av nå, sier Vold.

Det siste resonnementet deles også av Argentum-sjefen.

– Det kommer til å være betydelig “fundraising” i nordisk og norsk private equity i 2021, og jeg tror vi vil se høy investeringsaktivitet både på kjøps- og salgssiden så å si gjennom hele året, sier Høegh-Krohn.

Det kommer til å være betydelig "fundraising" i nordisk og norsk private equity i 2021, og jeg tror vi vil se høy investeringsaktivitet både på kjøps- og salgssiden så å si gjennom hele året
Administrerende direktør Joachim Høegh-Krogh i Argentum

Flere på børs

På salgssiden var aktiviteten noe høyere enn før for tidligfasefondene, som hadde 55 såkalte exits gjennom fjoråret, mens oppkjøpsfondene gjorde færre enn de foregående årene. En av de største var salget av det norske kunstig intelligens-selskapet Spacemaker, som ble kjøpt av amerikanske Autodesk for et beløp tilsvarende over to milliarder kroner. Blant selgerne var venturefondene Northzone og Atomico.

Optimist: Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum forventer høy aktivitet gjennom det inneværende året. Foto: Argentum

Et interessant trekk var ellers at aktive eierfond tok betydelig flere selskaper på børs enn tidligere. 24 av 82 nordiske børsnoteringer var private equity-salg, opp fra fem i 2019.

– En mulig forklaring er at det hittil i år har blitt betalt bedre på børs. Dette observerte vi også i fjor – multiplene som betales på vei inn i en bedrift falt i private equity ifjor, for første gang på en god stund, sier Høegh-Krohn.

Han mener at skillet i verdsettelsesutviklingen kan skyldes at særlig endel av selskapene på Euronext Growth ikke er av typen som er interessante for de aktive eierfondene.

– I private equity-selskapene gjøres det en annen seleksjon, sier han.

Sterk avkastning

Ifølge Høegh er verdiutviklingen i de aktive eierfondenes rapportering for øyeblikket sterk, men ikke like sterk som på børsen. En årsak til dette kan være at verdiene i private equity først synliggjøres når eiendelene realiseres, og før det er konservativt verdsatt i regnskapsbøkene.

Generelt er det betydelig mindre åpenhet rundt avkastningen i private equity enn på børs. I noen tilfeller er det sågar regler som forhindrer offentliggjøring av slik informasjon. Dermed er det krevende å sammenligne. Men på lang sikt ser private equity-virksomheten ut til å slå børsen:

Argentum, som investerer bredt i en rekke aktive eierfond på vegne av staten, har en gjennomsnittlig avkastning fra oppstarten i 2002 til og med fjerde kvartal 2020 på 14,4 prosent. Til sammenligning er snittavkastningen på Oslo Børs 8,9 prosent i samme periode.

Reportasjer
Næringsliv