Skylder på bipolar lidelse

Den tidligere milliardæren Fred A. Ingebrigtsen, som ble dømt til ni års fengsel i Acta-saken, kjemper for å få straffesaken gjenopptatt. Etter påbegynt soning ble han diagnostisert med bipolar lidelse, og nå hevder han at diagnosen og feilmedisinering har frifinnende betydning og/eller formildende effekt.

Kjemper for frihet: Fred A. Ingebrigtsen formidler via sin advokat at han ikke er enig i Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse og vil vurdere videre skritt i saken. Bildet ble tatt i forbindelse med rettssaken i Stavanger tingrett i 2012.  Foto: Mari Rollag Evensen/NRK
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen regnes som hovedmann i norgeshistoriens mest omfattende innsidesak. I 2015 ble han i Gulating lagmannsrett dømt i tråd med tiltalebeslutningen til ni års fengsel, hvorav ett år og seks måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Videre ble han dømt til å tåle inndragning av 25 millioner kroner. Høyesterett avviste anken. Nå kjemper Ingebrigtsen om gjenopptagelse fra fengselet.

Soningen ble påbegynt i 2016. To år senere begjærte advokat John Christian Elden gjenåpning av straffesaken på vegne av Ingebrigtsen. Nå har Gjenopptakelseskommisjonen konkludert med at begjæringen ikke tas til følge, men Ingebrigtsen har tilsynelatende ikke gitt opp håpet.

– Fred Ingebrigtsen tar kommisjonens avgjørelse til etterretning. Han er ikke enig i denne, og vil vurdere videre skritt i saken, formidler advokat John Christian Elden på vegne av sin klient.

Fred Ingebrigtsen tar kommisjonens avgjørelse til etterretning. Han er ikke enig i denne, og vil vurdere videre skritt i saken.
John Christian Elden, Ingebrigtsens advokat

Bruker lidelse som forklaring

Kommisjonens avgjørelse inneholder en omfattende redegjørelse av saken. Der fremgår det at begjæringen hovedsakelig gjelder krav om gjenåpning på medisinsk grunnlag. I 2017, etter at soningen var påbegynt, ble Ingebrigtsen diagnostisert med bipolar lidelse, en lidelse som ifølge Ingebrigtsens argumentasjon “er kjent ved at den gir en uansvarlig og ukritisk adferd”. Overfor kommisjonen argumenteres det blant annet med at domfeltes evne til å ta avgjørelser var sterkt påvirket av at han var i manisk tilstand – og at “diagnosen samt langvarig feilmedisinering av Fred A. Ingebrigtsen har frifinnende betydning og/eller formildende effekt for samtlige tiltaleposter”.

Begjærte gjenåpning: Lenge etter at Ingebrigtsen hadde påbegynt soningen, begjærte hans advokat John Christian Elden gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen på vegne av sin klient. Begjæringen er i hovedsak begrunnet i domfeltes psykiske helse, men kommisjonen kjøpte ikke argumentasjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Pool/NTB

I redegjørelsen fremgår det videre at påtalemyndighetene derimot mener at diagnosen er mangelfullt dokumentert, og at det uansett er utelukket at det ville vært en mulighet for at retten ville vurdert bevisene annerledes dersom en slik diagnose var dokumentert og kjent for lagmannsretten.

“Det fremstår utenkelig at lagmannsretten ville vurdert domfeltes troverdighet høyere om domfelte hadde blitt ansett som bipolar, og like utenkelig at domfeltes diagnose ville påvirket troverdigheten av de øvrige domfeltes løgner. De bevis lagmannsretten bygget sine konklusjoner på, er uavhengige av domfeltes psykiske tilstand,” anfører påtalemyndighetene.

Det fremstår utenkelig at lagmannsretten ville vurdert domfeltes troverdighet høyere om domfelte hadde blitt ansett som bipolar, og like utenkelig at domfeltes diagnose ville påvirket troverdigheten av de øvrige domfeltes løgner.
Fra påtalemyndighetenes argumentasjon overfor kommisjonen

Kommisjonen, som påpeker at den har foretatt en detaljert gjennomgang både av saken og de omfattende anførsler som er fremlagt, er heller ikke enig i domfeltes argumentasjon.

“Etter dette legger kommisjonen til grunn at de nye opplysningene som er fremlagt om domfeltes psykiske helse, ikke ville fått betydning for sakens utfall, hverken i form av frifinnelse eller en vesentlig mildere rettsfølge,” konkluderer kommisjonen.

Sa nei: Gjenopptakelseskommisjonen har nå konkludert med at de nye opplysningene som er fremlagt om Ingebrigtsens psykiske helse, ikke ville fått betydning for sakens utfall, hverken i form av frifinnelse eller en vesentlig mildere rettsfølge. Her ved kommisjonsleder og tidligere Elden-partner Siv Hallgren, som ikke deltok i behandlingen av saken. Foto: Heiko Junge/NTB

Fra milliardær til blakk og straffedømt

Ingebrigtsen er gründer av det nå fallerte finanskonsernet Acta, som tilbød spareprodukter og investeringsløsninger til privatpersoner, og han var tidligere hovedaksjonær i Acta Holding ASA, et selskap som ble etablert i 1990 og børsnotert i 2001. Alt så lenge svært lyst ut for gründeren. Acta var en pengemaskin. Aksjekursen steg jevnt og trutt i en årrekke, og så mye at Kapital i 2005 var først ute med å advare mot “Boblen som må sprekke”. 

Det skulle imidlertid gå enda noen år før boblen brast. Ingebrigtsen ble stadig rikere. I 2005 kjøpte han seg sågar et eget palass på 800 kvadratmeter like ved jetsetbyen Marbella på Spanias solkyst, med fem måls tomt like ved stranden, inkludert blant annet 18 hulls minigolfbane, boblebad med utsikt mot Middelhavet og et 28 meter langt svømmebasseng med stupebrett og fossefall. I 2007 sto han oppført på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer med en formue på 1,5 milliarder kroner og ble beskrevet slik:

“Fred A. Ingebrigtsen har sammen med partner Alfred Ydstebø tjent seg styrtrik på å gi litt mindre bemidlede folk dyre råd i finanshuset Acta. Han risikerer selv å bli litt fattigere den 28. november, da han må innløse en forward-kontrakt på fire millioner aksjer i Acta til kurs 29,24.”

Glansdagene: Alt så lenge svært lyst ut for Acta-gründer Fred A. Ingebrigtsen, som ble rikere og rikere. I 2007 sto han oppført på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer med en formue på 1,5 milliarder kroner, men deretter var det duket for mageplask. Foto: Jan Tore Glenjen

Deretter var det duket for mageplask. Acta-kursen begynte å rase nedover, blant annet som følge av mye fokus på ufine salgsmetoder og skyhøye kjøps- og salgsomkostninger. Selv på gamlehjemmene tegnet de andeler i Actas fond i eiendom, shipping, aksjer og hedgefond, ofte sterkt belånt, slik at Acta kunne sope inn provisjoner basert på bruttoinvesteringene. Like før politiet gikk til aksjon mot Ingebrigtsen og siktet ham, var gründeren godt plantet i økonomiske problemer. Og sommeren 2008 kom avsløringen om at syv personer, inkludert gründer og styremedlem Ingebrigtsen, var siktet for befatning med økonomisk kriminalitet knyttet til handel i Acta-aksjen og andre finansielle instrumenter knyttet til denne.

De første tiltalene ble tatt ut i 2011 – og noen år etter ble altså hovedtiltalte Ingebrigtsen dømt for ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon, brudd på meldeplikten og ulovlig aksjonærlån. Fem av de andre ble også dømt til fengselsstraffer, mens en ble frifunnet.

Mener det straffbare faktum ikke er korrekt

Straffesaken gjaldt altså ikke selskapet Acta som sådan, men handlinger knyttet til handel i Acta-aksjen. Ingebrigtsen ble straffet for en rekke lovbrudd som omfatter svært store beløp og som strekker seg over en periode på fire år. I perioden fra 2004 og frem til pågripelsen i 2008 skal de tiltalte ha handlet Acta-aksjer for enorme summer. Tiltalebeslutningen bygger på at Ingebrigtsen foretok en rekke handler i aksjen til tross for at han var primærinnsider i selskapet – altså en med særlig tilknytning til selskapet – og ifølge tiltalen skal han ha holdt sine handler i Acta-aksjen skjult. Det skal ha skjedd ved at aksjer, som reelt sett var hans, ble omsatt i navnene til de medtiltalte.

Det sentrale for bevisførselen var altså realitetene bak handler i finansielle instrumenter knyttet til Acta, foretatt i navnet til de andre domfelte i saken. Påtalemyndigheten anførte primært at det var Ingebrigtsen som i realiteten sto bak disse handlene, og fikk medhold i dette i både tingretten og lagmannsrett. Men nå har Ingebrigtsen en alternativ forklaring – og hevder altså at det foreligger formildende og/eller frifinnende omstendigheter i saken.

Ble ikke hørt: Påtalemyndighetene mener det hefter stor tvil om riktigheten av at Ingebrigtsen, her fra 2008, hadde en bipolar lidelse i gjerningsperioden, men påpeker at en slik lidelse uansett ikke utgjør en omstendighet egnet til å rokke ved sakens utfall. Foto: Marie von Krogh

“Fred A. Ingebrigtsen ble diagnostisert med bipolar lidelse i juni 2017. Denne ble senere bekreftet i en second opinion, hvor man også dokumenterer en lang og omfattende sykehistorie som også omfatter hele den perioden Ingebrigtsen er dømt for. På bakgrunn av det ovennevnte er det straffbare faktum som ble lagt til grunn i de to rettsinstansene ikke korrekt,” heter det i begjæringen om gjenopptagelse ifølge kommisjonens 59 sider lange avgjørelse, som har vært offentlig tilgjengelig for pressen.

Videre anføres det at Ingebrigtsen ble feilmedisinert.

“Feilbehandlingen besto i at han fikk foreskrevet medisin for depresjon og søvnproblematikk som bidro til å styrke mani som del av hans bipolare lidelse. Feilmedisineringen startet i 2003 og økte frem til 22. juni 2016 da Ingebrigtsen påbegynte soningen. Domfeltes diagnose må ha frifinnende betydning all den tid det endrer det faktum som lagmannsretten fant bevist. Spørsmålet blir om domfeltes adferd, herunder store pengeoverføringer uten skriftlige avtaler og uten sikkerhet, og involvering i forhold han egentlig ‘ikke har noe med’, etter diagnosen stiller seg i et annet lys; dvs. om hans involvering kan finne en alternativ forklaring i hans lidelse, snarere enn i at han egentlig eide aksjene.”

Domfeltes diagnose må ha frifinnende betydning all den tid det endrer det faktum som lagmannsretten fant bevist.
Fra domfeltes argumentasjon overfor kommisjonen

“Maniske tilstand lot ham fremtre som en helt”

Av kommisjonens avgjørelse fremgår det videre at det vises til diagnostiske vurderinger fra ulike psykiatere som mener at Ingebrigtsens dømmekraft synes å ha vært betydelig svekket i perioden han er straffedømt for.

“Det er sannsynlig at Ingebrigtsens ubehandlede diagnose og feilmedisinering påvirket ham i retten og bidro til hvordan aktor oppfattet og beskrev ham i sine sluttprosedyrer. Videre er det sannsynlig at aktors beskrivelse kan ha påvirket domstolens oppfatning av domfelte, og måten domfelte opptrådte på i retten kan ha påvirket domstolens oppfatning av ham på en måte som kan ha påvirket domsavsigelsen negativt,” anføres det fra domfeltes side.

Videre hevdes det at det er flere eksempler på adferd som har vært vektlagt i domfeltes disfavør ved domfellelsen, og som kan sees i sammenheng med hans diagnose og følgene av denne.

“Det er på det rene at domfelte har tilført de medtiltalte betydelige midler knyttet til aksjehandel. Domfeltes forklaring om at dette skjedde som lån og uten at han hadde eierskap til aksjene, ble ikke funnet troverdig av domstolen. Videre fant tingretten og lagmannsrettens flertall at domfeltes mangel på skriftlighet bygget opp under at det var han som faktisk eide aksjene. De ovennevnte forhold omhandler adferd eller karakteristika som er typisk for en person som har en bipolar lidelse. Dette medfører at lidelsen er en mulig forklaring på domfeltes adferd, og er en forklaring som er et alternativ til eierskap,” anføres det.

Lidelsen er en mulig forklaring på domfeltes adferd.
Fra domfeltes argumentasjon overfor kommisjonen

Videre hevdes det at domfeltes evne til å ta avgjørelser var sterkt påvirket av at han var i manisk tilstand.

“Mani/hypomani karakteriseres med meget høyt energinivå (og stemningsnivå) og kan vare i uker eller måneder. Det er beskrevet at mani kan vare flere år spesielt hvis den er utløst av medikamenter slik den er i domfeltes tilfelle. Mennesker i manisk tilstand kan bruke penger som en ikke eier for å kjøpe dyre ting. Personer i mani føler seg uovervinnelige, og dette er nettopp domfeltes tilfelle: Når han har sett at kursen til Acta-aksjer faller, måtte han redde situasjonen uten å tenke igjennom hva han egentlig gjorde. Han satte i gang et prosjekt som vanskelig lar seg gjennomføre, og hans maniske tilstand lot ham fremtre som en helt, uten at personer rundt ham, inkludert ham selv, tenkte at høy energi og lite søvnbehov er tegn på mani,” heter det.

Personer i mani føler seg uovervinnelige og dette er nettopp domfeltes tilfelle: Når han har sett at kursen til Acta-aksjer faller, måtte han redde situasjonen uten å tenke gjennom hva han egentlig gjorde.
Fra domfeltes argumentasjon overfor kommisjonen

“Diagnosen er mangelfullt dokumentert”

Påtalemyndighetene har imidlertid et helt annet syn på saken.

“Påtalemyndigheten mener diagnosen er mangelfullt dokumentert, og det er flere forhold som gjør anført diagnose og i hvert fall at en slik diagnose skal ha påvirket domfelte i gjerningsperioden, lite sannsynlig,” anfører påtalemyndighetene.

“Domfeltes anførsel synes å bygge på den forutsetning at han ble dømt på bakgrunn av sin egen forklaring, en forklaring retten ville ha oppfattet annerledes om hans anførte psykiske lidelse var kjent. Domfelte ble imidlertid dømt av lagmannsretten etter en åtte måneders bevisførsel som omfattet en enorm mengde dokumentasjon, lydopptak, teledata, omfattende vitneforklaringer samt de øvrige medtiltaltes forklaringer. Utfra disse bevis la lagmannsretten, som tingretten, til grunn et annet faktum enn det domfelte krevde seg trodd på. Disse bevis endrer ikke karakter selv om man legger til grunn at domfelte hadde en bipolar diagnose. En psykisk lidelse vil ikke ha innvirkning på et dokumentert eierskap.”

En psykisk lidelse vil ikke ha innvirkning på et dokumentert eierskap”.
Fra påtalemyndighetenes argumentasjon overfor kommisjonen

Videre påpeker påtalemyndigheten at domfelte hadde et omfattende og meget aktivt forsvar gjennom hele saksforløpet, at han ble bistått av to forsvarere og flere andre betalte medhjelpere gjennom begge rettsprosesser, og at “saken representerte en fulltidsbeskjeftigelse for mange advokater i flere år”.

“Ikke på noe tidspunkt har det vært anført fra forsvarets side at det forelå slike forhold knyttet til domfelte i gjerningsperioden. Snarere tvert om. Domfeltes forretningsteft, intelligens, store omtanke og raushet for andre og ikke minst hans rasjonale er forhold uthevet og poengtert av forsvaret og domfelte gjennom hele saksforløpet. Utover en periode som av domfelte og nærstående omtales som ‘utbrenthet’ på tidlig 2000-tall, forut for gjerningsperioden, var psykisk ustabilitet ikke et tema før etter politiaksjonen i 2008 og konsekvensen det å bli uskyldig anklaget hadde hatt for domfelte, faktisk som psykisk.”

Det er ingen tvil om at domfelte har opplevd en betydelig belastende endring i sitt liv etter politiaksjonen i juni 2008. Dette er imidlertid konsekvensen av hans egne kriminelle handlinger.
Fra påtalemyndighetenes argumentasjon overfor kommisjonen

Påtalemyndighetene anfører også at grunnlaget for anført diagnose er sprikende.

“Samtlige medisinske uttalelser er fremkommet flere år etter politiaksjonen i 2008, og først i forbindelse med at domfelte var innkalt til soning av fengselsstraffen i 2016. Det er ingen tvil om at domfelte har opplevd en betydelig belastende endring i sitt liv etter politiaksjonen i juni 2008. Dette er imidlertid konsekvensen av hans egne kriminelle handlinger. Det er ikke unormalt at en slik endring avstedkommer sterke reaksjoner og kan være en reell psykisk belastning. Med ett unntak har komparentopplysningene det er henvist til i legeuttalelsene vært gitt av personer som har vært involvert i straffesaken. Deres forklaringer gav ikke på noe tidspunkt grunnlag for nærmere utredning av domfeltes psykiske tilstand i gjerningsperioden. Dog understrekes at domfeltes tilstand etter politiaksjonen i juni 2008 ble omtalt. Bekymringen for domfeltes psykiske helse må således være kommet i ettertid.”

“Tatt i løgn gjentatte ganger”

Videre påpeker påtalemyndigheten – fortsatt ifølge redegjørelsen i kommisjonens avgjørelse – at retten har lagt til grunn et helt annet faktum enn det domfelte har forklart seg om. Dette til tross for at domfelte gav en omfattende forklaring om hvordan hans personlighet angivelig skulle begrunne de talløse “arrangementer” mellom ham og de øvrige domfelte – og at han er “tatt i løgn gjentatte ganger”.

“Retten har etter påtalemyndighetens syn allerede vurdert de personlige forhold hos domfelte en eventuell bipolar lidelse skulle gi grunnlag for. Relevansen av en slik ny omstendighet er således uvesentlig. En bipolar lidelse endrer ikke karakteren eller de lovmessige konsekvenser av etablering og gjennomføring av skjulte stråmannsarrangementer som forutsetter involvering av minst to parter. Retten har funnet bevist at det er inngått stråmannsavtaler mellom domfelte og øvrige domfelte basert på forskjelligartede konkrete bevis. Disse bevisene endrer ikke karakter selv om man legger til grunn en bipolar diagnose hos domfelte på gjerningstiden.”

En bipolar lidelse endrer ikke karakteren eller de lovmessige konsekvenser av etablering og gjennomføring av skjulte stråmannsarrangementer som forutsetter involvering av minst to parter.
Fra påtalemyndighetenes argumentasjon overfor kommisjonen

Avslutningsvis anfører påtalemyndighetene følgende:

“Det hefter stor tvil om riktigheten av at domfelte hadde en bipolar lidelse i gjerningsperioden, men dette er ikke avgjørende. Selv om man legger til grunn tilstedeværelsen av en slik lidelse, utgjør ikke dette en omstendighet egnet til å rokke ved sakens utfall.”

– Ikke rimelig mulighet for frifinnelse

Kommisjonen påpeker at det fra domfeltes side er anført at han i maniske faser har vært ute av stand til å vurdere konsekvensene av sine handlinger, og videre at han vil være å anse som strafferettslig utilregnelig for lovbrudd som er begått av ham i manisk tilstand.

“Alternativt anføres det at diagnosen må få betydning for bevisvurderingen knyttet til hvorvidt domfelte må anses som reell eier av aksjene i de meddomfeltes navn, dvs. at hans bipolare diagnose må anses som en alternativ forklaring til eierskap,” skriver kommisjonen.

Enstemmig avgjørelse: Gjenopptakelseskommisjonen har nå konkludert med at vilkårene for gjenåpning ikke er oppfylt. Kommisjonens leder, tidligere Elden-partner Siv Hallgren (t.h.) deltok ikke i behandlingen,  men den ble ledet av nestleder Sven Ole Fagernæs (ikke på bildet). Fra venstre: Dag Jodaa, Elin Ramleth Østli, Timothy John Brennen og Arne Gunnar Aas. Bildet er tatt i en annen sammenheng. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Til spørsmålet om domfelte var psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig anfører kommisjonen følgende:

“Kommisjonen finner etter en samlet vurdering at det nye materialet ikke innebærer en rimelig mulighet for at domfelte ville blitt frifunnet dersom diagnosen var kjent for den dømmende rett”.

Kommisjonen finner etter en samlet vurdering at det nye materialet ikke innebærer en rimelig mulighet for at domfelte ville blitt frifunnet dersom diagnosen var kjent for den dømmende rett.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Videre skriver kommisjonen følgende:

“Kommisjonen vil bemerke at diagnosen bipolar lidelse ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for gjenåpning av en straffesak. Kommisjonen legger generelt til grunn at en bipolar lidelse i visse tilfeller kan føre til en psykotisk tilstand. Kommisjonen finner imidlertid ikke at det i denne saken foreligger holdepunkter for å anse domfelte for å ha vært psykotisk på tidspunktene for de straffbare handlingene.”

“Utelukker at ‘arrangementet’ kan være tilfeldig”

Når det gjelder spørsmålet om straffenedsettelse, skriver kommisjonen følgende:

“Det er kommisjonens oppfatning at den påståtte funksjonssvikten hos domfelte anses å være så liten at det ikke foreligger en rimelig mulighet for at det påberopte kan gi grunnlag for en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge etter bestemmelsen.”

Det er kommisjonens oppfatning at den påståtte funksjonssvikten hos domfelte anses å være så liten at det ikke foreligger en rimelig mulighet for at det påberopte kan gi grunnlag for en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge etter bestemmelsen.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen kjøper heller ikke domfeltes argumenter knyttet til den bipolare diagnosen som alternativ forklaring til eierskap.

“Det ble ført 93 vitner for lagmannsretten, og det ble dokumentert fra flere faktiske utdrag. Slik kommisjonen vurderer det, ville ikke de opplysninger som nå foreligger om domfeltes psykiske helse medført at retten la et annet faktum til grunn når det gjelder hvem som må anses som eier av aksjene. Kommisjonen er videre ikke enig i at den diagnosen som er anført alene kan begrunne karaktertrekk som ukritisk og uansvarlig adferd, manglende skriftlighet og formløshet, når det samtidig påvises et så tydelig mønster i handlemåte at det utelukker at ‘arrangementet’ kan være tilfeldig.”